Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,
Jeg har en vanskelig situasjon med min hund. Han er en dobermann hannhund født november 2016, 50 kg ukastrert.
Han er veldig dominerende og rett og slett ulydig. Han hopper og napper i klær til forbipasserende, har til og med bitt gjennom jakke og genser til min bestefar så han blødde. Jeg har vokst opp med hunder, Rhodesian Ridgeback, så vandt med store hunder. Jeg har ikke oppdratt denne herremannen her annerledes, jeg har både sosialisert han, gått på kurs, så si daglig mosjon og hjernetrim og selvfølgelig masse kos og kjærlighet. Bitingen hans er ikke agressiv, han vil ha oppmerksomhet og lek. Men gjør det ikke mere akseptabelt av den grunn. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, bruker all min tid på han og prøver å forstå hva som er feil, hvorfor han oppfører seg som han gjør. Han kan løpe i full fart mot folk, både voksne og barn, og hoppe på de med full makt. Gjorde det en gang på meg også så jeg mistet pusten og ble liggende lenge. Hva gjør man med slike hunder som han?
Jeg bor og eier en turistgård, så vi har utrolig masse gjester hver sommer. Har bygget hundegård, men står kun og bjeffer. Løpestreng går ikke, da jeg er livredd noen skal gå bort til han (må si at løpestreng og hundegård er noe jeg bruker svært lite, kun når jeg betjener turstene eller har guiding/vasker så han skal slippe være inne. Får masse mosjon hver dag). 
Jeg er så redd han skal bite noen gjester, eller hoppe de ned i fart om han skal være uheldig å komme seg løs fra meg, inne eller hundegården. Familien min har hatt store hunder i alle generasjoner, men ingen har sett maken til han.
Han er snillere med meg enn med andre.

Hva har du kommet til å gjort? Noen snille sjeler som har noen gode råd?

Skrevet

Det er slett ikke umulig å få kontroll på slike overglade villbasser,  men det krever litt målrettet trening rettet mot det faktiske problemet og ikke bare å møte de andre grunnøeggende behovene. 

Gjør det enkelt, ved gjester  ha han enten i bånd ved deg og lommen full av godbiter eller evt leke om han ikke er så glad i mat, eller forsvarlig inngjerdet /bortstengt.  Det er litt kjipt i starten og det krever kanskje litt ekstra av en ila dagen,  men det er midlertidig.  Dessuten så er det greiest å gjøre ting veldig sort/hvitt så de fordtår bedre og raskere.  

Tren kontakt /fokus på deg rundt det som forstyrrer han.  Folk,  hunder og evt andre ting. Pøs på med godbiter for at han velger å fokusere på deg,  sitte/ligge rolig osv selv om det er folk rundt. Generelt positivt å jobbe med samarbeid og fokus og lydighet/kontroll mellom deg og hunden, også selv om det ikke er forstyrrelser der. Jo mer forventninger han har til deg, jo mindre vil han bry seg om andre, etterhvert. 

Jobb med selvkontroll,  også i andre settinger enn de som er direkte knyttet til folk.  Det vil ikke løse hele problemet,  men det vil hjelpe han på veien.  Legg mat på labbene hans som han ikke får ta før dere sier værsågod, kast en ball avgårde som han ikke får løpe etter før han sitter og gir kontakt,  feks,  omvendtlokking osv osv, bare fantasien setter grenser ?

Om/når dere ikke har gjester,  men likevell har folk der som han kan være slik til,  begrens han så han ikke får mulighet. Bånd hos deg,  bundet ute,  hundegård etc. Han bør ikke få oppleve at det går an å oppføre seg slik, da blir det bare verre å bli kvitt det. Og begynn å jobbe med en lydighet som sitter også når ting blir vanskelig.  En stødig ligg kommando feks,  eller ha en seng eller noe som kan være plassen hans. Ofte er det et greit mellomledd fra bånd til litt mer selvstendig. Det er lettere å beherske seg når man har en enkel oppgave og forholde seg til enn om man bare får cruise rundt selv. 

Til sist, og lenge til enda,  kan dere evt prøve at folk som kommer/er på besøk har godbiter på seg (ha godis lett tilgjengelig flere plasser), slik at de kan avlede hunden litt i hilsesituasjoner. Folk kan da be han sitte  når han kommer bort (helt rolig stemme),  gi han godis og gå videre uten å si eller gjøre noe mer.  Da tar man spenninga ut av situasjonen,  ingen hauser opp hunden unødig også går man fra en ganske lugn hund som da mest sannsynlig ikke flyr i taket og ikke bryr seg så mye etterpå. 

Generelt grelt at folk får beskjed om å ignorere hunden,  og ihvertfall ikke begynne med babystemme, eller herjing osv. Bare rolig. 

Imens  får du forsøke å trøste deg med at hunden iallefall bare er glad og "snill" i påvente av en litt høfligere fremtreden.  

  • Like 4
Skrevet

Nulltoleranse for slik adferd! Gi ham rett og slett ikke anledning til det. Mange gode råd fra @Malamuten her. Ha ham i bånd eller sørg for at han er under full kontroll når det er folk i nærheten. Jobb MYE med kontakt og selvkontroll. Jeg ville også lært inn en "stopp"/stå under marsj-kommando du kan bruke når han setter i mot folk, om uhellet skulle være ute. Hvis du kan få ham til å stoppe på stedet og stå der til du tar ham inn (eller da får god nok kontakt til å kalle ham inn). Men sånn i utgangspunktet bør han altså ikke få anledning til det.

Jeg ville også hatt ham inne på et rom eller et annet sted hvor man ikke merker så godt at folk kommer, om det er slik at han står og girer seg opp og bjeffer for det.

Får han noe mental aktivisering? I forhold til ridgeback så er jo dette en utrolig mye mer krevende hund, og det holder ikke å gi nok mosjon. I tillegg til ren mental aktivisering så vil lydighetstrenin gi bedre samarbeid. Jeg ville definitivt fått noen til å hjelpe med dette, eventuelt gått et grunnkurs/lydighetskurs hos en flink instruktør.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...