Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 1.5 år gammel italiensk mynde. Han er min förste, men samboeren har hatt schäfere i 30 år. Vi har tenkt å skaffe oss en schäfer snart og jeg er litt urolig for den lille. 

 

Samboeren min hadde en schäfer för og skaffet seg en papillon valp for 10 år siden, og når papillonen var 6 mnd mistet datteren hans en servelatbit på gulvet og begge hundene sprang for å få den. Schäferen markerte på papillonen uskylig nok, men papillonen döde av skadene. 

Schäferen var ikke helt frisk i hodet, men han var heller ikke aggressiv. Han hadde ikke kjöpt eller oppdratt hunden selv, og han bruker en annen kennel med veldig godt rykte (mye brukt for politihunder). Jeg er engstelig at uansett om vi kjöper en frisk hund fra den kennelen, at det samme kan skje nettopp fordi det bare var en markering. Det er jo spesiellt mataggresjon jeg bekymrer meg over.  

Jeg har ikke lyst å mate separert og holde hunder innstengt eller i andre rom når man spiser etc, og lurer på hvilke tanker og tips dere har rundt dette? Bruker det som regel bare å löse seg så lenge hundene er oppdratt rett osv?
Lurer også på om en schäfer kan forstå at en italiensk mynde skal man ikke bite like hardt som for eksempel en schäfer valp, spesiellt når den markerer. 

(Beklager for svenske äöå, har ikke norskt keyboard)

Guest atiram
Skrevet

det kan være risikabelt med veldig stor forskjell i str. på hundene. dette selv om de liker hverandre og aldri viser sinne ovenfor hverandre. jeg kjenner til ett tilfelle hvor en chihuahua døde under lek med en bc, mener den ble slått over nakken med potene til bcn.

vi har selv dvergdachs og laika. laikaen elsker den ene dachsen og vil leke, men det får den ikke lov til fordi det blir rett og slett for voldsomt. vi hadde også en husky som var en slik hund alle gikk sammen med. denne hunden var rolig og kosete, hennes lek var å ligge på bakken og rulle. hun kunne gå fritt med dachsene uten at det var noe problem.

 

Skrevet

Jeg har en hund på 25 kilo og har hatt to små hunder på 5 kg sammen med den. Det har gått kjempefint! Det har ikke vært noe tull pga størrelsesforskjellen. De leker forsiktig med hverandre og mye bruk av munnen mens de står stille. Så lenge du har kontroll/oppdragelse på den store hunden og forutser i hvilke situasjoner det kan oppstå problemer vil det gå fint. Du kan for eksempel ha en løs av gangen på tur. 

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet (endret)

Personlig hadde jeg ikke syntes det hadde vært noe hyggelig hundehold å hele tiden måtte passe så ekstremt på, det KAN få fatale følger tross alt selv om det ikke er vondt ment med så stor str.forskjell, tenker da på når det er snakk om at den veldig mye større hunden kommer som vilter valp uten selvkontroll og kommer til å være det i lang tid fremover (mest sannsynlig). En IG er jo en veldig liten og spinkel hund.

Hvilken risiko du/dere ønsker å ta og hvor komfortable dere er med å være nøye på å holde de adskilt når dere ikke passer på, er jo derimot noe dere må tenke over og bli enige om.

Men alternativer er jo eventuelt at dere blir enige om en mindre rase som har en del av de samme egenskapene som schæferen har og som din samboer ser etter i en hund, og/eller venter med schæfer til mynden av naturlige årsaker ikke er i livet deres lenger, eller dere kan se etter en voksen schæfer til omplassering som går godt overens med mynden. Eller selvsagt får schæfervalp og gjør det beste ut av det, og er forberedt på å holde de en del adskilt hvertfall de første månedene.

Endret av Yellow
Skrevet

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sona skrev:

Det kan være utfordrende å ha så stor størrelsesforskjell. Du må nok belage deg på å skille dem mye, spesielt i valpens oppvekst. Fikk valp av litt større rase da min italiener var 2 år, han er nå 11kg, så ikke like stor forskjell, men nok til at italieneren kjenner på det til tider. Jeg kommer til å tenke meg godt om før jeg anskaffer en rase som er stort større enn det. En vilter valp som løper den voksne ned, ikke hører på advarsler fordi h*n ikke tar den voksne seriøst, osv. Våre er gode venner i dag altså :) Men som eier må en være påpasselig og gripe inn om nødvendig. Må ha tydelige "husregler".

Jeg vet at enkelte oppdrettere ikke selger italiener til folk som har store hunder fra før, men vet også om noen som har store raser sammen med italiener, også schæfer :) Hvis du vil kan jeg sende deg navn på PM på noen jeg vet har disse rasene sammen, kanskje de har noen nyttige tanker og tips rundt dette? Det har også vært diskutert på FB-gruppa, kan være noe å hente der.

