Gå til innhold
Hundesonen.no

Luna har 100 000 følgere på Instagram


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Borzoi smil   Sånt blir man møtt med når man kommer hjem  

angående smiling og demping. Mennesker smiler også dempende, vi smiler ikke utelukkende av glede. 

Moderator får bare slette hvis det blir for drøyt  Disse er vel ganske representative:   Og dette synes jeg er spesielt ille fordi hunden viser så tydelig at han ikke trives i

Posted Images

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Kaja skrev:

Det har med saken å gjøre fordi at det diskuteres på en måte som drar med seg "alle" som syns det er morsomt å harmløst menneskeliggjøre hundene. Det handler heller ikke om at de ikke lider noen nød, det handler om at de syns det er greit.

 

Problemet, tror jeg, er at alle sikkert starta på det nivået en gang i tiden, med nisselue en gang i året og noen uskyldige photo shoots, men så eskalerte det. Grensene pushes hele tiden. Tidligere ble man jo fordømt fra alle kanter om man tok på nisselue på juelkortet, men så ble det mer og mer akseptert, og ingen hyler lenger opp om hvor fælt slike enkelthendelser er. Samtidig gikk folk et skritt lenger, og begynte å kle på rare og unødvendige klær i litt flere sammenhenger, og så ble det vanligere og vanligere. Til og med populært, og folk får masse oppmerksomhet på sosiale medier, latter-emojis, hjerter osv. Som igjen inspirerer til å gå enda et skritt lenger, til hundevogner, mating med skje og tåteflasker, og daglige antrekk. 

Selv om nisselua på julekortet er uskyldig og harmløst i seg selv, så blir det problematisk i det lange løp, fordi det pusher grensen for hva som er akseptabelt. Og det ekstreme vil bli mer og og mer vanlig, og man for høyere og høyere toleransegrense for hva som er greit. Eksponering er en mektig kraft. Så selv om jeg isolert sett ikke ser den store krisa med nisselua, så skulle jeg ønske at grensa ble satt hardt og bestemt før den, rett og slett for å stoppe utviklinga som er helt ute av kontroll. Men det blir nok med ønsketenkinga, dessverre...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett på instagramkontoen som det henvises til her, men jeg synes det virker som en ganske fornuftig person som er glad i hunden sin og ikke lar hunden gjennomgå selv om det er de bildene som menneskeliggjør som "selger" best. 

Det er så ofte videoer og bilder av hunder som demper og som er varme (ikke får puste) etc som menneskeliggjøres. Hovedgrunnen til at jeg synes det er trist er fordi at hunden blir grunnleggende misforstått, og jo mer det deles og likes, jo flere er det som tilegner hunden disse følelsene knyttet til hvordan de ser ut. Ofte kan signalene være et tegn på ubehag, misnøye, at de er plaget med noe, og noen ganger kan det få fatale følger at folk ikke klarer å lese hunden sin. Når man ser hunder som krymper seg og det ligger en nyfødt baby ved siden av og river hunden i øret så får jeg helt vondt inni meg! Er det rart at det ender med biting? 

Uansett, jeg har et par ganger nedgradert Midas til en fjott med parykk og lue, og ja han mislikte det til en viss grad. Likevel synes jeg ikke synd på han, for hvor mange ganger i sitt liv hadde ikke han det gøy på min bekostning? :P Så i løpet av sitt liv fikk han en håndfull poseringsoppdrag han sikkert kunne vært foruten uten at jeg har dårlig samvittighet av den grunn. Forskjellen er at når man kan hunden sin så ser man at demping ikke er skam, og at pesing/overoppheting ikke er smiling. De som omtrent lever for å få likes av idiotiske bilder evner ikke å ta hensyn til hunden, og burde absolutt investert i en dukke istede. Alt skal ikke være så seriøst og det er ikke sånn at alle som av og til har det litt gøy på hundens bekostning er idioter. Problemet oppstår når eier ikke ser at det er på hundens bekostning eller enda værre, driter i det og til stadighet utsetter hunden for plagsomme fotoshooter. Og at disse i tillegg har mange følgere som oppfordrer andre til å se på hund på samme ugunstige måte. 

