Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle hunder har sine feil, men hvor går grensen for å ikke egne seg som avlsmateriale?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! 
Jeg har en 2 år gammel Pomeranian tispe jeg vurderer å sette et kull på. Men som alle andre hunder, har hun også feil. Og jeg er usikker på om det er for "store" feil til å avle videre på. 
Denne tispen har et helt fantastisk gemytt som jeg aldri har vært borti før (jeg har fire Pomeranianer). . Det er vanskelig å beskrive men hun er en veldig rolig og behagelig hund samtidig som hun elsker alle dyr (katter,kaniner, marsvin..) , mennesker (inkludert barn!) Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. Dette er jo selvfølgelig ting du kan lære en hund, men hun er rett og slett bare en fin hund. Dette er gode egenskaper jeg ønsker å bevare i et eventuelt fremtidig kull. Hun er import fra Ungarn.

Ellers er hun helt frisk og rask. Eksteriørmessig er hun rett størrelse, har gode selvfødende linjer (veldig vanlig med keisersnitt på rasen), ok med pels, små ører, etc

Feil: Hun har tannmangel, grad 2 av patella luksasjon i det ene bakbenet (er i følge RAS Pomeranian lov å avle på, men er usikker på hva jeg synes om det) og er veldig underdanig og nervøs for å møte fremmede hunder. Det tar en stund før hun våger å gå bort å snuse. Uavhengig av størrelse på hunden. Men hun elsker alle hunder etter å ha blitt trygg. 

Krav til en eventuell hannhund ville vært: god tannhelse og minimalt med tannmangel, Patella 0/0 (viktig!), rolig og TRYGG type. Og ellers alt etter. 

Pomeranian får et kull på 1-3 valper og ville beholdt én selv. 

Hva er deres tanker om dette? 

Endret av Pomeranianlover
Skrevet

En hund som skal avles på bør være over gjennomsnittet god for rasen sin. Om din hund er det, det vet jeg ikke, men at en hund er snill, frisk og føder selv, er normalt sett ikke en "god nok" grunn til å avle på en hund. Når hunden i tillegg har mentale brister ift andre hunder, tannmangel og patellaluksasjon grad 2, så synes jeg nesten det sier seg selv, med mindre det står veldig skralt til hos rasen.

Du skriver ingenting om hunden er stilt ut eller mentaltestet, og ev. med hvilke resultater, men det er jo også ting man bør ta i betraktning.

  • Like 1
Skrevet

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Skrevet
5 hours ago, Pomeranianlover said:

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Hvis hun ikke er stilt ut en gang, så bør jo det gjøres, gjerne flere ganger, slik at det blir gjort en vurdering av hundens eksteriør.

Skrevet
7 timer siden, Pomeranianlover skrev:

Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. 
 

Hvis dette er naturlig og ikke tillært, vil vel dette nesten være som feil å regne, siden hun er spisshund, for de skal jo ha lyd i seg, selv om de fleste mennesker nok vil kalle dette en fordel ;) 

Ellers vil jeg nok som hovedregel si at, uansett hva RAS måtte mene, man bør styre unna å avle på hunder med PL. Tannmangel er jo vanlig hos småhunder, og selv om det selvfølgelig ikke er ideelt, så innebærer det sjelden problemer for hunden. De motsatte er oftere et problem, da de har så små munner at om de får alle tennene, så er det egentlig ikke plass. At det ikke burde være sånn, er en annen diskusjon, men for disse små er ofte bare en fordel å mangle et par tenner, rent velferdsmessig. Nervøsiteten ville bekymret meg mer enn tennene, for slikt påvirker valpene.

Nå kjenner ikke jeg pommebestanden særlig godt, men med mindre det står veldig dårlig til med sykdommer som er verre enn PL, og som hun ikke har (er hun forresten øyelyst?), så er PL-status 2 dealbreakeren i mitt hode. Jeg synes fravær av slike ting er viktigere enn perfekte proposjoner / eksteriørmessig etter rasestandarden, om man må velge. Du vet jo hva det vil si å leve med dette, og har selv erfart hvor vondt og problematisk det kan være. Er dette noe du vil risikere å sende videre? Husk at alvorlighetsgrad ikke er direkte arvelig, og at avkom like gjerne kan få sterkere grad ;)

  • Like 3
Skrevet (endret)

Jeg kan godt tillate noen feil eksteriør sett, så lenge hunden har et veldig bra gemytt og psyke. Mentalitet er for meg veldig viktig, for det er nok av hunder som har mentale brister.  For meg veier det tyngre enn om at hunden har litt feil ørestilling eller er litt for liten etc.  Om hunden gjør det greit på utstilling, men ikke nødvendigvis når toppen, gjør ingenting, så lenge hunden er innen rasestandaren.

At hunden har feil som kan føre til helseplager og sykdom, det er ikke så bra i mine øyne. Jeg tenker at en avelshund må være frisk. Og spesielt hvis rasen har spesifikke problemer, så bør man i hvertfall unngå det.  Tenk på potensielle plager valpene kan få, hvis du bruker en hund med fare for dårlige tenner og kneproblemer.

Jeg har en tispe som har haleknekk (ikke diskvalifisert feil på rasen). Jeg kunne godt ha brukt henne i avel hvis hun hadde vært bedre mentalt. Hvis hun hadde vært mentalt sterk og hatt en utmerket gemytt, sett veldig bra ut eksteriør sett så kunne jeg forsvart det å brukt en haleknekk hund.  Men nei, ikke slik det er nå. I noens øyne ville hun nok vært god nok, men ikke i mine øyne. Jeg setter høye krav til mentalitet.

Man er jo aldri garantert noe som helst, men hvis man bruker et så godt utgangspunkt som mulig, ja da har man ihvertfall gjort det man kan.

Endret av Djervekvinnen
  • Like 5
  • 3 months later...
Skrevet

I forhold til hvor mange pommer det er, er det ikke mulig å finne en uten PL? Jeg syns grad 2 er litt mye altså.

med «min» rase (mellompuddel), kan en med PL grad 1, avles med en som er fri. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...