Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle hunder har sine feil, men hvor går grensen for å ikke egne seg som avlsmateriale?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! 
Jeg har en 2 år gammel Pomeranian tispe jeg vurderer å sette et kull på. Men som alle andre hunder, har hun også feil. Og jeg er usikker på om det er for "store" feil til å avle videre på. 
Denne tispen har et helt fantastisk gemytt som jeg aldri har vært borti før (jeg har fire Pomeranianer). . Det er vanskelig å beskrive men hun er en veldig rolig og behagelig hund samtidig som hun elsker alle dyr (katter,kaniner, marsvin..) , mennesker (inkludert barn!) Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. Dette er jo selvfølgelig ting du kan lære en hund, men hun er rett og slett bare en fin hund. Dette er gode egenskaper jeg ønsker å bevare i et eventuelt fremtidig kull. Hun er import fra Ungarn.

Ellers er hun helt frisk og rask. Eksteriørmessig er hun rett størrelse, har gode selvfødende linjer (veldig vanlig med keisersnitt på rasen), ok med pels, små ører, etc

Feil: Hun har tannmangel, grad 2 av patella luksasjon i det ene bakbenet (er i følge RAS Pomeranian lov å avle på, men er usikker på hva jeg synes om det) og er veldig underdanig og nervøs for å møte fremmede hunder. Det tar en stund før hun våger å gå bort å snuse. Uavhengig av størrelse på hunden. Men hun elsker alle hunder etter å ha blitt trygg. 

Krav til en eventuell hannhund ville vært: god tannhelse og minimalt med tannmangel, Patella 0/0 (viktig!), rolig og TRYGG type. Og ellers alt etter. 

Pomeranian får et kull på 1-3 valper og ville beholdt én selv. 

Hva er deres tanker om dette? 

Endret av Pomeranianlover
Skrevet

En hund som skal avles på bør være over gjennomsnittet god for rasen sin. Om din hund er det, det vet jeg ikke, men at en hund er snill, frisk og føder selv, er normalt sett ikke en "god nok" grunn til å avle på en hund. Når hunden i tillegg har mentale brister ift andre hunder, tannmangel og patellaluksasjon grad 2, så synes jeg nesten det sier seg selv, med mindre det står veldig skralt til hos rasen.

Du skriver ingenting om hunden er stilt ut eller mentaltestet, og ev. med hvilke resultater, men det er jo også ting man bør ta i betraktning.

  • Like 1
Skrevet

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Skrevet
5 hours ago, Pomeranianlover said:

Hei! Takker for ærlig mening. Selvfølgelig er det ikke god nok grunn at hunden er snill og frisk som du sier, så jeg prøver å få med begge sider. Hun er ikke stilt ut og mentaltest er vel ikke vanlig på Pomeranian så vidt jeg vet. Ja, jeg er helt enig med deg på de punktene du sier og jeg er veldig usikker på om feilene faktisk er for store i dette tilfelle. 

Hvis hun ikke er stilt ut en gang, så bør jo det gjøres, gjerne flere ganger, slik at det blir gjort en vurdering av hundens eksteriør.

Skrevet
7 timer siden, Pomeranianlover skrev:

Og hun bjeffer sjelden ( et stort problem hos rasen) hverken på andre hunder eller når hun er alene hjemme. 
 

Hvis dette er naturlig og ikke tillært, vil vel dette nesten være som feil å regne, siden hun er spisshund, for de skal jo ha lyd i seg, selv om de fleste mennesker nok vil kalle dette en fordel ;) 

Ellers vil jeg nok som hovedregel si at, uansett hva RAS måtte mene, man bør styre unna å avle på hunder med PL. Tannmangel er jo vanlig hos småhunder, og selv om det selvfølgelig ikke er ideelt, så innebærer det sjelden problemer for hunden. De motsatte er oftere et problem, da de har så små munner at om de får alle tennene, så er det egentlig ikke plass. At det ikke burde være sånn, er en annen diskusjon, men for disse små er ofte bare en fordel å mangle et par tenner, rent velferdsmessig. Nervøsiteten ville bekymret meg mer enn tennene, for slikt påvirker valpene.

Nå kjenner ikke jeg pommebestanden særlig godt, men med mindre det står veldig dårlig til med sykdommer som er verre enn PL, og som hun ikke har (er hun forresten øyelyst?), så er PL-status 2 dealbreakeren i mitt hode. Jeg synes fravær av slike ting er viktigere enn perfekte proposjoner / eksteriørmessig etter rasestandarden, om man må velge. Du vet jo hva det vil si å leve med dette, og har selv erfart hvor vondt og problematisk det kan være. Er dette noe du vil risikere å sende videre? Husk at alvorlighetsgrad ikke er direkte arvelig, og at avkom like gjerne kan få sterkere grad ;)

  • Like 3
Skrevet (endret)

Jeg kan godt tillate noen feil eksteriør sett, så lenge hunden har et veldig bra gemytt og psyke. Mentalitet er for meg veldig viktig, for det er nok av hunder som har mentale brister.  For meg veier det tyngre enn om at hunden har litt feil ørestilling eller er litt for liten etc.  Om hunden gjør det greit på utstilling, men ikke nødvendigvis når toppen, gjør ingenting, så lenge hunden er innen rasestandaren.

At hunden har feil som kan føre til helseplager og sykdom, det er ikke så bra i mine øyne. Jeg tenker at en avelshund må være frisk. Og spesielt hvis rasen har spesifikke problemer, så bør man i hvertfall unngå det.  Tenk på potensielle plager valpene kan få, hvis du bruker en hund med fare for dårlige tenner og kneproblemer.

Jeg har en tispe som har haleknekk (ikke diskvalifisert feil på rasen). Jeg kunne godt ha brukt henne i avel hvis hun hadde vært bedre mentalt. Hvis hun hadde vært mentalt sterk og hatt en utmerket gemytt, sett veldig bra ut eksteriør sett så kunne jeg forsvart det å brukt en haleknekk hund.  Men nei, ikke slik det er nå. I noens øyne ville hun nok vært god nok, men ikke i mine øyne. Jeg setter høye krav til mentalitet.

Man er jo aldri garantert noe som helst, men hvis man bruker et så godt utgangspunkt som mulig, ja da har man ihvertfall gjort det man kan.

Endret av Djervekvinnen
  • Like 5
  • 3 months later...
Skrevet

I forhold til hvor mange pommer det er, er det ikke mulig å finne en uten PL? Jeg syns grad 2 er litt mye altså.

med «min» rase (mellompuddel), kan en med PL grad 1, avles med en som er fri. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...