På det første bildet viser Midas tydelig at han godt kunne vært foruten den Dan Børge parykken, men jeg klarte ikke å dy meg, for likheten var slående og torturen varte i to minutter. Han smiler ikke, han peser av misnøye. 

17800096_10154959713296335_8631694450008022722_n.jpg.44fc1ab817cd757654c05bc5f5eed17a.jpg

 

På dette bildet kunne han ikke brydd seg mindre om den capsen for det vanket pølse og da var alt gått i glemmeboka. 

18814392_10155141282221335_5398039414338522270_n.thumb.jpg.46dfce19c7190485b416337111a8aa98.jpg

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 17.4.2018 at 3:47 PM, Ganzie said:

Jeg skjønner hva du mener, jeg ser også mye av det der. Særlig brachy-hunder som er stressa og/eller sliter med å få nok oksygen blir tolket som at de smiler og er såååå lykkelige.
Men hunder kan smile, det er det ingen tvil om. Mammas forrige sheltie var en slik. Hun smilte med tenna på tørk hver gang hun ble glad. Og nei, det var ikke demping eller stress, det var genuin glede.

Valpen jeg har nå smiler på sin måte. 
30709392_1658544720867338_27391938577553
Dårlig bilde, da du nok fort vil hevde at det er varmt, hun er stressa, må avkjøle seg, etc. (forøvrig hadde hun nettopp våkna etter å ha sovnet mens vi grillet, og det var ikke varmt ute heller)
Men sånn er hun inne også, selv om hun har ligget stille i lang tid. Hun setter seg foran meg med det trynet der og vil ha kos eller godbiter:wub:

Signeres! Jeg har ikke noen bilder av Tidi, men hun og gjøre det som du sier din valp gjør det, helt uten at hun på noen måte er varmepåvirket. Skulle virkelig ønske jeg hadde et bilde eller en video av det, men det er ingen tvil om at hun har dette ansiktsutrykket pga glede og det fremstår som et smil. Munnvikene trekkes opp på siden og munnen åpnes litt, men ikke som hun peser. Det kan rett og slett ikke forklares, det må nesten bare sees.

19 hours ago, Kangerlussuaq said:

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Jeg forstår ikke helt den nest siste setningen din. Hvis det er bevist at hunder kan ha adferd som minner om smiling som de har lært ved å kopiere oss, og de utøver dette i situasjoner hvor de er glad, hvorfor er ikke det et smil da? Kan ikke hundene ha lært at vi smiler når vi er glad, og derfor gjør de det samme, igjen for å kopiere oss? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, MegaMarie said:

Jeg forstår ikke helt den nest siste setningen din. Hvis det er bevist at hunder kan ha adferd som minner om smiling som de har lært ved å kopiere oss, og de utøver dette i situasjoner hvor de er glad, hvorfor er ikke det et smil da? Kan ikke hundene ha lært at vi smiler når vi er glad, og derfor gjør de det samme, igjen for å kopiere oss? 

Fordi vi menneskliggjør det. Fordi vi ser noe som ligner på et smil hos mennesker, også kaller vi det det. Akkurat som når vi ser to streker og en lang strek så er det et smil. Vi elsker å se smil/ansikter overalt. Derfor folk elsker mops - fordi de er så flattryna at de delvis ser menneskebabyaktig ut.

http://www.thisisinsider.com/why-dog-looks-human-science-2018-3

Quote

There are years of research to suggest human brains recognize certain animals' faces as "cute" or "human-like" in a phenomenon dubbed "baby schema." Basically, humans see certain facial features in animals (e.g. big eyes, round cheeks) that we typically associate with baby humans. Our brains associate human baby features with cuteness, and thus, we project these qualities onto pets, including cats and dogs.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24847305

