Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene problemer - mild separasjons angst eller bare kjedsomhet?


Recommended Posts

Skrevet

Har en sheltie hann på 1 år som sliter med å være løs hjemme alene. Til vanlig er han i buret sitt med «selskap» utenfra av romkameraten sin hund da jeg ikke kan følge med 100% når jeg er på skolen. Jeg aldri borte en hel arbeidsdag og prøver å jobbe litt hver dag med å ha han løs begrenset på rommet mitt med barnegrind i døra så han kan se andre hunden. Jeg sliter bare litt med hvordan jeg kan gå fremover med han om dette. 

Han hadde ikke noe spesielt problem med å ha plass når han var liten, men han måtte også da ha rast/lekt fra seg noen minutter etter jeg dro før han greide å roe seg, selv med god aktivisering og «roe ned» tid før jeg dro. 

 

Jeg har nylig prøvd valpegrind satt sammen med buret så han kunne gradvis bli vant til mer plass, men da kom han seg ut gjennom sprinklene mens jeg var borte på et eller annet vis så det hjalp lite.

 

Tidligere når han har vært løs på rommet har han gått han løs på listene og bryr seg lite om at jeg legger frem feks kong med mat eller ting å gjøre. 

 

Nå for tiden bruker jeg radio og syns han er en del bedre på visse ting, det er tydelig at han ikke liker stillheten. Han har lagd noe lyd selv til tider, men det virker som at han gjør det for å finne ut om det er noen hjemme rett og slett da han stopper når noen sier noe eller det er lyd i leiligheten. 

 

Når han er løs alene varierer han veldig, noen dager bare legger han seg rett ned og tar det med ro, mens andre dager vandrer han uendelig, er kreativ og sliter med å finne roen. Jeg har sprayet alt han mener er «tyggbart» med eddik så det holder han seg unna nå og prøver å gi han noe å være opptatt med når jeg går. 

 

Jeg har dog monitor appen og følger med på han, noe jeg også er litt usikker på er om å snakke til han via den hjelper eller bare gjør han mer forvirra/stressa? Reaksjonen hans på dette varierer også nemlig på «dagsformen» hans så sliter litt med å bestemme meg der. 

 

Hvis romkameraten er hjemme og han er på rommet så er han rolig og gjør ikke noe tull, mens med en gang alle er borte så blir han så utrolig kreativ. Han MÅ liksom finne noe å tygge på før han får roet seg ned, sist var det strips som ble bitt i 1000biter (hadde selfølgelig ikke ryddet alt bort da han skulle være i valpegrinda heh). 

 

Noen som har noe tips til hvordan vi kan jobbe fremover og feks aktivisering jeg kan gjøre før jeg drar for å gjøre han mer sliten i hodet? (Annet enn trikse/lydighets trening) 

 

Tenker dere det bare rett og slett er kreativ unghund med kjedsomhet eller mer noe form for mild seperasjons angst tro? 

 

Jeg vil jo veldig gjerne at han skal kunne få være løs mens jeg er borte så håper vi kan komme til det punktet etterhvert.

 

Setter stor pris på alle svar ? 

Skrevet

For meg høres det ut som separasjonsangst. Kan du ikke bare ha ham løs i huset sammen med den andre hunden? Evt ville jeg startet hjemme-alenetrening fra scratch og hatt ham i rommet med lukket dør, slik at han slapper av og ikke føler han må følge med hele tiden.

Skrevet
1 hour ago, Snickers said:

For meg høres det ut som separasjonsangst. Kan du ikke bare ha ham løs i huset sammen med den andre hunden? Evt ville jeg startet hjemme-alenetrening fra scratch og hatt ham i rommet med lukket dør, slik at han slapper av og ikke føler han må følge med hele tiden.

Huff ja, er det jeg og har tenkt en god stund, når jeg tenker meg om har han nok hatt litt slike tendenser siden vi flyttet. vi får bare starte fra scratch og krysse fingra. 

Vi har prøvd å ha de sammen tidligere, men det har nemlig ikke gått så bra, som yngre klaffet de ikke spesielt godt og girer hverandre opp i skyene, men de er litt eldre nå, veldig mye roligere og går bedre sammen nå så skal definitivt prøves på nytt? 

Takk

Skrevet

Tja, jeg vet ikke om jeg ville kalt det separasjonsangst iom at han av og til er helt rolig? I så fall kan den ikke stikke så dypt tenker jeg. 

Mental stimuli er vel og bra det, men jeg ville faktisk heller prøvd å gjøre han fysisk sliten før du drar fra han. Det kan hende det hjelper kroppen hans å roe ned lettere. 

Skrevet

Nå blir det selvsagt bare vill gjetting her siden jeg ikke har sett hunden, men jeg tror ikke jeg ville klasifisert det du beskriver som separasjonsangst i noen grad nei. 

Men det er jo forholdsvis enkelt å teste tenker jeg. Om du tar en periode og gir han litt skikkelig trim før du drar så ser du jo raskt om det hjelper på kreativiteten eller ikke. Gjør det det så er det ikke at han er engstelig ihvertfall. Virker det ikke så kan det jo være en grad av engstelse. 

Om det virker med trim så ville jeg kjørt på med å gi masse trim før alene hjemme i ca en mnd for å prøve å bryte uvanen også trappet gradvis ned på mengde. Fysisk eller mentalt får vell du kjenne på hva du tenker er best, selv synes jeg en god tur har fungert på alle mine, være seg malamuter eller gjeterhunder. :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...