Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser til kickbike eller sparkesykkel og kickspark


Aea
 Share

Recommended Posts

Hvilke hunderaser passer til å bruke til kickbike, sparkesykkel eller kickspark?

Lurer på om de typiske trekkhundene kanskje blir for intense og energiske på de dagene som man ikke trekker. Skal kun være til hobbybruk så ingen konkurranse.

I tillegg er trekkhundene ofte spisshunder og har hørt at de kan bjeffe ganske mye.

Fuglehunder og settere er kanskje kun for de som driver med jakt. Skal ikke bruke hunden til jakt.

Lurer på om noen av gjeterhundene kan passe? Forslag? Eller andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikansk Akita:) Sterk rase som drar fint men som ikke er fullt så energisk og mosjonskrevende som de typiske trekkhundrasene. Gjeterhunder trenger jo også veldig mye mosjon så om du vil ha en hund som krever litt mindre aktivitet ville jeg ikke gått for det. Akitaen er relativt bedagelig og rolig, men har også kropp til å jobbe hardt både med trekk og kløv. I motsetning til andre spisshundraser skal ikke akitaen bjeffe, kun når den varsler om fare. Jeg hadde samojed før og har amerikansk akita nå, er sååå deilig å slippe bjeffingen! Men det er en viljesterk rase som krever en konsekvent oppdragelse, man bør lese seg godt opp om rasen før anskaffelse. Jeg har kickbike og gleder meg til min er gammel nok til å trekke, han er bare 9 mnd nå. Oppdretteren har dem trekkende både på sykkel, kickbike og slede, for trening og hobby. Bilde av min..

20180615_060625.jpg

Endret av Tuss82
Lagt til bilde
Lenke til kommentar
Del på andre sider

VognhunderRediger

Vognhunder blir også kalt kjerrehunder. I tidligere tider (før bilen overtok all transport) var såkalte vognhunder vanlig å se over hele Europa. Disse hundene trakk vogner med lass rundt om på markedene. Ofte var de minst 2 hunder som kunne bytte på å trekke. Mens den ene trakk vogna gikk den andre enten bak eller midt under vogna, avhengig av størrelsen (høyden) på vogna og hunden. Vognhundene fungerte gjerne også som vakthunder og gårdshunder.

Eksempler på gode vognhunder er sennenhundenebouvierbriard og dalmatiner for å nevne noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
10seppalasleddogs.jpg
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Trekkhund er et fellesbegrep for hunder som trekker noe eller noen. Begrepet brukes således både om sledehunder, og vognhunder. Likeledes brukes begrepet til å beskrive hunder som konkurrerer i hundekjørerstilen nordisk stil, der hunden trekker både føreren og en pulk (pulkkjøring) eller kun føreren i en strikk (snørekjøring).

 

 
 
Innhold
 

 

 

SledehunderRediger

Med sledehunder mener man først og fremst de typiske sledehundrasene for snø; grønlandshundalaskan malamute og sibirsk huskymed flere, men også blandingshunder der en eller flere av disse rasene inngår som et vesentlig genetisk innslag. Disse kalles med en fellesnevner alaska husky, og er den mest brukte hundetypen i vår tids sledehundkonkurranser. Lokalt kan det også finnes raser som ikke anerkjennes internasjonalt.

Sledehunder er hunder som er avlet for brukshundoppgaver polare og subpolare forhold. De har til felles en pels som tåler sterk kulde og dårlig vær. I en viss utstrekning tåler de også varme, fordi disse hundene har utviklet en effektiv måte å kvitte seg med overskuddsvarmen på. Slike hunder er mer utholdende enn hurtige, og er nærmest bygget for å komme frem uansett forhold. Den mest prestisjefylte konkurransen med slike hunder er Iditarodløpet, som går av stabelen hvert år i Alaska. De to største sledehundkonkurransene i Norge er Femundløpet og Finnmarksløpet.

I de senere år har også en hurtigere, men kortere form for hundekjøring blitt en stadig mer populær form for hundesport, spesielt i konkurranseform. Til slike løp benytter man gjerne lettere pulker og langt hurtigere og mindre utholdne hunder, som f.eks. vorstehhund eller blandingshunden greyster. En rekke andre hunderaser egner seg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuss82 skrev:

Amerikansk Akita:) Sterk rase som drar fint men som ikke er fullt så energisk og mosjonskrevende som de typiske trekkhundrasene. Gjeterhunder trenger jo også veldig mye mosjon så om du vil ha en hund som krever litt mindre aktivitet ville jeg ikke gått for det. Akitaen er relativt bedagelig og rolig, men har også kropp til å jobbe hardt både med trekk og kløv. I motsetning til andre spisshundraser skal ikke akitaen bjeffe, kun når den varsler om fare. Jeg hadde samojed før og har amerikansk akita nå, er sååå deilig å slippe bjeffingen! Men det er en viljesterk rase som krever en konsekvent oppdragelse, man bør lese seg godt opp om rasen før anskaffelse. Jeg har kickbike og gleder meg til min er gammel nok til å trekke, han er bare 9 mnd nå. Oppdretteren har dem trekkende både på sykkel, kickbike og slede, for trening og hobby. Bilde av min..

20180615_060625.jpg

Akita ja. Tenkte jeg ikke på. De må jeg se mere på. Nydelig gutt du har. Hvordan er akitaen sånn ellers?

