Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei 

Dette blir vår første sommer med hunden vår. Vi (og han) elsker å gå lange turer på fjellet, og i skogen. Nå når våren og sommeren nærmer seg blir vi mer og mer bekymret for hoggormbitt. Vi har snakket med veterinæren, og hun ville ikke gi ut tabletter. Hun sa at det var en falsk trygghet, og at det eneste som gjaldt var å komme seg raskt til veterinær uten at hunden var i bevegelse. Vår hund er ca 30 kg, men vi kan nok klare å bære ham ned på skuldrene. Men jeg er veldig interessert i å høre deres erfaringer og tanker rundt hoggorm. Hva gjør dere for å unngå hoggormbitt, hvor ferdes dere, hvilke forholdsregler tar dere, og hvordan sikrer dere dere hvis uhellet først skulle være ute? Jeg er så livredd for at han skal dø av hoggormbitt. 

 

Ha en fin dag videre :) 

Skrevet (endret)

Har aldri opplevd hoggormbitt, men har en hund som er for tung å bære (i utgangspunktet, jeg hadde nok klart det med mange pauser), så nå på denne tiden av året holder jeg meg litt unna steder hvor det er for eksempel hellinger med varmt berg/steiner i sola hvor hoggormen ligger og varmer seg opp etter en kaldt vinter, det samme gjelder egentlig om sommeren. Hvis jeg går sånne plasser, prøver jeg å trampe litt med beina, eller gå litt sånn at jeg lager litt lyd/bevegelse. De vil jo ikke møte oss, så jeg satser på at de stikker av hvis de bare får et forvarsel om at vi kommer. Tenker ikke så mye på det når jeg går tur, men det er spesielt når jeg vet de leter etter varme lune plasser i vårsola, at jeg er litt obs.

Jeg har tenkt at om uhellet skulle være ute, så går jeg stort sett ikke tur så veldig langt fra veg, så jeg ville nok ringt mannen og bedt han møte meg med bil, og så båret/gått sakte til nærmeste veg. Her vi bor er det også mange veterinærer å velge i, så det hadde vel blitt å bare finne nærmeste åpne vet. De gangene vi er langt fra veg, er på fjellet, hvor det også er veldig lite orm, så der er jeg lite bekymret.

Endret av *Marianne*
Skrevet

Det er jo ikke så veldig mye man får gjort egentlig om man ikke unngår områder med orm.  Jeg prøver å unngå at de stapper hodet inn i alle hull og huler de kommer over,  vanlig 2m isj bånd så hunden er i nærheten og ikke får vase noe mer rundt enn nødvendig. De kan jo ligge på stien og selvsagt,  eller rett ved,  men jeg tenker at jo mindre terreng hunden tramper over jo mindre sannsynlig at hun tråkker på en orm. 

Om uhellet først er ute så kan man binde noe litt stramt over bittstedet for å sinke evt spredning mest mulig, samt bære hunden eller la hunden gå rolig selv. Minst mulig unødvendig krumspring og anstrengelse, men kan gå rolig  om det er behov for det. Og komme seg raskest mulig til vet.  Stort sett går det greit ?

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Skrevet
11 minutes ago, Malamuten said:

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Skrevet

Kortisontabletter frarådes vist nå? Sier min vetrinær hvertfall. 

Nå bor vi heldigvis for høyt for hoggorm (enda), så det slipper jeg å tenke på.

Skrevet
Just now, MaritaS said:

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Ja, antihistaminer jeg tenkte på ja. Aner ikke om det over hodet er relevant/potensielt virkningsfult ifht hoggormbitt, men tanken bare slo meg så hadde vært interessant å vist. Siden det enkelt kan skaffes, reseptfritt. 

Skrevet

Jeg mista hund etter hoggormbitt, og det tok meg noen år å slutte å ha skuldrene klint oppunder ørene på tur.
Jeg blir fremdeles kvalm om jeg ser orm, men det går stadig bedre.
Greia er vel egentlig den at hvis det er orm i området du turer i, så kan du enten velge å begrense deg og hunden, eller dere kan gå normale turer (og nå er det jo båndtvang likevel, så du vil ha ganske god kontroll) :) 
Jeg anbefaler det siste.

Jeg har all forståelse for bekymringen din, tro meg. 
Likevel er det faktisk ikke sånn at det er SÅ mange som mister hunden sin etter bitt, så oddsene er fine. Og du har i tillegg en stor hund, som i utg.pkt. kan finne på å tåle mer (klart tyngre å bære, men likevel). 

Kos dere i sommer! 
Gå turer, og følg med, uten å nærm deg mitt nivå (det er slitsomt... virkelig).

Skrevet (endret)

Jeg prøver å holde hunden mest mulig i bånd. Samtidig som jeg ofte tramper litt i bakken, når jeg går. For å skremme den vekk. Møter lite hoggorm her. Og jeg vil ikke la være å gå i skogen/fjellet bare p.g.a risikoen for å møte på hoggorm... Det å kunne gå i skogen/fjellet har mye å si både for oss tobeinte og firbeinte :)

Endret av Mardina
Skrevet

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

  • Like 2
Skrevet
12 timer siden, Cams skrev:

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Skrevet
2 timer siden, tmp skrev:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Skrevet
Akkurat nå, Niv-poodles skrev:

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Det er nok  mer snakk om at de 'hører' vibrasjoner i bakken :) 

Skrevet (endret)
10 hours ago, tmp said:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Endret av Cams
  • Like 1
  • Sad 1
Skrevet

Synes folk er veldig flinke til å advare hverandre også, vi får ofte høre fra forbipasserende folk, både i bil og uten at "nå ligger det en rundt neste sving, så vær obs". Hundene mine er sånne idioter som ikke skjønner at slanger skal få være i fred, så kommer den overraskende på går det gjerne en ett-to skritt før jeg får stoppet de, og passering på trange stier er ekstra morsomt. I alle tilfellene (bortsett fra en som lå å solte seg), så har alle vært på vei ut av veien idet vi kommer.. Vi dundrer nok som et sirkus der vi valser rundt i skogen.

Ingen av hundene har blitt bitt da, de har nok like lite lyst til å møte oss som vi har til å møte på den. Så tenker nok at med mindre vi faktisk fysisk plasserer rumpa eller foten på den, så går det bra.

Skrevet
18 timer siden, Cams skrev:

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Av samme grunn bør man ikke røpe lokalitetene til noe som helst levende på nett..Folk later til å glemme at ikke alle har bare 'snille' intensjoner med å oppsøke viltlevende arter..

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...