Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten-mellomstor hund til allsidig bruk


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte å drømme meg vekk litt/planlegge for fremtiden og trenger litt innspill på en eventuell rase. Akkurat nå har jeg en stor blandingshund av bruksraser som er stressa og utagerende mot det meste - jeg ønsker meg noe motsatt.

- Liten - mellomstor hund. Hvis liten så likevel robust. Mellomstor(her er jo definisjonsspørsmål) som ikke overskrider 25kg ca
- Sosial med alt og alle. Ikke kjente aggresjonsproblemer mot noen
- Pelsstell er uviktig, men hvis hunden krever mye pelsstell så gjerne en rase som kan holdes med "bruksklipp"
- Allsidig: skal "brukes" til turgåing, være med på alt mulig i hverdagen, og alle hundesporter på hobbynivå.
- Gjerne noe førerorientert og lettlært
- Ikke jaktinstinkt på alt mulig, men tror jeg kunne hatt retriever eller spaniel sitt jakt
- Lite stress og lyd

Har jeg glemt noen kriterier?

Foreløpig varierer hva jeg ønsker meg med dagshumør: fra mellompuddel og italiensk mynde, til jaktgolden og springer spaniel. Tror jeg kunne hatt begge deler, men har likevel ingen ambisjoner om å komme langt i noen sporter.

Setter pris på tilbakemeldinger og spørsmål!

Skrevet

Ei labradortispe som ikke er fra de tyngste linjene er ikke så langt fra max str du ønsker. Og sjekker av alle punktene på lista di ;)

Skrevet
11 timer siden, Shlush skrev:

Signerer ?

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne....Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Skrevet
3 timer siden, Zappa skrev:

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne...Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør :P, men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Skrevet
Akkurat nå, yoloomg skrev:

Takk for forslag :)

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov.

I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen.

De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene.

Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året.

Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt.

Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling.

 

Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres:)

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Takk for utfyllende svar @Zappa!

Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen :P 

  • Like 1
Skrevet
På 8.8.2018 at 8:06 AM, yoloomg skrev:

Takk for utfyllende svar @Zappa!

Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen :P 

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Skrevet
5 timer siden, giggi skrev:

Jeg tenkte også på springer når jeg leste hovedinnlegget, og anbefaler å sjekke ut rasen på tross av dårlig første inntrykk:ahappy:

Skal gjøre det :) 

1 time siden, Tonje skrev:

Nå kjenner jeg ikke til rasen så dette blir bare et tips du kan sjekke ut, men kunne chodsky pes ha passet? 

Skal sjekke ut den også!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...