Bra de ikke bjeffer så mye. Stort pluss ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det varierer litt med linjene og oppveksten, noen akitaer bjeffer kanskje 2-3 ganger i livet mens andre bjeffer litt mer. De lærer gjerne hvis det er andre hunder i oppveksten som bjeffer. Min bjeffer bare om det er noe han mener bør sies fra om, de har vakt i seg det er viktig å være klar over, men min bjeffer f.eks. aldri når det ringer på døra eller kommer folk, eller når vi leker. Heller ikke når han leker med andre hunder. Min er generelt en utrolig glad gutt som elsker alt og alle og sjarmerer folk i senk hehe, han elsker kos men er ikke den som vil ligge i sofaen eller senga. Ligner litt på en katt igrunnen, ting er litt sånn "på mine premisser". De kan f.eks. fint kaste og hente ball men plutselig gidder de ikke mer. Ekstremt smarte og lærer fort, men har ikke tålmodigheten til å terpe på det samme i lange økter, da blir de lei. Motivasjon er cluet, for akitaen er det ikke nok å "please eier". Har nettopp tatt bronsemerket med min med godt resultat, men likevel gidder han ikke nødvendigvis lystre i en hjemmesituasjon. Ser bare på meg som om han spør "Ok? Hva får jeg for det?" ? De har jakt i seg, så ikke en rase man bør stole på å kunne ha løs, selv om de kan god innkalling så kan de finne på å blåse en lang marsj i det om noe er mer spennende. Kan gå godt både med andre dyr og barn, så lenge de sosialiseres godt og har gode opplevelser. De er derimot kjent for å ikke gå særlig bra med hunder av samme kjønn. En stor rase, min veier vel ca 45 kg nå og er ca 67cm, mankehøyde på hanner er 66-71, vekten ligger rundt 45-55, tisper er litt mindre. Pga den rolige fremtoningen passer de likevel bra i leiligheter og trenger ikke stort hus med hage. Veldig lojale hunder som elsker "flokken sin" (familien eller hvem som helst som er med på tur akkurat da og blir ansett som en av flokken). Klarer fint å være alene hjemme med rett trening. Skifter ut all underull 2 ganger i året, ellers ikke spesielt avansert pelsstell. Renslig rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i «passer til»? :)

Alle hunder med god fysikk kan vell brukes til tur og trekk, men selvsagt innebygd med forskjellig intensitetsnivå og hvor mye hjelp de gir.

Nå vet jeg ikke hva du ser i hund generelt, men om typiske trekkhunder blir mye i hverdagen så er kanskje ikke min rase et alternativ, dog kan jeg jo dele likevell :) 

Jeg bruker mine border collies til trekk på hobbybasis. Ski, spark, kjelke, sykkel, tur, samt kjetting/dekk og kløv. Ingen typisk trekkhund, men enkelte av dem har virkelig hode for fremdrift. Hos meg er det spesielt den yngste som tror den er husky, moren hennes trekker godt med riktig motivasjon, samme med sistemann, han er bare ikke keen på åpne områder eller oppoverbakker. Jeg er ingen liten jente, tvert i mot, så må gjerne ha to for å få noe trekkraft, selv om én tar meg på flatmark. Jentene er 14-15kg, hannen cirka 24kg.

(Slå gjerne av lyden, litt nordnorsk språkbruk, kremt) Sykkel:

Kjelke: 

 

 

Spark: 

Ski (her ser man tydelig forskjell i intensitetsnivået, den forran er yngste): 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bare skal bruke hunden til hobbybruk, så kan de fleste raser med litt størrelse på brukes til dette. Jeg ville heller tenkt litt på hva du kan tilby hunden utover trekk på sparkesykkel mm. Hvor mye aktivitet ser du for deg til dagen? Pelstype og egenskaper. Er det viktig at den kan gå løs etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å skaffe en akita hvor et av kriteriene er at den skal trekke er sjansespill. Jeg kjenner fler som ikke gidder det enn de som gidder. Fordelen er jo at du risikerer å få en skikkelig lekker rumpe om du ender opp med å sparke selv.

  • Like 1
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hovedmålet med hundeholdet å ha en hund som skal trekke på kickbike, er det jo uansett om det skal være bare for hobbybruk lurt å gå for en rase som fungerer til det. Jeg er sikker på at du kan finne en alaska husky som passer til deg- kanskje en som er selektert ut? Jevnt over er det enkle hunder med lite lyd. Selv er jeg svoren siberian fantast , en siberian som er avlet for å trekke kan også være et alternativ. Det er som regel lite lyd i dem også, men ofte har de mer jaktinstinkt enn alaska husky (avhengig av hvor mye polarhund det er i AH-en)

Ellers finnes det trekkavlede vorshte og vostehemix, om fuglehund er intr.  Skal du bare ha en er det jo lurt å ha en hund med en viss størrelse også. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to alaskan malamuter. De er rolige og klarer fint en dag om det blir slik med lite aktivitet samt vanlige gåturer. 

Svært tilpasningsdyktige men de elsker å få bli brukt til det de er avla for. Nemlig å jobbe fysisk. I form av trekk og kløving gjerne.

De er veldig stille. Hannhunden vår er det ALDRI lyd i mens tispa vår er det lite lyd i. (Når vi kommer mot garden etter jobb kan hun lage lyd og så prater hun litt hvis hun blir gira). Dette kan dog variere fra hund til hund og noen uler gjerne ganske mye, men de bjeffer igrunn ikke.

Inne har de god avknapp uansett om de har hatt aktivitet eller ikke. Blir fort varme dog.

Det er en selvstendig hund med mye jaktinstinkt og de er sterke.

Trekke kan de. Vi bruker våre til kickbike og jeg tørr bare ta en om ganga mtp hva vi møter (sau, andre hunder, vilt o.l.)

Ellers er de veldig behagelige og gode vesener som trenger en konsekvent eier da de gjerne tester deg litt og av og til viser deg fingen om du vil ha dem til å gjøre noe?

 

20180626_112731.jpg

Endret av Wildlife
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...