Vi leter desperat etter ting som minner om oss selv, og i prosessen kaller vi hunders atferd for "en gest av lykke". At en hund mimer oss, betyr ikke nødvendigvis at den ER lykkelig. En hund som mimer vil f.eks kunne ha lært at mennesker har mye tenner på tørk når de kommer hjem, altså bør jeg også ha tenner på tørk. At den tilfeldigvis er lykkelig samtidig fordi eier kommer hjem, betyr ikke at det vi tolker som et "smil" er et tegn på lykke. Det er en tilfeldig medpassasjer i øyeblikket av kommunikasjon som skjer mellom hund og eier. Hunder er hundedyr, ikke primater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvis folk her inne helt ærlig mener at hunden deres smiler som i det mennesklige begrepet "hunden min smiler for å smile, altså for å være hyggelig/uttrykke glede" så er det for meg som om noen sier at jorda er flat og "tro det eller ei men sånn er det bare" :P Forskning sier jo helt tydelig at hunder IKKE smiler, men at de kan ha atferd som minner om smiling enten pga miming og dermed flokktilpasning, eller fordi de indirekte får en leppebakovertrekning ved atferd som relateres til "glede" (tolket som gledesfulle situasjoner av mennesker: f.eks "matmor kommer hjem"). Dette er jo bare flokkatferd som vi tolker som om hunden skulle vært mennesklig. Det er ikke et smil i mennesklig forstand. Det er en ikke-relatert atferd som tolkes av oss som smil. Man kan forsåvidt si at noen hunder som er glade dermed uttrykker det med "ett smil" for rent handlings-sammenhengende er det jo - MEN det er ikke et SMIL ala menneske. Det er bare tilfeldig at det ser sånn ut.

Hvordan ville du beskrevet grunnen til at  mennesker smiler ? Sånn i motsetning til hos hunder hvor det skyldes flokktilpasning og at leppene trekkes bakover når de uttrykker glede ? 

Hvis alle andre mener en ting og du en annen så kan det faktisk hende at du bør revurdere om du har rett...

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mud said:

Hvis alle andre mener en ting og du en annen så kan det faktisk hende at du bør revurdere om du har rett...

"alle andre" har til nå kommet med anekdotiske "hunden min smiler fordi det er sånn", mens jeg har kommet med utallige vitenskaplige linker som sier det motsatte. Det er ikke mitt problem at et par deltakere i denne tråden ikke har lyst å lese de og ikke har lyst å innse at hunden deres ikke smiler til de for å uttrykke glede :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

"alle andre" har til nå kommet med anekdotiske "hunden min smiler fordi det er sånn", mens jeg har kommet med utallige vitenskaplige linker som sier det motsatte. Det er ikke mitt problem at et par deltakere i denne tråden ikke har lyst å lese de og ikke har lyst å innse at hunden deres ikke smiler til de for å uttrykke glede :) 

Har du lest linkene du la ut selv ? Eller forstått de ? De motbeviser overhodet ikke at hunder smiler som en del av det sosiale samspillet med mennesker. Tvert i mot. 

Les på nytt du. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser problematikken som du påpeker @Kangerlussuaq, men samtidig så mener også jeg at hundene faktisk smiler. Ja det er vi mennesker som kaller det et smil, men hvis leppene trekkes bakover når de uttrykker glede og de faktisk er glade, hvorfor ikke kalle det et smil selv om ordet smil er funnet opp av oss mennesker..?

Hadde en Engelsk Setter som smilte slik som dalmatineren over her m.f, ved å trekke opp leppene. Har også møtt en islands fårehund som gjorde det. 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Midas skrev:

Jeg har ikke sett på instagramkontoen som det henvises til her, men jeg synes det virker som en ganske fornuftig person som er glad i hunden sin og ikke lar hunden gjennomgå selv om det er de bildene som menneskeliggjør som "selger" best. 

