Gå til innhold
Hundesonen.no

Nekte å behandle hund?


Taz
 Share

Recommended Posts

Just now, Lene_S said:

Har klinikken en FB-side med review-muligheter? *hint hint*

Jeg har allerede gitt de en stjerne dagen jeg pratet med de på telefon. :P
Vurderte å gi en forklaring/review, men har ikke fått meg til å gjøre det.

Heldigvis har vi andre veterinærvaktordninger i området, og mange andre flinke klinikker å velge fra, så jeg trenger aldri å ha noe mer med de å gjøre. Grunnen til at jeg valgte de over den roterende vaktordningen når noe skjedde med Minion var jo pga de har mest erfaring med Minion, de vet diagnosen hennes, de vet medisineringen hennes, så da slipper jeg å stå der og forklare hele Minions sykehistorie. I tillegg at de har jo vært Minions faste veterinær i mange år. 

Men igjen, de virket egentlig som de hadde gitt opp Minion. Hver gang jeg spurte om alternativ medisinering, behandling, så var de ikke interesserte eller sa kortison var eneste behandling. 
Forrige "akutt"time hos Anicura så var veterinær veldig engasjert, og foreslo at vi burde prøve ut ciklosporing, at det var dyrere, men hvis det fungerte så ville det gi Minion et mye mer symptomfritt og smertefritt liv, uten alle bivirkningene som langtidsbruk av kortison gir. 
Det kan også kombineres med nsaids.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enda en oppdatering. Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså) Det var visst bakterier inni der, så da blir de

Mye bedre! Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned.  Minion føler seg end

Ehm.  De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod.  Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke.  Vi klør oss alle i

Posted Images

Når jeg ser bildene av hevelsen til Minion, så ser det ganske likt ut som det Nemi fikk. Hun fikk antibiotika mot hudbetennelse og reagerte allergisk på ab'en og ble kjempehoven på magen. Det ble skikkelig ille! Det væsket betennelse ut av huden på henne, hun ble blålilla i fargen og hovnet opp. Vi gikk over til en annen type ab og da ble det bra igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Sprettballen said:

Når jeg ser bildene av hevelsen til Minion, så ser det ganske likt ut som det Nemi fikk. Hun fikk antibiotika mot hudbetennelse og reagerte allergisk på ab'en og ble kjempehoven på magen. Det ble skikkelig ille! Det væsket betennelse ut av huden på henne, hun ble blålilla i fargen og hovnet opp. Vi gikk over til en annen type ab og da ble det bra igjen.

Problemet var jo at, som jeg prøvde å forklare de på telefon, veterinæren som skrev ut antibiotikaen åpner ikke før tirsdag. 
Og når det er snakk om allergisk reaksjon kan det fort kreve mer behandling enn bare å avslutte nåværende kur.  

Heldigvis svarte veterinær på mail, ellers måtte vi jo dratt til den roterende vaktordningen for å få svar på hva i all verden skjer med bikkja.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Vi må til veterinærvakten. Mer info når jeg vet mer. Men foten begynner å hovne opp igjen nå. Albuen har blitt en balong. Når man trykker på hevelsen i foten så forblir huden der, altså at gropen man lager forblir der når man fjerner fingen. Så da er det rett på veterinærvakta.

  • Sad 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er Minion stappet full av kortison, men veterinær ble egentlig ikke noe klokere på hva det kunne være.
Blodprøver ble tatt, de var relativt fine. Bilder ble tatt (ikke røntgen etc, altså vanlige bilder med mobilkamera).
Så vi ble sendt hjem med beskjed om å øke dosen kortison fra 4 mg til 36 mg, og ta kontakt hvis huden ble nekrotisk. 

Foten ble mer og mer hoven mens vi var der, det har gått nedforbi håndledd, og det er lymfødem og masse væske i foten.
Huden er nå mer svartlilla enkelte plasser, og vinrød resten av huden. 

Så da sitter jeg her da, med en hund med en fot som bare blir større og større og håper kortisonen hjelper snarest.

Teoriene er enten allergisk reaksjon på antibiotika, eller bare revmatismen hennes (lite trolig). Eller noe helt annet som vi ikke aner hva er enda.

Endret av Taz
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig at det er en bakteriell infeksjon? Immunforsvaret blir jo svekket av kortison (noe hunden har gått på lenge?) og infeksjoner kan i alle fall oppføre seg sånn på mennesker. Det at det ble sånn etter antibiotikakuren kan handle om at den ikke traff helt

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke fått et hoggorm-bitt da? Svartlilla hud og ekstrem hevelse, det hadde Shy da hun ble bitt. Hun fikk motgift veldig fort, men allikevel ble beinet hennes en tømmerstokk av dimensjoner og hun måtte ha smertestillende. Huden hennes ble helt svart pga giften får blodårene til å lekke blod ut i vevet..  og både hevelse og misfarget hud satt i i mange dager..

