Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi har ei lita blandingstispe på 2 år, som alltid har hatt problemer med å være alene hjemme. Vi har prøvd å trene dette inn fra starten av, men hun har alltid reagert med hyling, gnaging på sko, skraping på dører. Vår kanskje litt "dumme" lettvinte løsning har vært at hun har vært i bilen ila arbeidstiden, da hun syns dette er helt greit, legger seg ned og sover. 

Vi tenker å få jobbet med dette problemet nå i sommer når vi begge har fri, og tok da kontakt med et treningssenter for hunder for å få rådgivning. Sendte en lang mail og forklarte situasjonen, og snakket med dem på telefonen nå i dag. Hun jeg snakket med var ganske streng, noe som er greit,vi har sikkert gjort en del feil, men hun sa til meg at dette problemet får vi nok ikke gjort noe med, og at den beste løsningen for hundens del er å omplassere henne til et nytt hjem.

Jeg ble helt knust, elsker denne hunden, og vil så gjerne få dette til uten omplassering - men dersom det er det beste for henne,så. Huff.

Er det noen som har tips,råd,meninger??

Skrevet

Jeg har aldri hatt hund med seperasjonsangst, men det er en ganske vanskelig ting å trene bort siden problemet oppstår når vi ikke er der. Jeg ville ha begynt helt fra starten med alenetrening. Brud kamera så dere ser hvordan hun har det når dere er borte for eksempel dog monitor. Start med å gå ut bare noen minutter først. Gå en lang tur først så hun er sliten. Gå rolig fra, ikke lag noe nummer og vær rolig når dere kommer inn igjen. Lat som ingenting har skjedd. Gi henne en kong eller tyggebein og gå tilbake før hun blir urolig. Det kan være greit å tenke på at hun er rolig når dere kommer tilbake, men hvis hun blir hysterisk må dere avbryte. Det er ikke sikkert det lar seg fikse, men om det ikke går, kan dere ikke bare fortsette å ha henne med i bilen? 

Skrevet

Det kan være ganske mye jobb og ikke sikkert at dere greier å lære hunden å være alene når den er blitt såppas voksen. Hvis dere ikke har mulighet til å fortsette å ha hunden i bilen så kan det være at hun har rett i at hunden må omplasseres, men dere kan jo prøve.

Jeg vil anbefale deg å søke på "alenetrening" på forumet her. Det er mange tråder om temaet, og du vil få mange gode tips om hvordan dere kan gå fram helt fra starten. For det bør dere, starte helt fra scratch som om hun var en 8 uker gammel valp. Det kan også ta lang tid, så dere bør se på rådene og anbefalingene om hva dere kan og bør gjøre i en overgangsperiode når dere begynner på jobb igjen etter ferien. Fordi stresset og usikkerheten med å være alene har satt seg så kan dere regne med at det tar lengre tid enn med en valp.

Lykke til!

Skrevet

Vi skal absolutt forsøke å starte helt på nytt igjen. Vi har forsøkt det meste dere nevner, med lange turer, kong, annet snop hun liker, begynt med å bare låse døra og så gå inn igjen. Dette gjorde vi helt fra starten, så ingen bedring selv om vi holdt på hver dag over tid. Hun har alltid vært veldig "avhengig" av oss, følger etter overalt i leiligheten alltid og lignende. 

Håpet det var litt bedre utsikter til at vi faktisk kan få dette til - har absolutt ikke lyst til å miste henne.

Vi får diskutere muligheten til å fortsette å ha henne i bilen - er det et akseptabelt alternativ for hennes del? Er det greit at hun er i bilen hver arbeidsdag? Hun får selvfølgelig luftetur og vann ca hver andre time.

Skrevet

Vi har brukt kamera for å se hva hun gjør når vi står utenfor huset i 30 sekunder, og det begynner med piping og går over til hyling rimelig fort. Hun jeg snakket med i dag mente at vi da skulle gå rett inn, gi streng og tydelig beskjed om at det ikke var lov, og så gå ut igjen.