Det er så ofte videoer og bilder av hunder som demper og som er varme (ikke får puste) etc som menneskeliggjøres. Hovedgrunnen til at jeg synes det er trist er fordi at hunden blir grunnleggende misforstått, og jo mer det deles og likes, jo flere er det som tilegner hunden disse følelsene knyttet til hvordan de ser ut. Ofte kan signalene være et tegn på ubehag, misnøye, at de er plaget med noe, og noen ganger kan det få fatale følger at folk ikke klarer å lese hunden sin. Når man ser hunder som krymper seg og det ligger en nyfødt baby ved siden av og river hunden i øret så får jeg helt vondt inni meg! Er det rart at det ender med biting? 

Uansett, jeg har et par ganger nedgradert Midas til en fjott med parykk og lue, og ja han mislikte det til en viss grad. Likevel synes jeg ikke synd på han, for hvor mange ganger i sitt liv hadde ikke han det gøy på min bekostning? :P Så i løpet av sitt liv fikk han en håndfull poseringsoppdrag han sikkert kunne vært foruten uten at jeg har dårlig samvittighet av den grunn. Forskjellen er at når man kan hunden sin så ser man at demping ikke er skam, og at pesing/overoppheting ikke er smiling. De som omtrent lever for å få likes av idiotiske bilder evner ikke å ta hensyn til hunden, og burde absolutt investert i en dukke istede. Alt skal ikke være så seriøst og det er ikke sånn at alle som av og til har det litt gøy på hundens bekostning er idioter. Problemet oppstår når eier ikke ser at det er på hundens bekostning eller enda værre, driter i det og til stadighet utsetter hunden for plagsomme fotoshooter. Og at disse i tillegg har mange følgere som oppfordrer andre til å se på hund på samme ugunstige måte. 

På det første bildet viser Midas tydelig at han godt kunne vært foruten den Dan Børge parykken, men jeg klarte ikke å dy meg, for likheten var slående og torturen varte i to minutter. Han smiler ikke, han peser av misnøye. 

17800096_10154959713296335_8631694450008022722_n.jpg.44fc1ab817cd757654c05bc5f5eed17a.jpg

 

På dette bildet kunne han ikke brydd seg mindre om den capsen for det vanket pølse og da var alt gått i glemmeboka. 

18814392_10155141282221335_5398039414338522270_n.thumb.jpg.46dfce19c7190485b416337111a8aa98.jpg

 

 

Veldig enig i det du skriver. To minutter med parykk (veldig stilig, btw :P) eller en caps på hodet er jo ikke farlig, eller skader hunden på noe vis. Jeg hadde på Ayla en smokingvest da hun var brudepike, og helt ærlig vet jeg ikke hvem av oss som var mest ukomfortabel med det, men ingen av oss syntes det var spesielt stas. Har lova henne at hun aldri må gjøre det igjen. Men hun tok jo ingen skade av å ha det kjipt et kvarter-20 minutter. 

Problemet oppstår, føler jeg, når slike nokså uskyldige ting fører til at folk blir inspirerte, og skal overgå. Og så er dansen i gang. For kun spesielt hundeinteresserte ser at Dan Børge her er ukomfortabel, de ser bare en hund som tilsynelatende gliser, jeg også. Og dermed tenker de at dette synes hunder er kjempestas, og så gjør det det samme, eller enda mer, med det voffedyret de selv har. Så jeg tenker at om man morer seg litt på dyras bekostning i sin egen private sfære, og gjør det tydelig av det er nettopp det man gjør, så er det ok, dog ikke noe man bør gjøre hver uke. Men når det deles med verden, så blir det til en ikke bare positiv greie, men en greie som skaffer oppmerksomhet og masse venner, noe mennesker generelt gjerne gjør litt ekstra for å få.