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Skrevet
Akkurat nå, SR97 skrev:

Det hadde vært kjempefint! Tusen takk :)
Hvilken fb gruppe tenker du på?

Den heter bare "Italiensk Mynde" :) 

Skrevet

Jeg hadde Grand Danois på 63 kg og dvergpincher (med ressursforsvar) på 4 kg. De var best buds. Og helt ærlig tenkte jeg aldri på at det kunne være farlig :lol:

Den lille hadde vett til å flytte seg når den store var løs, og den store forsto selv at hun var så stor og lekte forsiktig. De var alene hjemme i samme rom osv. Jeg var kanskje heldig ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har mellom (14 kg) og liten (5 kg) sammen nå. Det går veldig bra. De har veldig stor respekt for hverandre, så det har aldri gått galt. I matforsvar respekterer den store at den lille passer på sin egen mat. Det har kun oppstått en gang at de holdt på å fly i hverandre, men jeg var heldigvis tilstede. Det var ikke over mat en gang, det var over et gresstrå som hang under skoen min. Utrolig merkelig :lol: Men de begge ville ha det, så en slags matforsvar, men jeg fikk brutt de ut av det. Det kunne jo selvsagt gått veldig galt, da den store selvfølgelig hadde klart å knøvle den lille om hun gikk inn for det. Så selvsagt, det kan fort bli mye mer alvorlig når det er stor vs liten. Det skal ikke mye til før det kan gå skikkelig galt. Men jeg tror at hvis du har stabile hunder og du passer på under lek/unngår at de leker med hverandre hvis den store løper den lille ned, så skal det gå bra :)

  • Haha 1
Skrevet

Jeg tror det kommer en del an på både faktisk størrelsesforskjell, type hund og individ. @MegaMaries 14 kg + 5 kg blir noe litt annet enn 40 kg + 5 kg. Jeg tenker også at det er en stor fordel at den minste hunden er eldst, slik at den største hunden vokser opp fra valpestadiet med å lære å ta hensyn. Det forutsetter nok også at den lille er tøff nok til å si fra, vel å merke. I tillegg er jo schæferen en rase med mye drift og jakt smo kan slå ut på mindre hunder.

Vi har 35/40 kg + 8 kg, noe som størrelsesmessig har gått helt utmerket hele veien. Kanskje fordi den minste/eldste har gitt klar beskjed fra dag 1 når den største (han var såvidt større da vi fikk ham) trådte i nærheten av "streken",  men også fordi den største er av en rolig og sindig type som ikke har behov for å utfordre. Vi var litt obs på leking og herjing i valpetiden, og etter den største ble voksen er det kun unntaksvis at de leker. Men han er da heller ikke av en spesielt leken type, og jeg tenker nok at en schæfer kan bli en større utfordring sånn sett.

Jeg ville ikke vært så fryktelig bekymret, men absolutt konsekvent fra starten på hva schæferen får lov til og ikke i nærheten av den lille.

Ingen tvil om hvem som er sjefen her i huset...

DSC_4005.thumb.JPG.270f1539f8bcdcaef2f26d1379c1f27d.JPG

  • Like 2
Skrevet

Vi har en stor (22 kg ca) og en liten (4 kg tror jeg) sammen nå. De er 4 og 8 år.

De gikk kjempefint sammen i begynnelsen, men nå er det helt krise.

Tror heldigvis ikke våre hunder er fasiten her, jeg tror stort sett det fungerer veldig bra for folk flest.

Skrevet

Tja...skeptisk.. Det kan selvfølglig gå helt utmerket men det er også potensiale for at det kan gå  helt skeis. Hadde TS hatt en voksen rolig schæfer ( uten tvilsom adferd mot andre hunder) og så fått en IM valp, hadde jeg hatt mer tro på dette enn det scenarioet som TS skisserer her. 

Det er vel ikke noen statshemmelighet just, at schæfere kan være atale mot andre hunder, husets egne inkludert. 

Selv om schæferen skulle vise seg å være av snilleste sort, så kan det gå galt under lek,,da særdeles hvalper/unghunder sjelden har noe begrep om egen størrelse og tyngde og en  IM er tross alt en lett og spinkel hund med lange og tynne bein. 

Jeg hadde vært tvilende til en slik sammensetning, særdeles siden det er schæferen som kommet inn som valp og man vet lite eller ingenting om hvordan denne hunden kommer til å utvikle seg . Den kan jo bli den snilleste hunden i gata mem den kan også ende opp med å være en atal hund mtp andre hunder med sterkt ressursforsvar og da blir det kanskje ikke så avslappende hundhold som ønskelig..

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...