Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ei jente på 15, snart 16, som har vokst opp med hund. Jeg har nå ei sheltie-tispe som min egen hund, og vi elsker å konkurrere i agility. Vi tilbringer mye tid sammen, og jeg bruker 1-3 timer på trening med henne om dagen, både fysisk og mentalt. Jeg tror det er fint å være vant med såpass trening før man får en kelpie i hus. Vi har stor hage og det er bra med plass å løpe på.

Jeg synes rasen er helt fantastisk først og fremst pga. at de er så fine å trene med. I tillegg har jeg inntrykk av at de har få helseproblemer. Lyd og overdrevent gjeterinstinkt er jeg allerede vant med fra sheltien. Jeg har fått litt erfaring, og vet hvordan jeg kan dempe det i noen grad. Godt gemytt er viktig for meg, og slik jeg tolker det, har kelpien et ganske bra gemytt. Jeg har lest at den kan være litt reservert mot fremmende, men jeg tenker at det kan forebygges ved mye sosialisering. Utseendet på kelpien er også nydelig, men det tar jeg som en bonus. Det blir ikke aktuelt før noen år frem i tid, men jeg liker å ha planen klar.

Formålet mitt er å få en fantastisk treningskompis til agility. Derfor ønsker jeg helst en medium hund, altså under 45 cm i mankehøyde. (De trenger ikke å hoppe på samme høyde som i Large).  Drømmen hadde vært en plass på landslaget, og vi vil trene mye for å oppnå dette. Både fysisk og psykisk helse er viktig i agility, og jeg setter dette foran utseende. Det er viktig for meg at den har en stor arbeidskapasitet, noe som kelpien har. Likevel kan det være forskjeller for hvert individ selv om det er i samme rase. Farger har ingen betydning for meg. 

Jeg har følgende spørsmål:

Er working kelpie høyere enn den vanlige varianten?

Hva slags oppdretter vil dere anbefale? Gjerne en med lave hunder, som bruker mye tid på trening med hundene og helsesjekker hundene. Helst i Norge eller Sverige, men andre land er også aktuelt.

Har du noen erfaringer med rasen som du har lyst til å dele? 

Hilsen ei kelpie-glad jente :) 

 

Skrevet

Hei hei, 

Artig at du vurderer kelpie ? Har selv 2 australian kelpie som jeg bruker til lydighet og bruks, er kjempefornøyd med rasevalget. Det er mye hund ?

Problemet er derimot at de fleste kelpier ikke vil bli målt til mediumhunder i agility, de vil oftest være i large. Medium er for hunder mellom 35-43cm, altså må mankehøyden være mindre enn 43cm slik jeg har forstått det. 43cm er minstehøyden på tisper ifølge rasestandard, ergo vil tisper under dette være utenfor rasestd... Det finnes selvsagt, men det er nok mer sannsynlig at en australian Kelpie blir large når det gjelder agility ?

Working kelpie er ofte høyer enn australian Kelpie og er ikke en fci-annerkjent rase... 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for at du deler dine erfaringer, du som har kelpie selv? Jeg har tydeligvis ikke holdt meg oppdatert i måle-reglene, men ser at 43 cm er grensen nå ja☺️ Da blir det nok heller en large-hund, istedenfor en hund som er utenfor rasestandarden. Blir bare litt uvant men det skal jeg nok venne meg til? 

Visste ikke at working kelpien ikke var FCI-godkjent? Da blir det nok den vanlige typen vil jeg tro?

Skrevet

Joda? Har vurdert den rasen og, den virker helt fantastisk treningsmessig? De kan være i både medium og large. Eneste grunnen til at jeg har lagt det litt på hylla, er at jeg har hørt det kan være litt dårlig gemytt... Er ikke sikkert dette stemmer, vet du noe om gemyttet? Silivia Trkman har en utrolig kul pyrre, som hun har konkurrert med i VM flere ganger?

Skrevet

Blir litt nysgjerrig på hvorfor du ikke vurderer sheltie igjen? :)

Du skal være heldig å få en kelpie i medium siden den da må være under 43 cm. Av de WK'ene jeg har sett og møtt har stort sett alle vært større enn AK'en. 

Skal du ha medium-pyrre er det nok poil long som er mest aktuell. Det er mer 50/50 om du får face rase i stor eller medium. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes jo sheltien også er veldig fin!❤️ For et halvår siden studerte jeg alle oppdretterne i Sverige for å finne den mest aktuelle for meg? Grunnen til at jeg begynte å vurdere andre raser i tillegg, er at jeg kunne ha tenkt meg en hund som var enda litt mer «gæren» på trening? Det er jo veldig forskjellig fra sheltie til sheltie... Hun jeg har nå er ganske hyper, men jeg kan tenke meg at kelpien er litt mer utholdende på en måte. Jeg vet ikke hvordan pyrren er treningsmessig i forhold til sheltie??‍♀️ I tillegg begynner det å bli innmari mange sheltier og border collier på agility stevner, og jeg hadde syntes det hadde vært gøy å prøve noe nytt?