Skrevet

Det går an å trene på, men kan som de over her sier, være vanskelig. Først og fremst vil jeg si det hørtes ut som en litt rar ting å si av hun dere kontaktet? Hunden har det jo greit når hun er med i bilen, og at hun får det bedre hvis hun blir omplassert er ikke sikkert. Jeg ville prøvd å kontakte noen andre, kanskje dere faktisk får hjelp der. 

Noen hunder er mer avhengige av menneskene sine enn andre. Da kan det være skikkelig vanskelig å lære hunden å være hjemme alene, selv om man begynner når den er valp og gjør alt riktig. 

Å være i bilen er ikke verre for hunden enn å være hjemme, så fremt den har nok plass og det ikke blir for varmt eller kaldt. Ettersom hun får en luftetur annenhver time tror jeg nesten hun har det bedre enn andre hunder, som er alene og ikke får luftet seg i løpet av en hel arbeidsdag! 

At hun dere kontaktet sier dere skal kjefte på hunden når hun blir redd (det er jo det piping og hyling betyr) tar jeg som et dårlig tegn. Hvis du er redd og noen kjefter på deg, blir du jo ikke mindre redd? Hvis dere vil trene på det, ta kontakt med noen andre, som trener uten bruk av straff. Tilbudet kommer an på hvor dere bor, alle har ikke et bra tilbud i nærheten, dessverre. Ellers er det bøker som tar opp denne problemstillingen, og tråder her på forumet hvor det er temaet. Ikke bekymre deg for at hunden har det fælt i bilen, da ville dere nok merket det. 

Lykke til!

 

  • Like 4
Skrevet
Just now, ElliePellie said:

Vi har brukt kamera for å se hva hun gjør når vi står utenfor huset i 30 sekunder, og det begynner med piping og går over til hyling rimelig fort. Hun jeg snakket med i dag mente at vi da skulle gå rett inn, gi streng og tydelig beskjed om at det ikke var lov, og så gå ut igjen.

Det synes jeg hørtes ut som en veldig dårlig idé. Hunden får jo ikke noe mindre angst av å bli snakka strengt til.

30 sekunder kan faktisk være for mye helt i begynnelsen, ihvertfall når hunden allerede har separasjonsangst. Da jeg alenetrente min begynte jeg med å gå ut, lukke døra og så gå rett inn igjen. Så økte jeg til ett sekund, så to, og sånn gikk det sakte men sikkert fremover. Men jeg var aldri så lenge borte at hunden ble urolig, da har man gått for fort frem. Det skal ikke oppleves ubehagelig å være alene, så man må alltid ta det i hundens tempo.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Quack said:

Det går an å trene på, men kan som de over her sier, være vanskelig. Først og fremst vil jeg si det hørtes ut som en litt rar ting å si av hun dere kontaktet? Hunden har det jo greit når hun er med i bilen, og at hun får det bedre hvis hun blir omplassert er ikke sikkert. Jeg ville prøvd å kontakte noen andre, kanskje dere faktisk får hjelp der. 

Noen hunder er mer avhengige av menneskene sine enn andre. Da kan det være skikkelig vanskelig å lære hunden å være hjemme alene, selv om man begynner når den er valp og gjør alt riktig. 

Å være i bilen er ikke verre for hunden enn å være hjemme, så fremt den har nok plass og det ikke blir for varmt eller kaldt. Ettersom hun får en luftetur annenhver time tror jeg nesten hun har det bedre enn andre hunder, som er alene og ikke får luftet seg i løpet av en hel arbeidsdag! 

At hun dere kontaktet sier dere skal kjefte på hunden når hun blir redd (det er jo det piping og hyling betyr) tar jeg som et dårlig tegn. Hvis du er redd og noen kjefter på deg, blir du jo ikke mindre redd? Hvis dere vil trene på det, ta kontakt med noen andre, som trener uten bruk av straff. Tilbudet kommer an på hvor dere bor, alle har ikke et bra tilbud i nærheten, dessverre. Ellers er det bøker som tar opp denne problemstillingen, og tråder her på forumet hvor det er temaet. Ikke bekymre deg for at hunden har det fælt i bilen, da ville dere nok merket det. 

Lykke til!

 

Tusen takk for et langt og fint svar - jeg fikk helt tårer i øynene her, ønsker absolutt ikke å omplassere hunden!

