Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser til kickbike eller sparkesykkel og kickspark


Recommended Posts

Skrevet

Hvilke hunderaser passer til å bruke til kickbike, sparkesykkel eller kickspark?

Lurer på om de typiske trekkhundene kanskje blir for intense og energiske på de dagene som man ikke trekker. Skal kun være til hobbybruk så ingen konkurranse.

I tillegg er trekkhundene ofte spisshunder og har hørt at de kan bjeffe ganske mye.

Fuglehunder og settere er kanskje kun for de som driver med jakt. Skal ikke bruke hunden til jakt.

Lurer på om noen av gjeterhundene kan passe? Forslag? Eller andre?

Skrevet (endret)

Amerikansk Akita:) Sterk rase som drar fint men som ikke er fullt så energisk og mosjonskrevende som de typiske trekkhundrasene. Gjeterhunder trenger jo også veldig mye mosjon så om du vil ha en hund som krever litt mindre aktivitet ville jeg ikke gått for det. Akitaen er relativt bedagelig og rolig, men har også kropp til å jobbe hardt både med trekk og kløv. I motsetning til andre spisshundraser skal ikke akitaen bjeffe, kun når den varsler om fare. Jeg hadde samojed før og har amerikansk akita nå, er sååå deilig å slippe bjeffingen! Men det er en viljesterk rase som krever en konsekvent oppdragelse, man bør lese seg godt opp om rasen før anskaffelse. Jeg har kickbike og gleder meg til min er gammel nok til å trekke, han er bare 9 mnd nå. Oppdretteren har dem trekkende både på sykkel, kickbike og slede, for trening og hobby. Bilde av min..

20180615_060625.jpg

Endret av Tuss82
Lagt til bilde
Skrevet

VognhunderRediger

Vognhunder blir også kalt kjerrehunder. I tidligere tider (før bilen overtok all transport) var såkalte vognhunder vanlig å se over hele Europa. Disse hundene trakk vogner med lass rundt om på markedene. Ofte var de minst 2 hunder som kunne bytte på å trekke. Mens den ene trakk vogna gikk den andre enten bak eller midt under vogna, avhengig av størrelsen (høyden) på vogna og hunden. Vognhundene fungerte gjerne også som vakthunder og gårdshunder.

Eksempler på gode vognhunder er sennenhundenebouvierbriard og dalmatiner for å nevne noen.

Skrevet
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
10seppalasleddogs.jpg
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Trekkhund er et fellesbegrep for hunder som trekker noe eller noen. Begrepet brukes således både om sledehunder, og vognhunder. Likeledes brukes begrepet til å beskrive hunder som konkurrerer i hundekjørerstilen nordisk stil, der hunden trekker både føreren og en pulk (pulkkjøring) eller kun føreren i en strikk (snørekjøring).

 

 
 
Innhold
 

 

 

SledehunderRediger

Med sledehunder mener man først og fremst de typiske sledehundrasene for snø; grønlandshundalaskan malamute og sibirsk huskymed flere, men også blandingshunder der en eller flere av disse rasene inngår som et vesentlig genetisk innslag. Disse kalles med en fellesnevner alaska husky, og er den mest brukte hundetypen i vår tids sledehundkonkurranser. Lokalt kan det også finnes raser som ikke anerkjennes internasjonalt.

Sledehunder er hunder som er avlet for brukshundoppgaver polare og subpolare forhold. De har til felles en pels som tåler sterk kulde og dårlig vær. I en viss utstrekning tåler de også varme, fordi disse hundene har utviklet en effektiv måte å kvitte seg med overskuddsvarmen på. Slike hunder er mer utholdende enn hurtige, og er nærmest bygget for å komme frem uansett forhold. Den mest prestisjefylte konkurransen med slike hunder er Iditarodløpet, som går av stabelen hvert år i Alaska. De to største sledehundkonkurransene i Norge er Femundløpet og Finnmarksløpet.