Jeg skjønner nå at det er minimal sjanse for å få en kelpie i medium... På grunn av det ville jeg eventuelt heller ha prøvd å fått tak i en Large hund isteden. Jeg tenker det er bedre enn at hunden skal havne akkurat over grensen på 43 cm?

Jeg synes også poil long er mer aktuell ja? Du vet vel ikke noe mye om gemyttet, gjør du??

Skrevet

Jeg har min første australske kelpie nå på snart 6 mnd så jeg kan ikke skryte på meg mye erfaring, men jeg skjønner ønsket om litt mer trøkk og det er nokså stor forskjell på kelpie og sheltie (jeg har sheltie og whippet også) sånn sett. Mentalt vil jeg tørre å påstå at det jevnt over står mye bedre til på kelpien også, spesielt mtp den sosiale delen, mot og nysgjerrighet. Det er dessverre mange veike shelties der ute. 

Å gå etter lave hunder tror jeg ikke er så populært hos de fleste oppdrettere da de ofte velger rett valp til rett eier, uavhengig av størrelse og utseende ellers, så skal du ha kelpie må du nok godta en large-hund. 

Siden det er noen år til du evt skal ha ny hund så har du jo god tid på å undersøke oppdrettere og linjer også. Jeg er i hvert fall kjempefornøyd med valget mitt og angrer på at jeg ikke har skaffet meg en tidligere :P 

  • Like 1
Skrevet

Så bra at du er fornøyd!? Har faktisk sheltie og whippet jeg også?

Jeg tenkte meg det ja, at det kan være litt mer motor i en kelpie enn en sheltie? Så godt å høre at de har bra mentalitet! Blir selvsagt mye sosialisering uansett, men likevel bedre med en hund som allerede har mye på plass? 

Blir det kelpie, blir det nok large hund jaa? Jeg trodde først at grensen mellom large og medium var 45 cm, og dermed at det var mulig å få en hund i medium som samtidig var innenfor rasestandarden. Men der tok jeg feil?? Ville uansett ha satt helse og oppdretters bruk av aktivitet med hundene, foran størrelse?

Jeg har god tid jaa? og den skal jeg bruke godt på å finne den perfekte oppdretteren for mine formål?

Skrevet

Kelpier er ekstremt spretne og atletiske og raske, så tror ikke at det å gå i Large er det største problemet (de er så ekstremt raske at jeg har inntrykk av at det å henge med er den store utfordringen i agility, men må si det med forbehold, jeg har ikke greie på agility!). Planlegg godt og hils på mange kelpier, de er intense hunder og ikke alle trives med deres væremåte og livet består av flest hverdager tross alt, så man må være sikker på at man trives med "the kelpie style of being"! Jeg har 2 kelpier, og synes de er simpelthen fantastiske hunder med sin iver, arbeidsvilje og livlighet (og så synes jeg de er enormt vakre..) og morsomme og utfordrende for de har en tendens til å gjøre sine oppgaver slik de tror det skal være (har ikke alltid tid å vente på at du sier en kommando ferdig liksom, de er klare allerede når du tenker på neste kommando..!), men dødsmorsomme hunder å være sammen med, elsker dem simpelthen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har sett videoer av kelpier som hopper opp vegger og slik på youtube. Den som hoppet høyest hoppet opp en vegg på 2,95 m, så det blir sikkert ikke noe problem å få de til å hoppe over hopphinderne? 

Jeg synes det er fantastisk at de er så kjappe? Selv om ikke jeg klarer å henge med overalt, kan det nok fungere med litt distance handling?

Skal med glede hilse på forskjellige kelpier? Kan tenke meg at de har litt samme type intensitet som mange border collier. Jeg skjønner godt at mange ikke trives så godt med den intensiteten og arbeidsviljen, men jeg tror den vil passe meg perfekt? Jeg er jo på utsikt etter en mer arbeidsvillig hund, selv om det er en god del krutt i hun jeg har fra før av også? 

Jeg vet allerede når jeg skal ha valp, slik at jeg kan sette av mye tid med den? (Etter jeg har gått på «Hundeliv folkehøyskole»?) Da har jeg flere måneder med fri, og tenkte det var fint å få en valp da. Jeg kommer selvsagt til å bruke mye tid på den som voksen og. Den vanen om at jeg er vant med å trene mye med hunden jeg har nå, tror jeg er fin å ha med meg til jeg eventuelt får en kelpie i hus. 

Det at den prøver å gjøre det den tror er riktig før du i det hele tatt rekker å si kommandoen, viser jo at de er gode til å bruke hodet, og virkelig vil prøve å få det til? Så braa du er fornøyd med de!?❤️

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...