Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hun er knallsøt. :wub: Ser ikke ekte ut. :lol::wub:

Hva var det som gjorde at dere valgte å gå for akkurat den rasen? Må jo sies å skille seg litt ut fra dine tidligere hunder?  

  • Like 1
Skrevet
1 minute ago, Lillekrapyl said:

Så skjønn!

Dette er en rase jeg må lese mer om, og vurdere til neste hund.

Hvordan uttaler du Poe?

Liker henne veldig godt så langt iallfall. Jeg trodde hun ville være mer forsiktig, men hun er tøff og frampå ? Uttaler det som i Edgar Allen Poe ?

  • Thanks 1
Skrevet

Så nydelig hun er❤️Jeg har en kollega som har en hannhund på litt over 1 år en skikkelig kul hund jeg har fått veldig sansen for de?Det finnes visst et par til her i Trondheim også?

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Så søt valp å så lenge siden nye bilder -ikke greit:icon_confused: 

Hun ser skikkelig kul ut:wub:

Hvordan har det vært med valp etter så lang tid uten?(om jeg ikke husker feil) 

Skrevet
On 6/20/2018 at 4:08 PM, Artemis said:

Hun er knallsøt. :wub: Ser ikke ekte ut. :lol::wub:

Hva var det som gjorde at dere valgte å gå for akkurat den rasen? Må jo sies å skille seg litt ut fra dine tidligere hunder?  

Oj, så ikke dette spørsmålet før nå. Mannens allergi var grunn nummer en egentlig. Tror neppe jeg hadde gått for noe annet enn bullehund hvis det ikke var for det. Romantiker der gitt :) Og når vi først måtte ha en klippehund så var det bedlington som appellerte mest rett og slett. Mulig er det å banne i kirka, men pudler har jeg aldri helt sett sjarmen i ?

On 10/7/2018 at 9:44 AM, giggi said:

Så søt valp å så lenge siden nye bilder -ikke greit:icon_confused: 

Hun ser skikkelig kul ut:wub:

Hvordan har det vært med valp etter så lang tid uten?(om jeg ikke husker feil) 

Du, nå skal du høre. Hun er bare rett og slett helt superherlig og det synes jeg hun har vært fra første dag. Jeg husker jeg ikke likte valpetida med forrige hunder (og ja, det er leeenge siden sist valp), så jeg var ganske smånervøs da jeg hentet henne. Men jeg overrasket meg selv og ble superforelska i den lille dotten. Det har gått veldig fint å ha valp igjen. Jeg har ikke stresset med noe som helst og bare tatt det hele med knusende ro. Ikke forebygget, ikke trent, ikke bekymra meg, bare kost oss liksom? Til gjengjeld kan hun jo nesten ingenting i det hele tatt ?Hun kan å sitte, ligge(ish), nei og hun kommer når jeg roper på henne. Men jeg tror at ved å bare ikke ha styra med så mye og heller bare hatt fokus på kos og gøy uten krav og mas, så har hun knyttet seg tett til meg og skjønner stort sett hva det er jeg vil av henne. Om det gir mening? Jeg finner meg selv i å snakke til henne som om hun var et mennesker, typ; "neimen Poe da, ikke tygg på den greia til H, gå og finn deg ditt eget kosedyr i stedet". Altså det er jo helt corny, men utrolig nok så funker det i de aller fleste tilfeller og hun virker å skjønne hva jeg mener. Så får vi se hvor mye hun lærer seg etterhvert. Sannsynligvis heller lite da vi trives så godt i hverdagen begge to (og resten av familien). Alt det sagt så er hun jo en skikkelig ramp også. Fikk tak i strikketøyet mitt her om dagen og dro ut 16 nøster som bare ble rota sammen og laget en helt syk ryddejobb, men det er sånn man bare må le av og tross alt huske at man egentlig synes det er svært så sjarmerende. Hun er 6 måneder nå og vil fortsatt tygge på det meste, heldigvis ikke oss lengre ?

Den eneste tingen jeg faktisk jobber med er at hun har en tendens til å bjeffe på andre hunder. Vi har kommet dit at om jeg klarer å være i forkant så går det helt fint, men kommer det en stor hund brått på så lager hun lyd. Skjønner at når man er 5-6-7 kilo så kan store hunder være litt skummelt. Det er uansett ikke noen biggie. Hun går mye løs, er vennlig mot folk og fe, fin med unger, har masse mot, er tøff men myk, og er generelt godt balansert inni den lille nøtta si. Synes jeg da, jeg er ikke objektiv på noe vis.

Her er hun vel 13 uker eller noe

30280643927_be057ef75e_c.jpg

 

Vi er ikke så stødige på den der klippinga, så hun kommer neppe til å sporte noen bedlingtonklipp, men vi synes hun er like søt allikevel

44308850645_98702058bc_c.jpg

 

44308851185_efab5ec59d_c.jpg

 

30280484747_35dc86f2a7_c.jpg

44308850125_5c1bc61c52_c.jpg

30280484457_84179483e2_c.jpg

 

Hun kollapser helt og ser ut som ei rotte når det regner og hun HAAAATER det. Jeg kan ikke få understrekt nok nivået av hvor patetisk hun blir bare det faller noen dråper ?Jeg visste at de ofte er litt sære på vær, men come on liksom ?

44308849635_cc44cb9ae1_c.jpg

 

  • Like 8
Skrevet

Så utrolig rar og fin liten frøken, både fra beskrivelsen din av henne og fra bildene :wub: Høres ut som en helt fantastisk deilig valpetilværelse! Så lenge hun er fin med folk og dyr og dere alle trives i hverdagen så er det jo strengt talt ikke så viktig hva annet hun kan og ikke kan.

  • Like 1
Skrevet
14 minutes ago, Djervekvinnen said:

Så søøøt! Følger noen bedliss grupper på facebook. Artig å se hvor "ulike" de er, med tanke på pels og klipp. Noen er bare helt natural og andre med klipp. De ser så ulike ut da.

Ja, helt urolig hvor stor forskjell klippen gjør! Du er kanskje på de samme gruppene som meg :) Spesielt britene lar det bare stå til synes jeg. Møtte også en bedlington på veterinærkontoret som var klipt med samme skjær over hele kroppen, og hun så utrolig rar ut. Kanskje rarere enn de med fancy klipp? Det virker som det ikke går an å klippe de til å ikke se rare ut ?Litt fascinerende det der. 

Vi har hatt litt smågrums hos veterinæren da. Hun lekket tiss og går derfor på lav dose Rinexin fram til løpetiden. Umoden lukkemuskel sier vetten. Visstnok ikke så uvanlig. Så måtte hun trekke 6 melketenner som bare satt som støpt. I tillegg har hun hatt det som ser ut som en liten cherry eye som har kommet fram ved tre anledninger. Den er lett å massere på plass, så vi avventer inntil videre. Oppdretter er helt i stuss og veldig lei seg. Jeg tenker at hun er heldigvis ikke syk. Men ja, håper det ikke blir noe mer med det øyet og at vi har lagt vetten bak oss for mange år framover :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...