Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Bichon Havanais?


Recommended Posts

Skrevet

I min leting etter raser som minner om tibetansk terrier men er mindre i størrelse er det flere som har nevnt Havanese. Noen som har erfaringer med de som kan fortelle litt? 

Skrevet

Jeg ser etter en hund med vennlig og mildt gemytt, som likevel har egne meninger og tenker selv, som har humor. Jeg ønsker en hund som går overens med andre hunder og gjerne er vennlig mot folk, men ikke labrador-må-hilse-på-alle-vennlige. Selv om jeg nå går ned i størrelse vil jeg fortsatt ha en hund som liker å få være hund, delta på treninger, bruke nesa, herje tulling i gjørmedammer eller bare løpe og snuse i skogen. Jeg vil ha en hund som kan gå løs i skogen uten å stikke av på jakt, som gjerne holder seg i nærheten nok til å følge med på hvor jeg er. God avknapp inne er fint, den vil få bra med turer og mentalt stimuli ute.

Det er fortsatt tibetansk terrier som er hjerterasen min, men det ser ut til å bli nødvendig at min neste hund er mindre i størrelse. Jeg elsker gemyttet, at de er så fulle av fart ute og rolige inne, at de er så myke og hengivne, at om jeg sier "sitt" kan jeg like gjerne få et blikk som sier "seriøst, på dette våte gresset?" som at jeg får en hund som sitter pent (med mindre jeg har pølsebiter, da er det sitt uansett).

Skrevet

Det er verdt.å vite at havanaisen sliter med separasjonsangst. Vi vurderte rasen selv, men det ble en dealbreaker for oss. Mitt inntrykk er at rasen har økt i popularitet, og det er flere useriøse oppdrettere. Jeg kjenner flere, og et par av dem er veldig usikre både til folk og hunder. Men de skal ikke være verken reserverte eller nervøse. Noen av de andre jeg kjenner er kjempeglad i folk og veldig omgjengelige og glade hunder

Skrevet

De er ekstremt knyttet til eierene sine og fortjener derfor å ikke være etterlatt mye alene, men det er jo selskapshundene generelt, så tror ikke sep.angst er noe mindre utbredt på liknende raser. 

De har generelt ikke mye jaktinstinkt til hund å være (selvsagt fortsatt et rovdyr), de har generelt kort radius på tur, er lettrente (og med egne meninger uten å være noe heftig på noen måte). Mitt inntrykk er at den såkalte knappen deres har en hovedinnstilling den er på og den er "av", så sikkert litt variert fra forskjellige linjer, men jeg tror det nesten er viktigere med akkurat denne rasen å jobbe med at de skal ha en "påknapp" også fra de er små om det er noe man jo ønsker. 

Skrevet

Jeg har en Tibetansk Terrier på ett år. Er enig at det er en nydelig rase og ikke minst morsom. Jeg var også redd for at den skulle bli større enn det jeg i utgangspunktet ønsket meg, så vi valgte tispe. Hun er nå omtrent fullvokst og veier nærmere 12 kg, synes ikke hun er så stor, klarer fint å løfte henne dersom det er nødvendig og hun er lett å ha med seg. Hun er langbeint i forhold til f.eks havanaise og malteser og er derfor super å ha med ut i terrenget og tåler mye aktivitet samtidig som hun elsker å late seg inne. Egentlig en veldig "lett" rase som ikke krever så mye, lettlært er hun også.

Skrevet
51 minutter siden, Ella1 skrev:

Jeg har en Tibetansk Terrier på ett år. Er enig at det er en nydelig rase og ikke minst morsom. Jeg var også redd for at den skulle bli større enn det jeg i utgangspunktet ønsket meg, så vi valgte tispe. Hun er nå omtrent fullvokst og veier nærmere 12 kg, synes ikke hun er så stor, klarer fint å løfte henne dersom det er nødvendig og hun er lett å ha med seg. Hun er langbeint i forhold til f.eks havanaise og malteser og er derfor super å ha med ut i terrenget og tåler mye aktivitet samtidig som hun elsker å late seg inne. Egentlig en veldig "lett" rase som ikke krever så mye, lettlært er hun også.

Det er jo egentlig TT jeg vil ha, så jeg har ikke utelukket å prøve å finne en av de mer småvokste av rasen. Jeg hadde en hannhund som ble omplassert da han var to år (samlivsbrudd), han var ikke mer enn ca 14 kg men nesten 48 cm lang/høy. Elsker rasen!

Det som gjør at jeg vurderer en mindre rase neste gang er jo generelt plass, en hund på 5-6 kg vil gjøre en del ting enklere. Jeg kan f.eks. ta den med ombord på fly, det vil gjøre at jeg enklere kan reise mellom Østlandet der jeg bor og Vestlandet der familie bor.

Skrevet

De fleste havanaishanner jeg vet om er over den grensa der, og enkelte er nesten på samme str som TT. Min var ikke en stor hann, men veide 6,5 som idealvekt. Så om det med fly etc er grunnen til å velge havanais isteden, hadde jeg hvertfall gått for tispe eller omplasseringshund. 

Skrevet

Grensa er vel 8 kg med bæreveske? Men selvsagt, blir de for store til å ha det komfortabelt i buret så går det jo ikke uansett.

Skrevet
Just now, Pixie said:

Grensa er vel 8 kg med bæreveske? Men selvsagt, blir de for store til å ha det komfortabelt i buret så går det jo ikke uansett.

Ser som sagt veldig mange store hanner, som da er over det også med bag. Med mindre man er veldig nøye med at slekta er av normal/mindre str, da er det jo større sannsynlighet for en hann man kan ha med i kabinen. 

Skrevet

Takk for hjelpen, har null erfaring med så små hunder:lol: Noe under 5-6 kg tror jeg blir for smått...

Andre røytefrie små raser dere kan komme på som kan være aktuelle?

Skrevet

Har du ordentlig sjekket de andre bichon-rasene? Er jo en del av de, og er mulig at frise eller løwchen er litt mer lik TT i gemyttene enn havanais. Ellers er jeg veldig glad i pudlene, jeg, da, ofte mye energi og lekelyst.

Men om TT er hjerterasen, anbefaler jeg deg jo egentlig absolutt å satse på denne. Så store blir de jo ikke akkurat, og man kan da finne alternative måter å komme seg til andre steder i landet på de få gangene i året (etc, vet jo ikke hvor ofte du reiser) det er aktuelt, evt ordne pass til de gangene? ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...