Jeg er ikke helt uskyldig når det kommer til å more meg på dyrs bekostning selv. Jeg ler meg fullstendig dum av katter som er på vei ut av narkose, når de er helt svingstang. Jeg synes det er ustyrtelig morsomt å se dem velte rundt, fæl som jeg er. Og det hender jeg morer meg med å sette en myk hårstrikk eller binde fast (løst, altså) en fjær i halen til kattene, for det er veldig gøy å så dem veive rundt og prøve og forstå hva i svarte som skjedde :P Altså, jeg er litt grusom, jeg og, men dette er kun for egen underholdning, jeg deler ikke bilder eller videoer av det på nettet, fordi jeg vet at alt for mange sliter med konseptet "moderasjon". Flere hadde sikkert tenkt at jo bedre man satte strikken eller fjæra fast, jo lenger varte moroa, men den SKAL ramle fort av, for sikkerhetens skyld. Det er dog ikke noe moro i å gjøre sånt med Ayla, for hun finner seg bare i det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Sofie & Aska said:

Jeg ser problematikken som du påpeker @Kangerlussuaq, men samtidig så mener også jeg at hundene faktisk smiler. Ja det er vi mennesker som kaller det et smil, men hvis leppene trekkes bakover når de uttrykker glede og de faktisk er glade, hvorfor ikke kalle det et smil selv om ordet smil er funnet opp av oss mennesker..?

Poenget for meg er at smil er definert ut av primat-kommunikasjon, og dermed er det bare en tilfeldighet at hunder skaper en evt. mimikk ut av en situasjon. Det er ikke smil som i primaters kommunikative betydning, det er en herming, en tilfeldig reaksjon til stimuli. Det er ikke et smil slik mennesker smiler. At man kaller det smil har man lov til, men jeg vil da være uenig i at det er atferden smil. Det er en atferd som tilfeldigvis kan se ut som det vi mennesker kaller et smil. For meg er det en vesentlig forskjell, selv om det kanskje for andre er "godt nok" at en hundeatferd til forveksling kan se ut som et smil, og at man derfor kaller det et smil. Da smiler også søppelbøtta på bildet ovenfor til oss. For meg er det feil å si fordi det er en tilfeldig arrangering som ser ut som det vi mennesker kaller smil. Søppelbøtta føler ikke at den er glad og tenker "jeg er glad nå må jeg smile". Det gjør ikke hunder heller i mitt hode, selv om kommunikasjonen fra en hund til forveksling kan se ut som et smil :)  Akkurat som søppelbøtta til forveksling kan se ut som et smil. Man kan også kalle det smil, men det er egentlig ikke det. Og det medfølger mye drit av at vi absolutt skal forespeile hunder som smilende, særlig de som sliter med å puste og "smiler bredt" i sine desperate forsøk på å få litt mer oksygen ned halsen... :(

@Mud kan du linke til hvor det er det står at "dogs smile like we humans smile because they are happy and this is a normal dog behavior"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kangerlussuaq said:

Fordi vi menneskliggjør det. Fordi vi ser noe som ligner på et smil hos mennesker, også kaller vi det det. Akkurat som når vi ser to streker og en lang strek så er det et smil. Vi elsker å se smil/ansikter overalt. Derfor folk elsker mops - fordi de er så flattryna at de delvis ser menneskebabyaktig ut.

http://www.thisisinsider.com/why-dog-looks-human-science-2018-3

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24847305

Vi leter desperat etter ting som minner om oss selv, og i prosessen kaller vi hunders atferd for "en gest av lykke". At en hund mimer oss, betyr ikke nødvendigvis at den ER lykkelig. En hund som mimer vil f.eks kunne ha lært at mennesker har mye tenner på tørk når de kommer hjem, altså bør jeg også ha tenner på tørk. At den tilfeldigvis er lykkelig samtidig fordi eier kommer hjem, betyr ikke at det vi tolker som et "smil" er et tegn på lykke. Det er en tilfeldig medpassasjer i øyeblikket av kommunikasjon som skjer mellom hund og eier. Hunder er hundedyr, ikke primater.

Oki, jeg tror jeg forstår deg nå.

