Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten-mellomstor hund til allsidig bruk


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte å drømme meg vekk litt/planlegge for fremtiden og trenger litt innspill på en eventuell rase. Akkurat nå har jeg en stor blandingshund av bruksraser som er stressa og utagerende mot det meste - jeg ønsker meg noe motsatt.

- Liten - mellomstor hund. Hvis liten så likevel robust. Mellomstor(her er jo definisjonsspørsmål) som ikke overskrider 25kg ca
- Sosial med alt og alle. Ikke kjente aggresjonsproblemer mot noen
- Pelsstell er uviktig, men hvis hunden krever mye pelsstell så gjerne en rase som kan holdes med "bruksklipp"
- Allsidig: skal "brukes" til turgåing, være med på alt mulig i hverdagen, og alle hundesporter på hobbynivå.
- Gjerne noe førerorientert og lettlært
- Ikke jaktinstinkt på alt mulig, men tror jeg kunne hatt retriever eller spaniel sitt jakt
- Lite stress og lyd

Har jeg glemt noen kriterier?

Foreløpig varierer hva jeg ønsker meg med dagshumør: fra mellompuddel og italiensk mynde, til jaktgolden og springer spaniel. Tror jeg kunne hatt begge deler, men har likevel ingen ambisjoner om å komme langt i noen sporter.

Setter pris på tilbakemeldinger og spørsmål!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Shlush skrev:

Signerer ?

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne....Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Zappa skrev:

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne...Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yoloomg skrev:

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov.

I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen.

De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene.

Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året.

Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt.

Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling.

 

Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres:)

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8.8.2018 at 8:06 AM, yoloomg skrev:

Takk for utfyllende svar @Zappa!

Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen :P 

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, giggi skrev:

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Skal gjøre det :) 

1 time siden, Tonje skrev:

Nå kjenner jeg ikke til rasen så dette blir bare et tips du kan sjekke ut, men kunne chodsky pes ha passet? 

Skal sjekke ut den også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...