Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hevelse etter flåttbitt


Recommended Posts

I går kveld fant jeg en flått høyt oppe på valpens forlabb. Under flåtten var det blitt et svært hovent område, nesten som en kul som lå «oppå» resten av beinet med ca 3 cm diameter. 

Jeg ringte veterinæren i går kveld, som sa at det var vanlig med en hevelse etter flåttbitt, men at denne hørtes noe stor ut, så vi har time i dag tidlig. Men dersom den skulle minske i løpet av natta kunne jeg avbestille.

Dette har den gjort og den er nå rundt 2 cm i diameter. Valpen har helt fin allmenntilstand. Hun er forøvrig snart 14 uker gammel.

Hva tenker dere? Bør jeg dra på timen for sikkerhets skyld, eller kan jeg med trygghet avbestille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tonje skrev:

Jeg hadde nok ikke brydd meg om å besøke veterinæren hvis hevelsen har gått ned, men det må du kjenne litt på selv :) Stort sett så går det jo helt fint med flåttbitt.

Ja, er liksom litt vanskelig dette! Vil jo ikke være helt hysterisk, men er jo bedre å være på den sikre siden. Men har du erfaring med at de får hevelser av flått? Hun har ikke fått dette tidligere når vi har plukket av henne flått, men de har til gjengjeld vært mindre enn denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må nesten vurdere selv om du vil til veterinæren da, om hevelsen har gått ned. Jeg tror nok jeg hadde dratt om min hund hadde fått slik hevelse som valp, men han er min første hund, og jeg var litt "hysterisk" (altså, ikke ment som kritikk mot noen, bare at jeg selv føler at jeg var litt hysterisk selv som fersk hundeeier). Min fikk en flått nå i sommer, det var en stor hevelse (jeg har ikke opplevd slik hevelse på tidligere flåttbitt), og jeg ringte faktisk veterinær ang. det. De sa jeg skulle se an hevelsen, den gikk ned, og jeg klemte ut litt puss og skylte det litt, og det gikk fint :)

Endret av Annegru
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sunnivamb skrev:

Ja, er liksom litt vanskelig dette! Vil jo ikke være helt hysterisk, men er jo bedre å være på den sikre siden. Men har du erfaring med at de får hevelser av flått? Hun har ikke fått dette tidligere når vi har plukket av henne flått, men de har til gjengjeld vært mindre enn denne.

Ikke store hevelser, men jeg tror ikke det er helt uvanlig at noen hunder reagerer sterkere på bittet og hovner opp. Om hevelsen er på vei ned så er jo det et godt tegn tenker jeg. Om valpen hadde virket i dårlig form hadde jeg så klart dratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok fint! Hvis det er tett på "leggbeinet" er det sikkert derfor det har hovnet opp litt mer enn vanlig. Det gjør det jo på oss folk også. Hunden til en venninne fikk plukket av en fra snutetippen her om dagen, hovnet også opp en god del og det kom litt puss. De var innom dyrlegen, men siden hevelsen var på vei ned og pusset hadde tørka ut så fikk de beskjed om at det var null stress. Viktig å minne seg selv på at når man tar flåtten raskt så er sjansen virkelig helt minimal for sykdom (selv om jeg har angst for det sjæl, også!). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...