I de senere år har også en hurtigere, men kortere form for hundekjøring blitt en stadig mer populær form for hundesport, spesielt i konkurranseform. Til slike løp benytter man gjerne lettere pulker og langt hurtigere og mindre utholdne hunder, som f.eks. vorstehhund eller blandingshunden greyster. En rekke andre hunderaser egner seg også.

Skrevet
Akkurat nå, Tuss82 skrev:

Amerikansk Akita:) Sterk rase som drar fint men som ikke er fullt så energisk og mosjonskrevende som de typiske trekkhundrasene. Gjeterhunder trenger jo også veldig mye mosjon så om du vil ha en hund som krever litt mindre aktivitet ville jeg ikke gått for det. Akitaen er relativt bedagelig og rolig, men har også kropp til å jobbe hardt både med trekk og kløv. I motsetning til andre spisshundraser skal ikke akitaen bjeffe, kun når den varsler om fare. Jeg hadde samojed før og har amerikansk akita nå, er sååå deilig å slippe bjeffingen! Men det er en viljesterk rase som krever en konsekvent oppdragelse, man bør lese seg godt opp om rasen før anskaffelse. Jeg har kickbike og gleder meg til min er gammel nok til å trekke, han er bare 9 mnd nå. Oppdretteren har dem trekkende både på sykkel, kickbike og slede, for trening og hobby. Bilde av min..

20180615_060625.jpg

Akita ja. Tenkte jeg ikke på. De må jeg se mere på. Nydelig gutt du har. Hvordan er akitaen sånn ellers?

Bra de ikke bjeffer så mye. Stort pluss ?

Skrevet

Ja det varierer litt med linjene og oppveksten, noen akitaer bjeffer kanskje 2-3 ganger i livet mens andre bjeffer litt mer. De lærer gjerne hvis det er andre hunder i oppveksten som bjeffer. Min bjeffer bare om det er noe han mener bør sies fra om, de har vakt i seg det er viktig å være klar over, men min bjeffer f.eks. aldri når det ringer på døra eller kommer folk, eller når vi leker. Heller ikke når han leker med andre hunder. Min er generelt en utrolig glad gutt som elsker alt og alle og sjarmerer folk i senk hehe, han elsker kos men er ikke den som vil ligge i sofaen eller senga. Ligner litt på en katt igrunnen, ting er litt sånn "på mine premisser". De kan f.eks. fint kaste og hente ball men plutselig gidder de ikke mer. Ekstremt smarte og lærer fort, men har ikke tålmodigheten til å terpe på det samme i lange økter, da blir de lei. Motivasjon er cluet, for akitaen er det ikke nok å "please eier". Har nettopp tatt bronsemerket med min med godt resultat, men likevel gidder han ikke nødvendigvis lystre i en hjemmesituasjon. Ser bare på meg som om han spør "Ok? Hva får jeg for det?" ? De har jakt i seg, så ikke en rase man bør stole på å kunne ha løs, selv om de kan god innkalling så kan de finne på å blåse en lang marsj i det om noe er mer spennende. Kan gå godt både med andre dyr og barn, så lenge de sosialiseres godt og har gode opplevelser. De er derimot kjent for å ikke gå særlig bra med hunder av samme kjønn. En stor rase, min veier vel ca 45 kg nå og er ca 67cm, mankehøyde på hanner er 66-71, vekten ligger rundt 45-55, tisper er litt mindre. Pga den rolige fremtoningen passer de likevel bra i leiligheter og trenger ikke stort hus med hage. Veldig lojale hunder som elsker "flokken sin" (familien eller hvem som helst som er med på tur akkurat da og blir ansett som en av flokken). Klarer fint å være alene hjemme med rett trening. Skifter ut all underull 2 ganger i året, ellers ikke spesielt avansert pelsstell. Renslig rase.

Skrevet

Hva legger du i «passer til»? :)

Alle hunder med god fysikk kan vell brukes til tur og trekk, men selvsagt innebygd med forskjellig intensitetsnivå og hvor mye hjelp de gir.