Og jeg har hele tiden forstått poenget ditt med at det synd folk elsker å se bilder av usunne raser som har et ansikt som gjør at de ser ut som de smiler, når de ikke gjør det. Heldigvis har de fleste som her i tråden forteller om sine hunder som smiler eller "smiler", ikke usunne raser. Jeg syns det må være lov å syntes det er søtt, koselig, what ever at sin egen hund av en sunn hunderase smiler eller "smiler". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alle her er enige i at hunder ikke smiler på AKKURAT samme måte som oss - med samme betydning. Og vi er alle enige om at hunder som sliter og misforståes av folk som ikke vet at flatnesa hunder faktisk ikke SMILER når de holder på å dævve av varme osv er dumt. Jeg tror vi her inne er over hvermansen når det gjelder kompetanse på hund, å forstå seg på hundens kroppspråk og intensjoner med den. Vi VET nok at hunder ikke bruker smilet på samme måte som oss, men å kalle en spade for en slikkepott må da være lov når det (for oss her inne) er uskyldig menneskeliggjøring. Jeg synes det burde være lov å si at hunden en har smiler når man kan kommer hjem (fordi den er glad for å se oss - noe som er sant. Om det smilet er en reaksjon, miming, en tilfeldig medpassasjer eller ett resultat av gleden i seg selv spiller vel ingen rolle i den sammenhengen - FOR OSS HER INNE). Jeg ser ikke problemet med å kalle dette et smil.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er jo spørsmålet (uten at jeg har undersøkt hvordan det faktisk fungerer), smiler vi mennesker fordi vi mimer våre foreldre eller er det automatikk at vi smiler? Babyer f.eks. hvorfor smiler en baby? Er det fordi den har sett foreldrene smile til den utallige ganger, eller kommer det av seg selv om en del av utviklingen? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.4.2018 at 11:20 PM, QUEST skrev:

Jeg er vel tilbøyelig til å tro at hunder 'smiler' av dempende grunner, all demping behøver ikke å  være markant og 'overtydelig'. Hvis det er så at hunder smiler av ren glede, så burde de jo som sagt også smile i situasjoner som er gledelige? Som nevnt ovenfor bl.a ved utsikten til tur eller å få noe ekstra godt. 

Jeg syns dette høres rimelig ut. Hadde en hund som smilte om hun ble veldig glad. Hun kunne gjerne også sette seg ned å tisse en skvett i samme situasjoner eller evt legge seg på rygg.

Situasjonen det gjaldt var utelukkende når noen hun var glad i kom hjem, særlig om hun ikke hadde sett dem på en god stund. Jeg opplevde det som at hun hovedsakelig dempet seg selv.

Hun ble ekstremt glad i den situasjonen, nesten manisk, og dempet den mega girede adferden sin ved å smile, legge seg på siden i korte øyeblikk, eller tisse en skvett dersom folk f.eks hadde vært vekke en uke på ferie. 

 

Ellers er jeg veldig enig med hva @pippin skriver over :)

Endret av Elisabeth00
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere dette er da? Dårlig video, har en til som er mye mer tydelig, men der ligger det fullt av klær på gulvet, så lite lyst til å poste. Han smilte alltid sånn her når jeg sa navnet hans eller sa vi skulle gå på tur (hoppet rundt samtidig). Han kom også løpende mot meg "smilende" da jeg kom hjem. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Sprettballen said:

Så er jo spørsmålet (uten at jeg har undersøkt hvordan det faktisk fungerer), smiler vi mennesker fordi vi mimer våre foreldre eller er det automatikk at vi smiler? Babyer f.eks. hvorfor smiler en baby? Er det fordi den har sett foreldrene smile til den utallige ganger, eller kommer det av seg selv om en del av utviklingen? 

https://www.scientificamerican.com/article/how-did-the-smile-become-a-friendly-gesture-in-humans/

