Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne hår i ørene


Mari
 Share

Recommended Posts

Ah, så å ikke nappe er også et alternativ. Jeg skal ha samme rase som deg @Woola, så det noteres absolutt. 

@Yellow, åh er det så lite? Ha ha, jeg er så glad jeg spurte her inne ?Jeg hadde jo ribba bikkja helt stakkar. 

Nå synes jeg at vi har kommet så langt i eksteriøravlen av hunder at vi kan begynne å avle fram sparsomt behårete øreganger altså. Priorities, people! :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SusanneL skrev:

Jeg tror dette avhenger veldig fra rase til rase - og kanskje litt fra individ til individ. Bearded collies MÅ nappes i ørene, ellers blir det en sammenvokst/flokete "propp" som tetter øregangen fullstendig. Men verken mine skye terriere eller am.cocker (begge svært pelsrike raser) måtte nappes - de fikk aldri noen stor mengde hår nedi ørene. Kanskje det også er en forskjell på hvor langt ned i øregangen hårene vokser? Jeg har vært med på å nappe ut en "propp" fra et beardisøre som sikkert var 5 cm lang - og det føles jo som om den burde ha startet omtrent midt inni hodet på hunden..  

Men ja, jeg har mange ganger sett hunder som har hatt litt neglisjerte ører som får betennelse når de plutselig blir nappet helt rent. (PS - jeg sier IKKE at du har neglisjert ørene på din, Woola! :-) ) Så det jeg gjør når jeg ikke har nappet på leeenge er å bruke sånne øredråper man får når de har ørebetennelse. Bare noen dråper rett etter nappingen og kanskje en dose til dagen etter - og da blir det aldri noe problem. Men hvis man bare napper littegranne hver/hverannen gang man børster hunden, så holdes de greie og man får aldri noen øreproblemer. (Lar dog alltid det være igjen littegranne - tror at de nok har en nytte der de er..)

:-)
Susanne

 

Jeg har Bedlington terrier, og de må nappes i ørene. Men min tålte det altså ikke, til tross for at jeg fulgte oppskriften fra han var valp.

Men jeg hadde nok fortsatt dersom jeg ikke hadde møtt på en veterinær som ba meg la være. 

Og han har masse hår i ørene som etter hvert danner en svær propp. Denne proppen klipper jeg ut så godt jeg kan når det blir for mye.

Ørene hans er helt fine inni, ingen irritasjon eller fuktighet. Men han *er* nok et unntak, de fleste bør absolutt nappes.

Jeg bare nevner det fordi jeg fikk beskjed av vet at de ser flere klipperaser, mest pudler, som hadde hatt bedre av å beholde håret fordi de ikke tåler selve nappingen. 

Så bare napp og se det an, dersom hunden irriteres veldig av nappingen så lar du være og ser an hvordan dét går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Woola skrev:

Jeg har Bedlington terrier, og de må nappes i ørene. Men min tålte det altså ikke, til tross for at jeg fulgte oppskriften fra han var valp.

Men jeg hadde nok fortsatt dersom jeg ikke hadde møtt på en veterinær som ba meg la være. 

Og han har masse hår i ørene som etter hvert danner en svær propp. Denne proppen klipper jeg ut så godt jeg kan når det blir for mye.

Ørene hans er helt fine inni, ingen irritasjon eller fuktighet. Men han *er* nok et unntak, de fleste bør absolutt nappes.

Jeg bare nevner det fordi jeg fikk beskjed av vet at de ser flere klipperaser, mest pudler, som hadde hatt bedre av å beholde håret fordi de ikke tåler selve nappingen. 

Så bare napp og se det an, dersom hunden irriteres veldig av nappingen så lar du være og ser an hvordan dét går. 

Jeg har også hørt at flere pudler funker best når de ikke napper ørene på dem, så tror det er litt individuelt ja. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.5.2018 at 10:17 AM, tmp skrev:

Jeg bruker også fingrene og pulver. Jeg synes også det slipper lettere, men det er nok trolig bare for taket blir bedre. Jeg har lest/hørt at det kan være uheldig å drysse ned i ørene ( det kan klumpe seg med ørevoks etc), så jeg tar bare litt pulver på fingrene i stedet for å drysse ned i ørene. 

Jeg bruker alltid å rense ørene i etterkant, med ørerensemiddel. Ikke opplevd problemer med pulverbruk frem til nå. Hundene mine er 7 og 5

 

er så herlig når man får tak i skikkelig laaaange ørehår som sitter dyypt inni ørene ?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg ville bare rapportere om at å nappe ørehår ikke er noen stor greie i det hele tatt. Jeg kan gjøre det når hun sover og hun våkner ikke engang liksom. Jeg vet ikke om jeg gjør det rett, napper nok eller på riktig plass, men jeg har iallfall fått ut noe hår. Jeg synes hun har mye brun ørevoks, men virker ikke rød eller irritert. Hun skal få vaksine i neste uke og jeg tenkte å høre om vetten kan ta en titt nedi der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...