Nå er vi såpass heldige at jeg skal ut i permisjon neste uke, og fra da vil en av oss alltid være hjemme det neste året (det kommer en liten baby). 

Tenker at det må jo være gull å bruke tiden til å trene på dette på en god og riktig måte, med mål om å få det til!

Vi ringte faktisk det samme senteret da vi fikk hynden, for å få råd til nettopp alenetrening - og hun sa det samme da. Kjeft på hunden når dere hører at hun piper/hyler. Vi har aldri gjort dette, da det strider mot min fornuft og tanker rundt hundetrening.

Vi startet med å bare ta på jakkene og klirre med nøklene, og gikk ikke videre derfra før hun ikke reagerte på at vi gjorde oss klar til å gå. Det lengste vi har kommet var vel at jeg kunne gå kjapt med søpla uten at hun pep - men det positive her er at dette nå går fint! Det hun reagerer på nå, er når ytterdøren låses. Da går det ca 10 sekunder før hun er i gang. Har tatt tiden med stoppeklokke og brukt kamera.

Skal se om det fins andre her i nærheten som kommer med gode skussmål, som kanskje kan hjelpe oss.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Det synes jeg hørtes ut som en veldig dårlig idé. Hunden får jo ikke noe mindre angst av å bli snakka strengt til.

30 sekunder kan faktisk være for mye helt i begynnelsen, ihvertfall når hunden allerede har separasjonsangst. Da jeg alenetrente min begynte jeg med å gå ut, lukke døra og så gå rett inn igjen. Så økte jeg til ett sekund, så to, og sånn gikk det sakte men sikkert fremover. Men jeg var aldri så lenge borte at hunden ble urolig, da har man gått for fort frem. Det skal ikke oppleves ubehagelig å være alene, så man må alltid ta det i hundens tempo.

Det er akkurat det du beskriver her vi har gjort, og har nå stagnert på ca 10 sekunder utenfor døra.

Problemet er å komme videre! Vi har vurdert å låne en voksen hund som er vant til å være alene, og se om det kan hjelpe henne over kneika.

Vi leier, og hun vi leide av tidligere hadde en liten hund som vår hun elsket. De koste seg sammen ute i inngjerdet hage hver dag det var sol, og da kunne hun være uten oss i synsfeltet i et par timer. Vi hadde døra vår åpen, så hun kom inn innimellom for å sjekke at vi var der inne, og så stakk hun ut igjen. Med dette i bakhodet tenker jeg at hun kanslke hadde hatt godt av en voksen venn?

Skrevet
Just now, ElliePellie said:

Det er akkurat det du beskriver her vi har gjort, og har nå stagnert på ca 10 sekunder utenfor døra.

Problemet er å komme videre! 

Da jeg stagnerte med min gikk jeg noen skritt tilbake, og trente på tid hun taklet, før jeg forsiktig begynte å øke igjen. Men det er klart, vi var jo kommet betydelig lengre enn dette. 10 sekunder gir ikke veldig mye feilmargin, så jeg forstår godt at det er vanskelig.

Skrevet
45 minutter siden, ElliePellie skrev:

Tusen takk for et langt og fint svar - jeg fikk helt tårer i øynene her, ønsker absolutt ikke å omplassere hunden!

Nå er vi såpass heldige at jeg skal ut i permisjon neste uke, og fra da vil en av oss alltid være hjemme det neste året (det kommer en liten baby). 

Tenker at det må jo være gull å bruke tiden til å trene på dette på en god og riktig måte, med mål om å få det til!

Vi ringte faktisk det samme senteret da vi fikk hynden, for å få råd til nettopp alenetrening - og hun sa det samme da. Kjeft på hunden når dere hører at hun piper/hyler. Vi har aldri gjort dette, da det strider mot min fornuft og tanker rundt hundetrening.

Vi startet med å bare ta på jakkene og klirre med nøklene, og gikk ikke videre derfra før hun ikke reagerte på at vi gjorde oss klar til å gå. Det lengste vi har kommet var vel at jeg kunne gå kjapt med søpla uten at hun pep - men det positive her er at dette nå går fint! Det hun reagerer på nå, er når ytterdøren låses. Da går det ca 10 sekunder før hun er i gang. Har tatt tiden med stoppeklokke og brukt kamera.