Endret av TonjeM
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, Quack said:

Er det mulig at det er en bakteriell infeksjon? Immunforsvaret blir jo svekket av kortison (noe hunden har gått på lenge?) og infeksjoner kan i alle fall oppføre seg sånn på mennesker. Det at det ble sånn etter antibiotikakuren kan handle om at den ikke traff helt

Det er selvsagt fullt mulig, men siden risikoen for at hun reagerte på antibiotikaen hun fikk så har alle veterinærer anbefalt å avslutte nåværende behandling. Ny antibiotikakur hvis det er indikasjon for det, blir vel å spørre hennes faste veterinær om i morgen.
Blodprøver var også fine, og de burde gitt antydning til infeksjon hvis det var tilstede.

Det ligner veldig på lymfødem, men vi vet jo ikke årsaken, eller hvordan stoppe hevelsen enda.

Så akkurat nå klør alle seg i hodet over hva **** skjer med bikkja.

8 minutes ago, TonjeM said:

Hun har ikke fått et hoggorm-bitt da? Svartlilla hud og ekstrem hevelse, det hadde Shy da hun ble bitt. Hun fikk motgift veldig fort, men allikevel ble beinet hennes en tømmerstokk av dimensjoner og hun måtte ha smertestillende. Huden hennes ble helt svart pga giften får blodårene til å lekke blod ut i vevet..  og både hevelse og misfarget hud satt i i mange dager..

Da regner med hele foten hadde vært lillasvart siden fredag? At man hadde funnet et bitt, og at hun ikke hadde vist tegn til bedring på lørdag og søndag? Ettersom hun ikke har fått motgift for noe.
Men vi har ikke gått noen steder hvor hun burde kunne ha blitt bitt av hoggorm, hun har blitt holdt mye i ro de siste 2 ukene pga diverse revmatisme problemer, så kun korte tisseturer.

Hun har heller ikke på et tidspunkt hatt feber siden fredag, blodprøvene var fine, og hun halter ikke. (men igjen, den bikkja er gal og prøver å løpe tulling med brudd i knærne, så hennes smerteterskel teller ikke)

Jeg prøver å unngå å kjøre bil med Minion, fordi hun stresser sånn, hun blir nesten litt småpanisk, så vi unngår det så langt det lar seg gjøre. 
Så i dag fant jeg ut hvor MYE hun stresser i bil. Jeg tok temperaturen hennes før vi dro til veterinæren, den var 37,9 og 38 grader (målte 2 ganger).  Når vi kom til veterinæren så målte hun den også. Da var den 39,5 grader. På en kort biltur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, stakkars Minion. Og stakkars deg, jeg vet akkurat hvordan det er å ha et dyr som bare blir dårligere og dårligere, og ingen skjønner hvorfor :hug:

For å leke litt detektiv: Det er jo nærliggende å tenke antibiotikaen som synder her, men allergiske reaksjoner pleier jo å gå relativt fort over når påvirkningen opphører. Etter såpass lang tid siden du sluttet med AB'en, så burde hun bli bedre, ikke verre, tenker jeg. Altså, kan det være noe annet som påvirker? Allergi er jo i bunn og grunn en misforståelse i immunforsvaret, og kan oppstå når som helst ved påvirkning fra ting som tidligere ikke har fremkalt negative reaksjoner. Kan hun har begynt å reagerer på noen f.eks. hjemme hos deg, type kontaktallergi? Jeg ville trodd at vet'n ville gitt antihistaminer ved såpass kraftig reaksjon, men h*n hadde vel sikkert en grunn til å la være. Men uansett verdt å spørre om, det er effektivt, og kan jo forsterke eller forminske mistankene om allergi ;)
En annen mulighet er jo at hun har vært borti noe giftig, som fortsetter å påvirke også etter påvirkningen har opphørt. 

