Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten-mellomstor hund til allsidig bruk


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte å drømme meg vekk litt/planlegge for fremtiden og trenger litt innspill på en eventuell rase. Akkurat nå har jeg en stor blandingshund av bruksraser som er stressa og utagerende mot det meste - jeg ønsker meg noe motsatt.

- Liten - mellomstor hund. Hvis liten så likevel robust. Mellomstor(her er jo definisjonsspørsmål) som ikke overskrider 25kg ca
- Sosial med alt og alle. Ikke kjente aggresjonsproblemer mot noen
- Pelsstell er uviktig, men hvis hunden krever mye pelsstell så gjerne en rase som kan holdes med "bruksklipp"
- Allsidig: skal "brukes" til turgåing, være med på alt mulig i hverdagen, og alle hundesporter på hobbynivå.
- Gjerne noe førerorientert og lettlært
- Ikke jaktinstinkt på alt mulig, men tror jeg kunne hatt retriever eller spaniel sitt jakt
- Lite stress og lyd

Har jeg glemt noen kriterier?

Foreløpig varierer hva jeg ønsker meg med dagshumør: fra mellompuddel og italiensk mynde, til jaktgolden og springer spaniel. Tror jeg kunne hatt begge deler, men har likevel ingen ambisjoner om å komme langt i noen sporter.

Setter pris på tilbakemeldinger og spørsmål!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Shlush skrev:

Signerer ?

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne....Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Zappa skrev:

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne...Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yoloomg skrev:

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov.

I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen.

De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene.

Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året.

Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt.

Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling.

 

Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres:)

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8.8.2018 at 8:06 AM, yoloomg skrev:

Takk for utfyllende svar @Zappa!

Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen :P 

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, giggi skrev:

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Skal gjøre det :) 

1 time siden, Tonje skrev:

Nå kjenner jeg ikke til rasen så dette blir bare et tips du kan sjekke ut, men kunne chodsky pes ha passet? 

Skal sjekke ut den også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...