etc etc... Mennesker er primater, og mennesker har et ansikt som er spesifikt designet gjennom evolusjonen til å formidle usedvanlig store mengder "nonverbal" informasjon gjennom små muskelsammentrekninger rundt øyne, munn og ansikt. Hunder er ikke mennesker, mennesker er ikke hunder. Å sammenlikne kommunikasjonsmetodene er poengløst og lite matnyttig. Det er vitenskaplig bevist at hunder stammer fra ulv som var usedvanlig gode til å lese menneskers kommunikasjon, og dermed har de utviklet seg parallelt med vår kommunikasjon. De forstår øyenkontakt med oss, og kan tildels utføre mimikk av våre handlinger. Personlig synes jeg det skader forholdet menneske-hund om man forsøker å beskrive hunders atferd ut fra en annen arts grunnleggende kommunikasjon, sogar en art som er fundamentalt fysiologisk oppbygget ifht et menneske. Men om noen blir mer lykkelig av å tro at hunden deres smiler fordi den "vil smile til deg" så er det vel bare å tro på det. Whatever floats your boat :P  Som sagt: for meg er det som å hevde at jorda er rundt fordi vi ser jo ikke kurvingen av jorden om vi titter på horisonten. Det ser jo ut som jorda er flat, altså er den flat. Selv om noe ser ut som noe, betyr ikke at det er det samme :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
9 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

https://www.scientificamerican.com/article/how-did-the-smile-become-a-friendly-gesture-in-humans/

 Det er vitenskaplig bevist at hunder stammer fra ulv som var usedvanlig gode til å lese menneskers kommunikasjon, og dermed har de utviklet seg parallelt med vår kommunikasjon.

Nei, det er ikke vitenskapelig bevist at hunder stammer fra ulv. Det er en hypotese. En annen hypotese er at hunder og ulv har samme opphav men har utviklet seg forskjellig. Teorier om hvor hunden oppsto og hvordan den har blitt "menneskets beste venn" er også usikre og avhengig av hvem man spør. Ingenting er bevist, Kanger.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 21.4.2018 at 1:27 AM, vivere said:

Nei, det er ikke vitenskapelig bevist at hunder stammer fra ulv. Det er en hypotese. En annen hypotese er at hunder og ulv har samme opphav men har utviklet seg forskjellig. Teorier om hvor hunden oppsto og hvordan den har blitt "menneskets beste venn" er også usikre og avhengig av hvem man spør. Ingenting er bevist, Kanger.

Definisjonsspørsmålet her er: hva er i ordbruken "ulv" i denne sammenhengen? For meg er det et ulvedyr. Ikke ulv som i europeisk ulv. Dermed ordlyden "ulv som var flink til å tilpasse seg menneskers liv". Herunder ligger det en tydelig differensiering mot dagens ulv som overhodet ikke lar seg enkelt temme, selv ved tidlig sosialisering.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Definisjonsspørsmålet her er: hva er i ordbruken "ulv" i denne sammenhengen? For meg er det et ulvedyr. Ikke ulv som i europeisk ulv.

Jeg diskuterer ikke varianter av ulv, men ulv generelt. Nei det er ikke bevist, slik du hevder, at hunder nedstammer fra ulv. Heller ikke er det bevist hvordan hunder har tilknyttet seg mennesker. Hypoteser, teorier, antakelser om hundens opphav og tilknytning til mennesket er det mange av, men ingen ting er bevist eller kan bevises.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 21.4.2018 at 9:58 AM, vivere said:

Jeg diskuterer ikke varianter av ulv, men ulv generelt. Nei det er ikke bevist, slik du hevder, at hunder nedstammer fra ulv. Heller ikke er det bevist hvordan hunder har tilknyttet seg mennesker. Hypoteser, teorier, antakelser om hundens opphav og tilknytning til mennesket er det mange av, men ingen ting er bevist eller kan bevises.

Jeg beklager erbødigst om det var et overgrep på ditt livssyn at jeg brukte begrepet bevist i en debatt som handler om virale bilder av hunder som menneskliggjøres til å se ut som små barn. Var ikke klar over at vi egentlig var på en høyere vitenskaplig korrekt linje hvor begrepet "det finnes overveiende bevis for" skal brukes framfor bevist. I min forståelse av verden er det slik at hunder nedstammer fra en ulve(liknende) stamme som var flinkere enn andre til å tilpasse seg mennesker, og det er det verdenssynet jeg går ut i fra :)  Om du mener hund stammer fra primater og at de kan smile må du gjerne informere mer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...