Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene problemer - mild separasjons angst eller bare kjedsomhet?


Recommended Posts

Skrevet

Har en sheltie hann på 1 år som sliter med å være løs hjemme alene. Til vanlig er han i buret sitt med «selskap» utenfra av romkameraten sin hund da jeg ikke kan følge med 100% når jeg er på skolen. Jeg aldri borte en hel arbeidsdag og prøver å jobbe litt hver dag med å ha han løs begrenset på rommet mitt med barnegrind i døra så han kan se andre hunden. Jeg sliter bare litt med hvordan jeg kan gå fremover med han om dette. 

Han hadde ikke noe spesielt problem med å ha plass når han var liten, men han måtte også da ha rast/lekt fra seg noen minutter etter jeg dro før han greide å roe seg, selv med god aktivisering og «roe ned» tid før jeg dro. 

 

Jeg har nylig prøvd valpegrind satt sammen med buret så han kunne gradvis bli vant til mer plass, men da kom han seg ut gjennom sprinklene mens jeg var borte på et eller annet vis så det hjalp lite.

 

Tidligere når han har vært løs på rommet har han gått han løs på listene og bryr seg lite om at jeg legger frem feks kong med mat eller ting å gjøre. 

 

Nå for tiden bruker jeg radio og syns han er en del bedre på visse ting, det er tydelig at han ikke liker stillheten. Han har lagd noe lyd selv til tider, men det virker som at han gjør det for å finne ut om det er noen hjemme rett og slett da han stopper når noen sier noe eller det er lyd i leiligheten. 

 

Når han er løs alene varierer han veldig, noen dager bare legger han seg rett ned og tar det med ro, mens andre dager vandrer han uendelig, er kreativ og sliter med å finne roen. Jeg har sprayet alt han mener er «tyggbart» med eddik så det holder han seg unna nå og prøver å gi han noe å være opptatt med når jeg går. 

 

Jeg har dog monitor appen og følger med på han, noe jeg også er litt usikker på er om å snakke til han via den hjelper eller bare gjør han mer forvirra/stressa? Reaksjonen hans på dette varierer også nemlig på «dagsformen» hans så sliter litt med å bestemme meg der. 

 

Hvis romkameraten er hjemme og han er på rommet så er han rolig og gjør ikke noe tull, mens med en gang alle er borte så blir han så utrolig kreativ. Han MÅ liksom finne noe å tygge på før han får roet seg ned, sist var det strips som ble bitt i 1000biter (hadde selfølgelig ikke ryddet alt bort da han skulle være i valpegrinda heh). 

 

Noen som har noe tips til hvordan vi kan jobbe fremover og feks aktivisering jeg kan gjøre før jeg drar for å gjøre han mer sliten i hodet? (Annet enn trikse/lydighets trening) 

 

Tenker dere det bare rett og slett er kreativ unghund med kjedsomhet eller mer noe form for mild seperasjons angst tro? 

 

Jeg vil jo veldig gjerne at han skal kunne få være løs mens jeg er borte så håper vi kan komme til det punktet etterhvert.

 

Setter stor pris på alle svar ? 

Skrevet

For meg høres det ut som separasjonsangst. Kan du ikke bare ha ham løs i huset sammen med den andre hunden? Evt ville jeg startet hjemme-alenetrening fra scratch og hatt ham i rommet med lukket dør, slik at han slapper av og ikke føler han må følge med hele tiden.

Skrevet
1 hour ago, Snickers said:

For meg høres det ut som separasjonsangst. Kan du ikke bare ha ham løs i huset sammen med den andre hunden? Evt ville jeg startet hjemme-alenetrening fra scratch og hatt ham i rommet med lukket dør, slik at han slapper av og ikke føler han må følge med hele tiden.

Huff ja, er det jeg og har tenkt en god stund, når jeg tenker meg om har han nok hatt litt slike tendenser siden vi flyttet. vi får bare starte fra scratch og krysse fingra. 

Vi har prøvd å ha de sammen tidligere, men det har nemlig ikke gått så bra, som yngre klaffet de ikke spesielt godt og girer hverandre opp i skyene, men de er litt eldre nå, veldig mye roligere og går bedre sammen nå så skal definitivt prøves på nytt? 

Takk

Skrevet

Tja, jeg vet ikke om jeg ville kalt det separasjonsangst iom at han av og til er helt rolig? I så fall kan den ikke stikke så dypt tenker jeg. 

Mental stimuli er vel og bra det, men jeg ville faktisk heller prøvd å gjøre han fysisk sliten før du drar fra han. Det kan hende det hjelper kroppen hans å roe ned lettere. 

Skrevet

Nå blir det selvsagt bare vill gjetting her siden jeg ikke har sett hunden, men jeg tror ikke jeg ville klasifisert det du beskriver som separasjonsangst i noen grad nei. 

Men det er jo forholdsvis enkelt å teste tenker jeg. Om du tar en periode og gir han litt skikkelig trim før du drar så ser du jo raskt om det hjelper på kreativiteten eller ikke. Gjør det det så er det ikke at han er engstelig ihvertfall. Virker det ikke så kan det jo være en grad av engstelse. 

Om det virker med trim så ville jeg kjørt på med å gi masse trim før alene hjemme i ca en mnd for å prøve å bryte uvanen også trappet gradvis ned på mengde. Fysisk eller mentalt får vell du kjenne på hva du tenker er best, selv synes jeg en god tur har fungert på alle mine, være seg malamuter eller gjeterhunder. :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...