Skal se om det fins andre her i nærheten som kommer med gode skussmål, som kanskje kan hjelpe oss.

Øv på å gå ut døren, lås opp igjen og gå inn, helt rolig og uten å stresse. Det er viktig at hun ikke dyttes over kanten og det blir ekkelt. Det er selvfølgelig vanskelig å unngå når det er så knappe marginer, men på 10 sekunder rekker du nok å låse opp og gå inn igjen. Om hun så aldri blir vant til å være alene hjemme, så går det bra at hun er i bilen. Med mye tålmodighet og trening går det nok til slutt :)

Skrevet (endret)

nå spørs det litt hva som er problemet og hvor ille er det?  Er hunden redd/panisk? Litt usikker? Eller er det mer sånn protest,  "jeg kunne tenkt meg og blitt med" lyd?

om det er førstnevnte,  vell,  det skader ikke å prøve,  men da hadde jeg nok ikke hatt så store forhåpninger om å få det til.  Hunder blir ikke sånn av at dere kanskje (eller kanskje ikke) har gjort noen småfeil i alenetreningen. Dette er en medfødt svakhet isåfall,  og derfor vanskelig/umulig å jobbe bort. En del hunder med separasjonsangst synes det er greit å være alene i bil. Virker ikke som de oppfatter det som en lik situasjon. 

Sistnevnte,  vell,  da hadde jeg gått en god tur,  gått inn med hunden,  latt den lande litt,  gi den noe å tygge på evt og gå ut. Her hadde jeg rett og slett bare tatt litt lyd og ventet ut det. Så lenge hunden ikke er redd altså. Og jeg hadde ikke løpt inn døra med en gang hunden blir stille,  men latt den få tid til å legge seg ned for å sove.  Det er den assosiasjonen jeg vil ha. Skulle det eskalere og bli for galt så ville jeg gått inn uten å gjøre noe nummer av det og så revurdere strategi. (dette ville jeg gjort en gang,  må jeg avbryte så ville jeg prøvd noe med stor sannsynlighet for at lykkes neste gang). 

Evt alternativ tilnærming,  gå mye ut og inn,  korte turer,  gi fullstendig f.  i at hun evt bråker(samme om dere går ut eller kommer inn) ,  ignorer hunden både når dere går ut og når dere kommer inn. Tenker det kan funke som desensivisering rett og slett. At hun blir vant til at dere løper ut og kommer tilbake snart. Ved bedring så øker dere lengden ute selvsagt, men i starten bare helt kort. Dog hadde jeg nok gått for litt mer enn 10 sek muligens. Tur i postkassen feks. Ut med søpla. Osv. Og her og,  gjerne når hunden er god og sliten og har fått litt tid etter tur til å roe seg ned. 

Edit: og sånn i verste fall,  kan ikke hunden bli med i bilen da om det funker? Ingen grunn til å omplassere ihvertfall,  om dere ikke selv vil. 

og annen hund kan fungere. Noen blir tryggere da, men ingen garanti. Situasjonen er nok litt annerledes og om hunden forlater dere i stua kontra om dere forlater hunden. Så den vet nok forskjell på det når den gikk ut i hagen med hundevennen sin. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Skrevet

Usj, sånt er så skrekkelig! Du sier at hun er veldig avhengig av dere og fotfølger dere rundt omkring, så start heller med et trinn 0: at hun ikke får fotfølge så mye, feks hun må ligge igjen på stua mens man går på do, eller går og henter et eller annet på kjøkkenet etc. Forsøke å bryte avhengigheten litt, og gjøre det veldig pent og forsiktig. Og så etterhvert begynne med den der å gå ut av huset i 15 sek etc. 

Skrevet

Det TonjeM sier over her er noe jeg tror på 110% Og det bør man faktisk tenke på fra dag EN med ny valp i huset - gå ut og inn av rom, steng dører (eller grinder, hvis man har) når det er naturlig (f.eks. om man skal på do), ikke rose/kose valpen hver gang den kommer løpende inn i et rom og "finner" deg og blir oppspilt av det, gå i postkassen som normalt (uten valp på slep), etc.

