Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere noen tips og triks til hva man kan gjøre hvis man mister hunden sin?

Tenker da på at du for eksempel mister lenken, hunden smetter ut av døra, vrir seg ut av halsbånd/sele etc. og du ikke har så god innkalling på hunden.

For hvis du løper etter den, løper den jo enda lengre unna, men hvis du går i fra den eller ikke gjør noe, og du har en hund som er veldig uavhengig og bare kan ta seg en tur, så drar den jo bare av sted. Så hva gjør man i en slik situasjon?

Skrevet

Få tak i en løpetispe hvis det er hannhund. Eller setter ut mat.

Selv om man jo hører noen historier så er det de færreste hunder som drar langt avgårde når de rømmer. De fleste kan man finne i en nabohage der tispa har løpetid, barnehagen der noen har grillfest osv.

Guest Mira2.0
Skrevet

Eneste jeg får til å fungere er å bli superentusiastisk og interessant. Samtidig bevege meg bort fra hunden. Jeg ser utrolig tåpelig ut, men hunden synes ofte jeg blir verdens kuleste ?

Skrevet

Det er jo veldig forskjell hva som fungerer fra hund til hund. Men ekstra gode go'biter er et eksempel, og late som du koser deg med dem selv også. :drool:  Eller å gjøre seg til verdens morsomste klovn for hunden. Gå/løpe motsatt vei, samtidig som man gjør seg så festlig og morsom som overhode mulig. :D Eller å "finne" noe spennende på bakken og gjøre et stort nummer ut  av det, så hunden blir nysgjerrig, osv, osv.  Lys og trivelig stemme er et must.  Det gjelder å lese hunden det gjelder, og prøve å se hva som vekker dens interesse. :wub:

Skrevet

To alternativer som har funka her:
1. Gå roleg men bestemt bort og ta tak i hunden

2. Springe i motsatt retning, rundt i ring, subbe med beina samtidig. Lys pipestemme, hoppe opp og ned og la naboane vere på nippet til å få deg tvangsinnlagt for særs unormal oppførsel :teehe: Være morsom, rett og slett. Ha med godbitar, leike eller whatever, så hunden forhåpentlegvis blir meir interessert i deg og ikkje alt anna. 

  • Haha 2
Skrevet (endret)

Vi har en hund som er litt dust når det kommer til sånt. Normalt sett har han ok innkalling. Ikke super-innkalling, men han kommer i de aller fleste tilfeller. Med mindre han stikker av, og med det mener jeg at han kommer seg løs. Slipper vi han løs, så kommer han når vi roper, men kommer han seg løs på egenhånd, så har vi med en helt annen hund å gjøre :P Han viser oss fingerne og stikker som han har fanden sjøl i hælene. Verdens KULESTE lek i hele verden. Jeg har lyst å kverke han når han gjør sånn. Nå har det bare skjedd to ganger med meg heldigvis. Første gangen var i bakgården i blokka, der han ikke kunne stikke noen steder, men likevel ikke lett å få tak i. Jeg greide til slutt å lure han inn ved å kaste godbiter på han(kom jeg for nærme, så stakk han igjen), kastet flere og flere godbiter og begynte å kaste mot døra, før jeg til slutt kasta mat langt inn i gangen, smatt etter og lukket døra :lol:

Gang nr 2. så smatt han under bildøra når jeg skulle sette han i bilen her hjemme. Han smatt under og stakk som om han hadde fanden sjøl i hæla. Fine ord, sint stemme, leker, godbiter og what not, ingenting funka. Heldigvis kom sambo hjem fra jobb da, så jeg fikk stoppa han i bilen og sagt at den hersens hunden hans hadde stukket av. Da han kom ut av bilen, glemte bikkjekreket at den var på rømmen og kom for å hilse på han, så vi fikk fort tak i han. Gudene må vite hvor lenge jeg måtte ha fulgt etter han før jeg hadde fått tak i han om ikke sambo hadde dukket opp. 

Såh, det kommer litt an på hva slags hund du har og hvor selvstendig den er. Jeg ønsker ikke miste den for mye av syne, i tilfelle den havner oppi noe. Så jeg følger etter. Løper ikke etter eller blir med på leken, men følger etter og følger med. Som regel har det funka å kaste godbiter på han og få han opptatt med å søke etter de, for så å snappe han opp. Han er ikke så store karen, så han går greit under armen et stykke. Det er riktignok etter at han har løpt litt galemattias rundt, skremt gamle damer og bjeffa på alle folka han treffer, nesten gitt mora hjerteinfarkt når han løper over veien og sånt. Samt at mora har såpass høyt blodtrykk og temperatur at det nesten ryker ut av ørene på henne. 

Det er uansett DRITirriterende når det skjer, og jeg er så glad for at de to andre her kommer med en gang du roper om du glipper båndet eller de skulle smette ut av døra. 

Endret av Sprettballen
  • Haha 5
Skrevet

Her løper vi bare ned på plattingen på andre siden av huset og fniser, så kommer Nico løpende med en gang for å se hva vi gjør :lol:

Plattingen er nemlig forbundet med grillmat og gjerne besøk. Begge deler er helt etter Nicos smak :P

  • Haha 3
Skrevet

Jeg passet en gang en hund som kom seg løs. Han var veldig usikker på ukjente mennesker, og kjente meg ikke igjen på avstand da jeg fant han igjen, og han gikk unna meg hvis jeg kom for nære. Ting jeg vanligvis ville gjort, som å finne noe veldig spennende på bakken, løpe i motsatt retning, lokke med godbiter, være klovn og ha lys stemme fungerte ikke på han og ville bare gjort at han stakk. Han hadde imidlertid lært tidligere på turen at jeg hadde godbiter i lomma. Jeg måtte gå i stoor bue rundt han med siden til og uten å se på han, da ble han der han var uten at det ble for skummelt. Jeg satte meg da ned på huk med siden til han og så vekk mens jeg rota i lomma. Han ble da nysgjerrig og kom saaakte nærmere, men ombestemte seg stadig og gikk litt unna igjen. Etter det som føltes som en evighet, kom han nære nok til å kjenne igjen lukten min og da var det hurramegrundt fordi han ble så glad. 

  • Like 1
Skrevet

Da min stakk av hjalp ingen av triksene i boka, hadde ikke sjans til å få tak i henne. Jeg måtte ringe noen som kunne gå i møte med henne den retningen hun stakk, og be til høyere makter om at vedkommende fikk stoppa henne.

Skrevet

Setteren jeg hadde kom seg løs et par ganger. Fyfaen som han sprang, og du så bare fanden lyse i øynene på han! Det var det morsomste han hadde vært med på tydeligvis.. :icon_confused: Det eneste som hjalp var å følge rolig etter han til han ble sliten og lei så han kom luntende tilbake. Fryktelig skummelt på trafikkerte veier! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Men det skal sies at han er 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...