Tok vet'n forresten hudprøver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lene_S said:

Huff, stakkars Minion. Og stakkars deg, jeg vet akkurat hvordan det er å ha et dyr som bare blir dårligere og dårligere, og ingen skjønner hvorfor :hug:

For å leke litt detektiv: Det er jo nærliggende å tenke antibiotikaen som synder her, men allergiske reaksjoner pleier jo å gå relativt fort over når påvirkningen opphører. Etter såpass lang tid siden du sluttet med AB'en, så burde hun bli bedre, ikke verre, tenker jeg. Altså, kan det være noe annet som påvirker? Allergi er jo i bunn og grunn en misforståelse i immunforsvaret, og kan oppstå når som helst ved påvirkning fra ting som tidligere ikke har fremkalt negative reaksjoner. Kan hun har begynt å reagerer på noen f.eks. hjemme hos deg, type kontaktallergi? Jeg ville trodd at vet'n ville gitt antihistaminer ved såpass kraftig reaksjon, men h*n hadde vel sikkert en grunn til å la være. Men uansett verdt å spørre om, det er effektivt, og kan jo forsterke eller forminske mistankene om allergi ;)
En annen mulighet er jo at hun har vært borti noe giftig, som fortsetter å påvirke også etter påvirkningen har opphørt. 

Tok vet'n forresten hudprøver?

Ja, hvis det er antibiotikaen som er synderen, så burde hun jo ha blitt bedre til nå og ikke verre. Så jeg er enig med deg der.

Så det må jo være noe annet som gjør henne dårlig, jeg klarer bare ikke å skjønne hva. Jeg tenker bare lymfekreft, men igjen, burde kanskje vist noen indikasjon på det på blodprøven hvis så. :P
Veterinær ville øke dosen kortison i tilfelle det var revmatismen som tuller, og så sende meg avgårde til fast veterinær i morgen for videre utredning. For det var fint lite de kunne gjøre på vakten.
Mtp at det hele begynte med hevelse i albuen, så er vel kanskje ikke allergi like sannsynlig.

Ingen hudprøve ble tatt. Huden ser fin ut, og problemet ligger ikke i huden. Huden er sekundært til det som foregår på innsiden. Huden er svartlilla og mørk rød pga blodutredelser og blodkar i huden pga store hevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Taz skrev:

Det er selvsagt fullt mulig, men siden risikoen for at hun reagerte på antibiotikaen hun fikk så har alle veterinærer anbefalt å avslutte nåværende behandling. Ny antibiotikakur hvis det er indikasjon for det, blir vel å spørre hennes faste veterinær om i morgen.
Blodprøver var også fine, og de burde gitt antydning til infeksjon hvis det var tilstede.

Det ligner veldig på lymfødem, men vi vet jo ikke årsaken, eller hvordan stoppe hevelsen enda.

Så akkurat nå klør alle seg i hodet over hva **** skjer med bikkja.

Da regner med hele foten hadde vært lillasvart siden fredag? At man hadde funnet et bitt, og at hun ikke hadde vist tegn til bedring på lørdag og søndag? Ettersom hun ikke har fått motgift for noe.
Men vi har ikke gått noen steder hvor hun burde kunne ha blitt bitt av hoggorm, hun har blitt holdt mye i ro de siste 2 ukene pga diverse revmatisme problemer, så kun korte tisseturer.

Hun har heller ikke på et tidspunkt hatt feber siden fredag, blodprøvene var fine, og hun halter ikke. (men igjen, den bikkja er gal og prøver å løpe tulling med brudd i knærne, så hennes smerteterskel teller ikke)

Jeg prøver å unngå å kjøre bil med Minion, fordi hun stresser sånn, hun blir nesten litt småpanisk, så vi unngår det så langt det lar seg gjøre. 
Så i dag fant jeg ut hvor MYE hun stresser i bil. Jeg tok temperaturen hennes før vi dro til veterinæren, den var 37,9 og 38 grader (målte 2 ganger).  Når vi kom til veterinæren så målte hun den også. Da var den 39,5 grader. På en kort biltur. 

Uff.. vel hevelse og svart hud varer lenge med hoggorm bitt (Shy var hoven i ca 1 uke men det tok ihvertfall en måned for den svarte huden å bli borte), og vi fant ikke selve bitt-stedet på Shy - enda jeg så hun ble bitt og visste sånn ca hvor. Men det er nok noe annet som du sier.. hadde bare vært "deilig" med en forklaring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke revmatismen som tuller heller, for selv med den største dosen kortison hun noen gang har fått så fortsetter hevelsen å bevege seg nedover foten. Den har nå nådd poten, og mangler bare ytterst på tærne før hele foten er en stor hevelse.

Hele foten er en stor lymfeødem.

