Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle hunder har sine feil, men hvor går grensen for å ikke egne seg som avlsmateriale?


Pomeranianlover
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Jeg har en 2 år gammel Pomeranian tispe jeg vurderer å sette et kull på. Men som alle andre hunder, har hun også feil. Og jeg er usikker på om det er for "store" feil til å avle videre på. 
Denne tispen har et helt fantastisk gemytt som jeg aldri har vært borti før (jeg har fire Pomeranianer). . Det er vanskelig å beskrive men hun er en veldig rolig og behagelig hund samtidig som hun elsker alle dyr (katter,kaniner, marsvin..) , mennesker (inkludert barn!) Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. Dette er jo selvfølgelig ting du kan lære en hund, men hun er rett og slett bare en fin hund. Dette er gode egenskaper jeg ønsker å bevare i et eventuelt fremtidig kull. Hun er import fra Ungarn.

Ellers er hun helt frisk og rask. Eksteriørmessig er hun rett størrelse, har gode selvfødende linjer (veldig vanlig med keisersnitt på rasen), ok med pels, små ører, etc

Feil: Hun har tannmangel, grad 2 av patella luksasjon i det ene bakbenet (er i følge RAS Pomeranian lov å avle på, men er usikker på hva jeg synes om det) og er veldig underdanig og nervøs for å møte fremmede hunder. Det tar en stund før hun våger å gå bort å snuse. Uavhengig av størrelse på hunden. Men hun elsker alle hunder etter å ha blitt trygg. 

Krav til en eventuell hannhund ville vært: god tannhelse og minimalt med tannmangel, Patella 0/0 (viktig!), rolig og TRYGG type. Og ellers alt etter. 

Pomeranian får et kull på 1-3 valper og ville beholdt én selv. 

Hva er deres tanker om dette? 

Endret av Pomeranianlover
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som skal avles på bør være over gjennomsnittet god for rasen sin. Om din hund er det, det vet jeg ikke, men at en hund er snill, frisk og føder selv, er normalt sett ikke en "god nok" grunn til å avle på en hund. Når hunden i tillegg har mentale brister ift andre hunder, tannmangel og patellaluksasjon grad 2, så synes jeg nesten det sier seg selv, med mindre det står veldig skralt til hos rasen.

Du skriver ingenting om hunden er stilt ut eller mentaltestet, og ev. med hvilke resultater, men det er jo også ting man bør ta i betraktning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Pomeranianlover said:

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Hvis hun ikke er stilt ut en gang, så bør jo det gjøres, gjerne flere ganger, slik at det blir gjort en vurdering av hundens eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Pomeranianlover skrev:

Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. 
 

Hvis dette er naturlig og ikke tillært, vil vel dette nesten være som feil å regne, siden hun er spisshund, for de skal jo ha lyd i seg, selv om de fleste mennesker nok vil kalle dette en fordel ;) 

Ellers vil jeg nok som hovedregel si at, uansett hva RAS måtte mene, man bør styre unna å avle på hunder med PL. Tannmangel er jo vanlig hos småhunder, og selv om det selvfølgelig ikke er ideelt, så innebærer det sjelden problemer for hunden. De motsatte er oftere et problem, da de har så små munner at om de får alle tennene, så er det egentlig ikke plass. At det ikke burde være sånn, er en annen diskusjon, men for disse små er ofte bare en fordel å mangle et par tenner, rent velferdsmessig. Nervøsiteten ville bekymret meg mer enn tennene, for slikt påvirker valpene.

Nå kjenner ikke jeg pommebestanden særlig godt, men med mindre det står veldig dårlig til med sykdommer som er verre enn PL, og som hun ikke har (er hun forresten øyelyst?), så er PL-status 2 dealbreakeren i mitt hode. Jeg synes fravær av slike ting er viktigere enn perfekte proposjoner / eksteriørmessig etter rasestandarden, om man må velge. Du vet jo hva det vil si å leve med dette, og har selv erfart hvor vondt og problematisk det kan være. Er dette noe du vil risikere å sende videre? Husk at alvorlighetsgrad ikke er direkte arvelig, og at avkom like gjerne kan få sterkere grad ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt tillate noen feil eksteriør sett, så lenge hunden har et veldig bra gemytt og psyke. Mentalitet er for meg veldig viktig, for det er nok av hunder som har mentale brister.  For meg veier det tyngre enn om at hunden har litt feil ørestilling eller er litt for liten etc.  Om hunden gjør det greit på utstilling, men ikke nødvendigvis når toppen, gjør ingenting, så lenge hunden er innen rasestandaren.

At hunden har feil som kan føre til helseplager og sykdom, det er ikke så bra i mine øyne. Jeg tenker at en avelshund må være frisk. Og spesielt hvis rasen har spesifikke problemer, så bør man i hvertfall unngå det.  Tenk på potensielle plager valpene kan få, hvis du bruker en hund med fare for dårlige tenner og kneproblemer.

Jeg har en tispe som har haleknekk (ikke diskvalifisert feil på rasen). Jeg kunne godt ha brukt henne i avel hvis hun hadde vært bedre mentalt. Hvis hun hadde vært mentalt sterk og hatt en utmerket gemytt, sett veldig bra ut eksteriør sett så kunne jeg forsvart det å brukt en haleknekk hund.  Men nei, ikke slik det er nå. I noens øyne ville hun nok vært god nok, men ikke i mine øyne. Jeg setter høye krav til mentalitet.

Man er jo aldri garantert noe som helst, men hvis man bruker et så godt utgangspunkt som mulig, ja da har man ihvertfall gjort det man kan.

Endret av Djervekvinnen
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...