Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,
Jeg har en vanskelig situasjon med min hund. Han er en dobermann hannhund født november 2016, 50 kg ukastrert.
Han er veldig dominerende og rett og slett ulydig. Han hopper og napper i klær til forbipasserende, har til og med bitt gjennom jakke og genser til min bestefar så han blødde. Jeg har vokst opp med hunder, Rhodesian Ridgeback, så vandt med store hunder. Jeg har ikke oppdratt denne herremannen her annerledes, jeg har både sosialisert han, gått på kurs, så si daglig mosjon og hjernetrim og selvfølgelig masse kos og kjærlighet. Bitingen hans er ikke agressiv, han vil ha oppmerksomhet og lek. Men gjør det ikke mere akseptabelt av den grunn. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, bruker all min tid på han og prøver å forstå hva som er feil, hvorfor han oppfører seg som han gjør. Han kan løpe i full fart mot folk, både voksne og barn, og hoppe på de med full makt. Gjorde det en gang på meg også så jeg mistet pusten og ble liggende lenge. Hva gjør man med slike hunder som han?
Jeg bor og eier en turistgård, så vi har utrolig masse gjester hver sommer. Har bygget hundegård, men står kun og bjeffer. Løpestreng går ikke, da jeg er livredd noen skal gå bort til han (må si at løpestreng og hundegård er noe jeg bruker svært lite, kun når jeg betjener turstene eller har guiding/vasker så han skal slippe være inne. Får masse mosjon hver dag). 
Jeg er så redd han skal bite noen gjester, eller hoppe de ned i fart om han skal være uheldig å komme seg løs fra meg, inne eller hundegården. Familien min har hatt store hunder i alle generasjoner, men ingen har sett maken til han.
Han er snillere med meg enn med andre.

Hva har du kommet til å gjort? Noen snille sjeler som har noen gode råd?

Skrevet

Det er slett ikke umulig å få kontroll på slike overglade villbasser,  men det krever litt målrettet trening rettet mot det faktiske problemet og ikke bare å møte de andre grunnøeggende behovene. 

Gjør det enkelt, ved gjester  ha han enten i bånd ved deg og lommen full av godbiter eller evt leke om han ikke er så glad i mat, eller forsvarlig inngjerdet /bortstengt.  Det er litt kjipt i starten og det krever kanskje litt ekstra av en ila dagen,  men det er midlertidig.  Dessuten så er det greiest å gjøre ting veldig sort/hvitt så de fordtår bedre og raskere.  

Tren kontakt /fokus på deg rundt det som forstyrrer han.  Folk,  hunder og evt andre ting. Pøs på med godbiter for at han velger å fokusere på deg,  sitte/ligge rolig osv selv om det er folk rundt. Generelt positivt å jobbe med samarbeid og fokus og lydighet/kontroll mellom deg og hunden, også selv om det ikke er forstyrrelser der. Jo mer forventninger han har til deg, jo mindre vil han bry seg om andre, etterhvert. 

Jobb med selvkontroll,  også i andre settinger enn de som er direkte knyttet til folk.  Det vil ikke løse hele problemet,  men det vil hjelpe han på veien.  Legg mat på labbene hans som han ikke får ta før dere sier værsågod, kast en ball avgårde som han ikke får løpe etter før han sitter og gir kontakt,  feks,  omvendtlokking osv osv, bare fantasien setter grenser ?

Om/når dere ikke har gjester,  men likevell har folk der som han kan være slik til,  begrens han så han ikke får mulighet. Bånd hos deg,  bundet ute,  hundegård etc. Han bør ikke få oppleve at det går an å oppføre seg slik, da blir det bare verre å bli kvitt det. Og begynn å jobbe med en lydighet som sitter også når ting blir vanskelig.  En stødig ligg kommando feks,  eller ha en seng eller noe som kan være plassen hans. Ofte er det et greit mellomledd fra bånd til litt mer selvstendig. Det er lettere å beherske seg når man har en enkel oppgave og forholde seg til enn om man bare får cruise rundt selv. 

Til sist, og lenge til enda,  kan dere evt prøve at folk som kommer/er på besøk har godbiter på seg (ha godis lett tilgjengelig flere plasser), slik at de kan avlede hunden litt i hilsesituasjoner. Folk kan da be han sitte  når han kommer bort (helt rolig stemme),  gi han godis og gå videre uten å si eller gjøre noe mer.  Da tar man spenninga ut av situasjonen,  ingen hauser opp hunden unødig også går man fra en ganske lugn hund som da mest sannsynlig ikke flyr i taket og ikke bryr seg så mye etterpå. 

Generelt grelt at folk får beskjed om å ignorere hunden,  og ihvertfall ikke begynne med babystemme, eller herjing osv. Bare rolig. 

Imens  får du forsøke å trøste deg med at hunden iallefall bare er glad og "snill" i påvente av en litt høfligere fremtreden.  

  • Like 4
Skrevet

Nulltoleranse for slik adferd! Gi ham rett og slett ikke anledning til det. Mange gode råd fra @Malamuten her. Ha ham i bånd eller sørg for at han er under full kontroll når det er folk i nærheten. Jobb MYE med kontakt og selvkontroll. Jeg ville også lært inn en "stopp"/stå under marsj-kommando du kan bruke når han setter i mot folk, om uhellet skulle være ute. Hvis du kan få ham til å stoppe på stedet og stå der til du tar ham inn (eller da får god nok kontakt til å kalle ham inn). Men sånn i utgangspunktet bør han altså ikke få anledning til det.

Jeg ville også hatt ham inne på et rom eller et annet sted hvor man ikke merker så godt at folk kommer, om det er slik at han står og girer seg opp og bjeffer for det.

Får han noe mental aktivisering? I forhold til ridgeback så er jo dette en utrolig mye mer krevende hund, og det holder ikke å gi nok mosjon. I tillegg til ren mental aktivisering så vil lydighetstrenin gi bedre samarbeid. Jeg ville definitivt fått noen til å hjelpe med dette, eventuelt gått et grunnkurs/lydighetskurs hos en flink instruktør.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...