Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhindre hoggormbitt


Lene1
 Share

Recommended Posts

Hei 

Dette blir vår første sommer med hunden vår. Vi (og han) elsker å gå lange turer på fjellet, og i skogen. Nå når våren og sommeren nærmer seg blir vi mer og mer bekymret for hoggormbitt. Vi har snakket med veterinæren, og hun ville ikke gi ut tabletter. Hun sa at det var en falsk trygghet, og at det eneste som gjaldt var å komme seg raskt til veterinær uten at hunden var i bevegelse. Vår hund er ca 30 kg, men vi kan nok klare å bære ham ned på skuldrene. Men jeg er veldig interessert i å høre deres erfaringer og tanker rundt hoggorm. Hva gjør dere for å unngå hoggormbitt, hvor ferdes dere, hvilke forholdsregler tar dere, og hvordan sikrer dere dere hvis uhellet først skulle være ute? Jeg er så livredd for at han skal dø av hoggormbitt. 

 

Ha en fin dag videre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri opplevd hoggormbitt, men har en hund som er for tung å bære (i utgangspunktet, jeg hadde nok klart det med mange pauser), så nå på denne tiden av året holder jeg meg litt unna steder hvor det er for eksempel hellinger med varmt berg/steiner i sola hvor hoggormen ligger og varmer seg opp etter en kaldt vinter, det samme gjelder egentlig om sommeren. Hvis jeg går sånne plasser, prøver jeg å trampe litt med beina, eller gå litt sånn at jeg lager litt lyd/bevegelse. De vil jo ikke møte oss, så jeg satser på at de stikker av hvis de bare får et forvarsel om at vi kommer. Tenker ikke så mye på det når jeg går tur, men det er spesielt når jeg vet de leter etter varme lune plasser i vårsola, at jeg er litt obs.

Jeg har tenkt at om uhellet skulle være ute, så går jeg stort sett ikke tur så veldig langt fra veg, så jeg ville nok ringt mannen og bedt han møte meg med bil, og så båret/gått sakte til nærmeste veg. Her vi bor er det også mange veterinærer å velge i, så det hadde vel blitt å bare finne nærmeste åpne vet. De gangene vi er langt fra veg, er på fjellet, hvor det også er veldig lite orm, så der er jeg lite bekymret.

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så veldig mye man får gjort egentlig om man ikke unngår områder med orm.  Jeg prøver å unngå at de stapper hodet inn i alle hull og huler de kommer over,  vanlig 2m isj bånd så hunden er i nærheten og ikke får vase noe mer rundt enn nødvendig. De kan jo ligge på stien og selvsagt,  eller rett ved,  men jeg tenker at jo mindre terreng hunden tramper over jo mindre sannsynlig at hun tråkker på en orm. 

Om uhellet først er ute så kan man binde noe litt stramt over bittstedet for å sinke evt spredning mest mulig, samt bære hunden eller la hunden gå rolig selv. Minst mulig unødvendig krumspring og anstrengelse, men kan gå rolig  om det er behov for det. Og komme seg raskest mulig til vet.  Stort sett går det greit ?

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutes ago, Malamuten said:

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MaritaS said:

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Ja, antihistaminer jeg tenkte på ja. Aner ikke om det over hodet er relevant/potensielt virkningsfult ifht hoggormbitt, men tanken bare slo meg så hadde vært interessant å vist. Siden det enkelt kan skaffes, reseptfritt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mista hund etter hoggormbitt, og det tok meg noen år å slutte å ha skuldrene klint oppunder ørene på tur.
Jeg blir fremdeles kvalm om jeg ser orm, men det går stadig bedre.
Greia er vel egentlig den at hvis det er orm i området du turer i, så kan du enten velge å begrense deg og hunden, eller dere kan gå normale turer (og nå er det jo båndtvang likevel, så du vil ha ganske god kontroll) :) 
Jeg anbefaler det siste.

Jeg har all forståelse for bekymringen din, tro meg. 
Likevel er det faktisk ikke sånn at det er SÅ mange som mister hunden sin etter bitt, så oddsene er fine. Og du har i tillegg en stor hund, som i utg.pkt. kan finne på å tåle mer (klart tyngre å bære, men likevel). 

Kos dere i sommer! 
Gå turer, og følg med, uten å nærm deg mitt nivå (det er slitsomt... virkelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å holde hunden mest mulig i bånd. Samtidig som jeg ofte tramper litt i bakken, når jeg går. For å skremme den vekk. Møter lite hoggorm her. Og jeg vil ikke la være å gå i skogen/fjellet bare p.g.a risikoen for å møte på hoggorm... Det å kunne gå i skogen/fjellet har mye å si både for oss tobeinte og firbeinte :)

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Cams skrev:

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tmp skrev:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Niv-poodles skrev:

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Det er nok  mer snakk om at de 'hører' vibrasjoner i bakken :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tmp said:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Endret av Cams
  • Like 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes folk er veldig flinke til å advare hverandre også, vi får ofte høre fra forbipasserende folk, både i bil og uten at "nå ligger det en rundt neste sving, så vær obs". Hundene mine er sånne idioter som ikke skjønner at slanger skal få være i fred, så kommer den overraskende på går det gjerne en ett-to skritt før jeg får stoppet de, og passering på trange stier er ekstra morsomt. I alle tilfellene (bortsett fra en som lå å solte seg), så har alle vært på vei ut av veien idet vi kommer.. Vi dundrer nok som et sirkus der vi valser rundt i skogen.

Ingen av hundene har blitt bitt da, de har nok like lite lyst til å møte oss som vi har til å møte på den. Så tenker nok at med mindre vi faktisk fysisk plasserer rumpa eller foten på den, så går det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Cams skrev:

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Av samme grunn bør man ikke røpe lokalitetene til noe som helst levende på nett..Folk later til å glemme at ikke alle har bare 'snille' intensjoner med å oppsøke viltlevende arter..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...