Nå vet jeg ikke hva du ser i hund generelt, men om typiske trekkhunder blir mye i hverdagen så er kanskje ikke min rase et alternativ, dog kan jeg jo dele likevell :) 

Jeg bruker mine border collies til trekk på hobbybasis. Ski, spark, kjelke, sykkel, tur, samt kjetting/dekk og kløv. Ingen typisk trekkhund, men enkelte av dem har virkelig hode for fremdrift. Hos meg er det spesielt den yngste som tror den er husky, moren hennes trekker godt med riktig motivasjon, samme med sistemann, han er bare ikke keen på åpne områder eller oppoverbakker. Jeg er ingen liten jente, tvert i mot, så må gjerne ha to for å få noe trekkraft, selv om én tar meg på flatmark. Jentene er 14-15kg, hannen cirka 24kg.

(Slå gjerne av lyden, litt nordnorsk språkbruk, kremt) Sykkel:

Kjelke: 

 

 

Spark: 

Ski (her ser man tydelig forskjell i intensitetsnivået, den forran er yngste): 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

Så gøy ut. Fine border collie du har. 

Redd for at border collie trenger mye mere enn det jeg kan tilby dem. Men kjempefine hunder. Er de ganske like som australsk gjeterhund? (Bare at aussie er hakket ned i tempo)

Skrevet

Hvis du bare skal bruke hunden til hobbybruk, så kan de fleste raser med litt størrelse på brukes til dette. Jeg ville heller tenkt litt på hva du kan tilby hunden utover trekk på sparkesykkel mm. Hvor mye aktivitet ser du for deg til dagen? Pelstype og egenskaper. Er det viktig at den kan gå løs etc.

Skrevet

Å skaffe en akita hvor et av kriteriene er at den skal trekke er sjansespill. Jeg kjenner fler som ikke gidder det enn de som gidder. Fordelen er jo at du risikerer å få en skikkelig lekker rumpe om du ender opp med å sparke selv.

  • Like 1
  • Haha 3
Skrevet (endret)

Er hovedmålet med hundeholdet å ha en hund som skal trekke på kickbike, er det jo uansett om det skal være bare for hobbybruk lurt å gå for en rase som fungerer til det. Jeg er sikker på at du kan finne en alaska husky som passer til deg- kanskje en som er selektert ut? Jevnt over er det enkle hunder med lite lyd. Selv er jeg svoren siberian fantast , en siberian som er avlet for å trekke kan også være et alternativ. Det er som regel lite lyd i dem også, men ofte har de mer jaktinstinkt enn alaska husky (avhengig av hvor mye polarhund det er i AH-en)

Ellers finnes det trekkavlede vorshte og vostehemix, om fuglehund er intr.  Skal du bare ha en er det jo lurt å ha en hund med en viss størrelse også. 

Endret av Meg
Skrevet (endret)

Har to alaskan malamuter. De er rolige og klarer fint en dag om det blir slik med lite aktivitet samt vanlige gåturer. 

Svært tilpasningsdyktige men de elsker å få bli brukt til det de er avla for. Nemlig å jobbe fysisk. I form av trekk og kløving gjerne.

De er veldig stille. Hannhunden vår er det ALDRI lyd i mens tispa vår er det lite lyd i. (Når vi kommer mot garden etter jobb kan hun lage lyd og så prater hun litt hvis hun blir gira). Dette kan dog variere fra hund til hund og noen uler gjerne ganske mye, men de bjeffer igrunn ikke.

Inne har de god avknapp uansett om de har hatt aktivitet eller ikke. Blir fort varme dog.

Det er en selvstendig hund med mye jaktinstinkt og de er sterke.

Trekke kan de. Vi bruker våre til kickbike og jeg tørr bare ta en om ganga mtp hva vi møter (sau, andre hunder, vilt o.l.)

Ellers er de veldig behagelige og gode vesener som trenger en konsekvent eier da de gjerne tester deg litt og av og til viser deg fingen om du vil ha dem til å gjøre noe?

 

20180626_112731.jpg

Endret av Wildlife

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...