Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhindre hoggormbitt


Lene1
 Share

Recommended Posts

Hei 

Dette blir vår første sommer med hunden vår. Vi (og han) elsker å gå lange turer på fjellet, og i skogen. Nå når våren og sommeren nærmer seg blir vi mer og mer bekymret for hoggormbitt. Vi har snakket med veterinæren, og hun ville ikke gi ut tabletter. Hun sa at det var en falsk trygghet, og at det eneste som gjaldt var å komme seg raskt til veterinær uten at hunden var i bevegelse. Vår hund er ca 30 kg, men vi kan nok klare å bære ham ned på skuldrene. Men jeg er veldig interessert i å høre deres erfaringer og tanker rundt hoggorm. Hva gjør dere for å unngå hoggormbitt, hvor ferdes dere, hvilke forholdsregler tar dere, og hvordan sikrer dere dere hvis uhellet først skulle være ute? Jeg er så livredd for at han skal dø av hoggormbitt. 

 

Ha en fin dag videre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri opplevd hoggormbitt, men har en hund som er for tung å bære (i utgangspunktet, jeg hadde nok klart det med mange pauser), så nå på denne tiden av året holder jeg meg litt unna steder hvor det er for eksempel hellinger med varmt berg/steiner i sola hvor hoggormen ligger og varmer seg opp etter en kaldt vinter, det samme gjelder egentlig om sommeren. Hvis jeg går sånne plasser, prøver jeg å trampe litt med beina, eller gå litt sånn at jeg lager litt lyd/bevegelse. De vil jo ikke møte oss, så jeg satser på at de stikker av hvis de bare får et forvarsel om at vi kommer. Tenker ikke så mye på det når jeg går tur, men det er spesielt når jeg vet de leter etter varme lune plasser i vårsola, at jeg er litt obs.

Jeg har tenkt at om uhellet skulle være ute, så går jeg stort sett ikke tur så veldig langt fra veg, så jeg ville nok ringt mannen og bedt han møte meg med bil, og så båret/gått sakte til nærmeste veg. Her vi bor er det også mange veterinærer å velge i, så det hadde vel blitt å bare finne nærmeste åpne vet. De gangene vi er langt fra veg, er på fjellet, hvor det også er veldig lite orm, så der er jeg lite bekymret.

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så veldig mye man får gjort egentlig om man ikke unngår områder med orm.  Jeg prøver å unngå at de stapper hodet inn i alle hull og huler de kommer over,  vanlig 2m isj bånd så hunden er i nærheten og ikke får vase noe mer rundt enn nødvendig. De kan jo ligge på stien og selvsagt,  eller rett ved,  men jeg tenker at jo mindre terreng hunden tramper over jo mindre sannsynlig at hun tråkker på en orm. 

Om uhellet først er ute så kan man binde noe litt stramt over bittstedet for å sinke evt spredning mest mulig, samt bære hunden eller la hunden gå rolig selv. Minst mulig unødvendig krumspring og anstrengelse, men kan gå rolig  om det er behov for det. Og komme seg raskest mulig til vet.  Stort sett går det greit ?

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutes ago, Malamuten said:

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MaritaS said:

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Ja, antihistaminer jeg tenkte på ja. Aner ikke om det over hodet er relevant/potensielt virkningsfult ifht hoggormbitt, men tanken bare slo meg så hadde vært interessant å vist. Siden det enkelt kan skaffes, reseptfritt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mista hund etter hoggormbitt, og det tok meg noen år å slutte å ha skuldrene klint oppunder ørene på tur.
Jeg blir fremdeles kvalm om jeg ser orm, men det går stadig bedre.
Greia er vel egentlig den at hvis det er orm i området du turer i, så kan du enten velge å begrense deg og hunden, eller dere kan gå normale turer (og nå er det jo båndtvang likevel, så du vil ha ganske god kontroll) :) 
Jeg anbefaler det siste.

Jeg har all forståelse for bekymringen din, tro meg. 
Likevel er det faktisk ikke sånn at det er SÅ mange som mister hunden sin etter bitt, så oddsene er fine. Og du har i tillegg en stor hund, som i utg.pkt. kan finne på å tåle mer (klart tyngre å bære, men likevel). 

Kos dere i sommer! 
Gå turer, og følg med, uten å nærm deg mitt nivå (det er slitsomt... virkelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å holde hunden mest mulig i bånd. Samtidig som jeg ofte tramper litt i bakken, når jeg går. For å skremme den vekk. Møter lite hoggorm her. Og jeg vil ikke la være å gå i skogen/fjellet bare p.g.a risikoen for å møte på hoggorm... Det å kunne gå i skogen/fjellet har mye å si både for oss tobeinte og firbeinte :)

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Cams skrev:

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tmp skrev:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Niv-poodles skrev:

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Det er nok  mer snakk om at de 'hører' vibrasjoner i bakken :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tmp said:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Endret av Cams
  • Like 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes folk er veldig flinke til å advare hverandre også, vi får ofte høre fra forbipasserende folk, både i bil og uten at "nå ligger det en rundt neste sving, så vær obs". Hundene mine er sånne idioter som ikke skjønner at slanger skal få være i fred, så kommer den overraskende på går det gjerne en ett-to skritt før jeg får stoppet de, og passering på trange stier er ekstra morsomt. I alle tilfellene (bortsett fra en som lå å solte seg), så har alle vært på vei ut av veien idet vi kommer.. Vi dundrer nok som et sirkus der vi valser rundt i skogen.

Ingen av hundene har blitt bitt da, de har nok like lite lyst til å møte oss som vi har til å møte på den. Så tenker nok at med mindre vi faktisk fysisk plasserer rumpa eller foten på den, så går det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Cams skrev:

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Av samme grunn bør man ikke røpe lokalitetene til noe som helst levende på nett..Folk later til å glemme at ikke alle har bare 'snille' intensjoner med å oppsøke viltlevende arter..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...