Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle hunder har sine feil, men hvor går grensen for å ikke egne seg som avlsmateriale?


Pomeranianlover
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Jeg har en 2 år gammel Pomeranian tispe jeg vurderer å sette et kull på. Men som alle andre hunder, har hun også feil. Og jeg er usikker på om det er for "store" feil til å avle videre på. 
Denne tispen har et helt fantastisk gemytt som jeg aldri har vært borti før (jeg har fire Pomeranianer). . Det er vanskelig å beskrive men hun er en veldig rolig og behagelig hund samtidig som hun elsker alle dyr (katter,kaniner, marsvin..) , mennesker (inkludert barn!) Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. Dette er jo selvfølgelig ting du kan lære en hund, men hun er rett og slett bare en fin hund. Dette er gode egenskaper jeg ønsker å bevare i et eventuelt fremtidig kull. Hun er import fra Ungarn.

Ellers er hun helt frisk og rask. Eksteriørmessig er hun rett størrelse, har gode selvfødende linjer (veldig vanlig med keisersnitt på rasen), ok med pels, små ører, etc

Feil: Hun har tannmangel, grad 2 av patella luksasjon i det ene bakbenet (er i følge RAS Pomeranian lov å avle på, men er usikker på hva jeg synes om det) og er veldig underdanig og nervøs for å møte fremmede hunder. Det tar en stund før hun våger å gå bort å snuse. Uavhengig av størrelse på hunden. Men hun elsker alle hunder etter å ha blitt trygg. 

Krav til en eventuell hannhund ville vært: god tannhelse og minimalt med tannmangel, Patella 0/0 (viktig!), rolig og TRYGG type. Og ellers alt etter. 

Pomeranian får et kull på 1-3 valper og ville beholdt én selv. 

Hva er deres tanker om dette? 

Endret av Pomeranianlover
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som skal avles på bør være over gjennomsnittet god for rasen sin. Om din hund er det, det vet jeg ikke, men at en hund er snill, frisk og føder selv, er normalt sett ikke en "god nok" grunn til å avle på en hund. Når hunden i tillegg har mentale brister ift andre hunder, tannmangel og patellaluksasjon grad 2, så synes jeg nesten det sier seg selv, med mindre det står veldig skralt til hos rasen.

Du skriver ingenting om hunden er stilt ut eller mentaltestet, og ev. med hvilke resultater, men det er jo også ting man bør ta i betraktning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Pomeranianlover said:

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Hvis hun ikke er stilt ut en gang, så bør jo det gjøres, gjerne flere ganger, slik at det blir gjort en vurdering av hundens eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Pomeranianlover skrev:

Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. 
 

Hvis dette er naturlig og ikke tillært, vil vel dette nesten være som feil å regne, siden hun er spisshund, for de skal jo ha lyd i seg, selv om de fleste mennesker nok vil kalle dette en fordel ;) 

Ellers vil jeg nok som hovedregel si at, uansett hva RAS måtte mene, man bør styre unna å avle på hunder med PL. Tannmangel er jo vanlig hos småhunder, og selv om det selvfølgelig ikke er ideelt, så innebærer det sjelden problemer for hunden. De motsatte er oftere et problem, da de har så små munner at om de får alle tennene, så er det egentlig ikke plass. At det ikke burde være sånn, er en annen diskusjon, men for disse små er ofte bare en fordel å mangle et par tenner, rent velferdsmessig. Nervøsiteten ville bekymret meg mer enn tennene, for slikt påvirker valpene.

Nå kjenner ikke jeg pommebestanden særlig godt, men med mindre det står veldig dårlig til med sykdommer som er verre enn PL, og som hun ikke har (er hun forresten øyelyst?), så er PL-status 2 dealbreakeren i mitt hode. Jeg synes fravær av slike ting er viktigere enn perfekte proposjoner / eksteriørmessig etter rasestandarden, om man må velge. Du vet jo hva det vil si å leve med dette, og har selv erfart hvor vondt og problematisk det kan være. Er dette noe du vil risikere å sende videre? Husk at alvorlighetsgrad ikke er direkte arvelig, og at avkom like gjerne kan få sterkere grad ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt tillate noen feil eksteriør sett, så lenge hunden har et veldig bra gemytt og psyke. Mentalitet er for meg veldig viktig, for det er nok av hunder som har mentale brister.  For meg veier det tyngre enn om at hunden har litt feil ørestilling eller er litt for liten etc.  Om hunden gjør det greit på utstilling, men ikke nødvendigvis når toppen, gjør ingenting, så lenge hunden er innen rasestandaren.

At hunden har feil som kan føre til helseplager og sykdom, det er ikke så bra i mine øyne. Jeg tenker at en avelshund må være frisk. Og spesielt hvis rasen har spesifikke problemer, så bør man i hvertfall unngå det.  Tenk på potensielle plager valpene kan få, hvis du bruker en hund med fare for dårlige tenner og kneproblemer.

Jeg har en tispe som har haleknekk (ikke diskvalifisert feil på rasen). Jeg kunne godt ha brukt henne i avel hvis hun hadde vært bedre mentalt. Hvis hun hadde vært mentalt sterk og hatt en utmerket gemytt, sett veldig bra ut eksteriør sett så kunne jeg forsvart det å brukt en haleknekk hund.  Men nei, ikke slik det er nå. I noens øyne ville hun nok vært god nok, men ikke i mine øyne. Jeg setter høye krav til mentalitet.

Man er jo aldri garantert noe som helst, men hvis man bruker et så godt utgangspunkt som mulig, ja da har man ihvertfall gjort det man kan.

Endret av Djervekvinnen
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...