Og det å ha en annen hund (eller flere) har absolutt en effekt. Jeg har ikke alene-trent en eneste hund etter den første - de andre har bare tatt lærdom av de andre og akseptert at jeg går ifra dem i kortere og lengre perioder. Men de er da alltid sammen med en eller flere andre hunder, så de definerer det nok ikke som å være alene i det hele tatt.

Jeg har heller aldri noen større hilse-sesjoner når jeg kommer hjem fra jobb - hundene løper ut i hagen og tisser mens jeg går inn og henger fra meg ytterklær, setter på meg croc's, etc - før vi møtes når de er på vei inn igjen og først da får de litt kos..

Susanne

Skrevet

Absolutt enig i at dere må hindre henne i å fotfølge dere overalt. Lær henne å være litt mer selvstendig er bedre. Jeg har hatt hund med seperasjonsangst, men det var så ille at hun ramponerte huset og gjorde på seg av å være alene. Jeg var redd for å få en ny hund med denne angsten å trente mye på dette da min nye var valp. Dere starter jo bare med å starte veldig smått og så øke tiden gradvis. Tror det kan hjelpe en del med å ha litt mer avstand til henne. Når dere kommer inn fra et rom osv - tilbake til hunden - så overse henne. Ikke lag noe hurra av at dere kommer hjem/inn.

Når har dere avbrutt treningen? Altså på hvilket tidspunkt går dere inn igjen. Piper hun konstant eller er det et opprom hvor det er stille slik at dere kan gå inn uten å "belønne" hylingen hennes? Separasjonsangst kan være så vanskelig og man trenger mye tålmodighet. Nå får du jo mye tid til å trene på dette og det er bra!

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei det er alltid en mulighet å rette opp i slikt med mye jobb og trening ?. Jeg har akkurat brukt litt over 6 måneder på dette selv. 

Jeg tok over Boxer hunden etter min far nå for 2 år siden og da var han 4 år gammel. pappa som hadde hatt den i årene før gikk nesten aldri tur med han, lot han bite i alt av flasker og i møbler osv pluss at han alltid lot sitt humør gå utover han. Når da min skjære boxer gutt flyttet til meg skjønte jeg jo rimelig fort at her trengtes det mye trening men samtidig tok jeg han med over alt siden jeg syntes jo så synd på alt han hadde vært igjennom?. Dette ente opp at jeg ikke kunne dra noe sted nesten på grunn av fryktelig seprasjonsangst å her gikk det da i grining, bjeffing og rasering av leiligheten min så kom alti hjem til et stort kaos ?. 

Jeg forstod fort at han gjordet dette for å ta hevn på at jeg hadde dratt i fra han så etter mye lesing på nett og slik bestemte jeg meg for å melde meg og han på et lydighets kurs for å få tips og råd ?. I denne perioden kjøpte jeg også et sikkert stort bilbur som jeg måtte ha han inne i med remmer rundt igjen for at han ikke skulle komme seg ut ?. 

 

Men det som har fungert for meg og min boxer er å ta en ting om gangen, ta det i rolig tempo, gi en godbit før man drar og i førsten bare gå en runde runt huset og slik å vis hunden har oppført seg bra så gir du en godbit og masse ros?. Gjerne gå en lang tur og lek litt med hunden så den sliter seg ekstra ut før man skal bort?

Skrevet

Separasjonsangst kan ikke alltid trenes bort. Det over høres ut som en hund som rett og slett har manglet trening og oppdragelse, og det er uendelig mye lettere å jobbe med enn en genetisk svakhet. 6 måneder på å trene en voksen hund til å være alene synes jeg slett ikke er så ille.

Hunder har heller ikke så dype tanker at de "tar hevn", men gir uttrykk for redsel, frustrasjon og usikkerhet på den måten de kan det.

Den beste metoden er å ta det gradvis og la hunden bli trygg på det å være alene i korte stunder av gangen. Hvis hunden faktisk har separasjonsangst så kan det ta mye mer jobb og tid, og ikke nødvendigvis alltid mulig å komme "i mål". Hadde vært spennende med en oppdatering på hunden i startinnlegget?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...