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå begynner jeg å bli bekymret for livet hennes, frem til nå har jeg klart å forholde meg relativt rolig til hele situasjonen, men det har nå kommet til et punkt at jeg ikke ikke vet hva som skjer. Ut ifra hva jeg har lest finnes det ikke en kur for lymfeødem, med mindre man finner underliggende årsak og fikser den. Samtidig som foten hennes blir mer og mer hoven, og jeg blir mer og mer fortvilt. :( 

Jeg sitter her og tripper til klokka blir 8 så jeg kan ringe veterinæren, selv om jeg vet at de mest sannsynlig ikke kan gjøre noe! 

Det må da være noe man kan gjøre? 

20180522_033426.jpg

20180522_033905.jpg

  • Sad 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff stakkars :( Det er så trasig når de blir bare verre og verre og en ikke vet hva som er galt. Håper de fant ut noe og at noe hjelper henne. Det må være vondt med så mye hevelse og. Krysser fingre for dere! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff altså,  håper virkelig de finner ut hva som skjer og får fikset det ❤

 

og til det andre,  jeg kjøper ikke svaret deres som noe forklaring,  du er jo i aller høyeste grad kunde hos klinikken, og dette er vell noe de fleste hadde tatt inn på vakt vil jeg tro.  I det hele tatt å nevne at du har vært en annen plass å fått gjort noe som trengtes når de ikke hadde time til deg,  det er jo bare tull og tøys å reagere på.  Forsåvidt uansett,  men ja.  Håper virkelig det ordner seg og skulle det ikke det så ville jeg veldig tatt det opp med klinikken og antydet at de dagene du nå ventet fordi de sa at det ikke var akutt nok kanskje er årsak til det som evt skjedde etterpå. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinæren, vi fikk ikke time før klokken 13.00, og jeg benyttet tiden før dette til å få ett par timer søvn. (vært våken hele natten for å holde et øye med Minion).
Veterinær mener det er en aktiv blødning i albuen, og når den da blir sprekkferdig, så tømmer den seg ut i foten, deretter så fyller den seg opp igjen, og sånn fortsetter det. 
Det ligger en kul inni hevelsen, noe som man kun kan kjenne når albuen ikke er sprekkferdig, så det har ikke vært lett for veterinæren å finne den. Men hun forsøkte å ta masse celleprøver av kulen, og disse blir sendt inn til et laboratorium.

Så da må vi bare vente på svar på denne, forhåpentligvis i morgen. 

Foreløpig er det 2 teorier vi baserer oss på. Ene er en blødende tumor, den andre er at det har blitt en ond sirkel hvor det blør, blødningen irriterer omliggende vev, det blør mer, det irriterer osv. 
Sistenevnte krever at man fjerner den ballongen på albuen. Førstenevnte, aggressiv kreft...

Pga stress med bilkjøring, veterinærklinikk og mye klemming av hevelsen i albuen, er den nå større enn den noen gang har vært, ca på størrelse med en knytteneve. Foten har ekstremt mye hevelse pga dette. Forhåpentligvis blir dette redusert når Minion får slappet av, og sirkulasjonen roer seg ned igjen.

Så alt vi kan gjøre er å vente på svar, og følge med på at huden ikke blir nekrotisk.

  • Sad 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Malamuten said:

uff altså,  håper virkelig de finner ut hva som skjer og får fikset det ❤

 

og til det andre,  jeg kjøper ikke svaret deres som noe forklaring,  du er jo i aller høyeste grad kunde hos klinikken, og dette er vell noe de fleste hadde tatt inn på vakt vil jeg tro.  I det hele tatt å nevne at du har vært en annen plass å fått gjort noe som trengtes når de ikke hadde time til deg,  det er jo bare tull og tøys å reagere på.  Forsåvidt uansett,  men ja.  Håper virkelig det ordner seg og skulle det ikke det så ville jeg veldig tatt det opp med klinikken og antydet at de dagene du nå ventet fordi de sa at det ikke var akutt nok kanskje er årsak til det som evt skjedde etterpå. 

 

Jeg kjøper heller ikke svaret deres. En ting er at selv om de var opptatt med akuttsak så kunne de bare sagt det og bedt meg komme inn senere. Eller bedt meg komme inn så kunne jeg ventet på klinikken. (de nevnte aldri på telefon at de hadde akuttsak inne)

Når jeg ringte den roterende veterinærvakten så ba de oss om å komme inn med en gang, så hvordan Dyreklinikk 1 klarte å tolke at det ikke var akutt uten å vite særlig mye om Minion, ei heller om hun hadde feber, aner jeg ikke.

Veterinærvakten vi endte opp hos hadde også andre akuttsaker inne, de ba oss fortsatt komme. 

Jeg føler de bare lyver til meg i mailen, men ikke mye jeg kan gjøre med det. :-/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...