Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhindre hoggormbitt


Lene1
 Share

Recommended Posts

Hei 

Dette blir vår første sommer med hunden vår. Vi (og han) elsker å gå lange turer på fjellet, og i skogen. Nå når våren og sommeren nærmer seg blir vi mer og mer bekymret for hoggormbitt. Vi har snakket med veterinæren, og hun ville ikke gi ut tabletter. Hun sa at det var en falsk trygghet, og at det eneste som gjaldt var å komme seg raskt til veterinær uten at hunden var i bevegelse. Vår hund er ca 30 kg, men vi kan nok klare å bære ham ned på skuldrene. Men jeg er veldig interessert i å høre deres erfaringer og tanker rundt hoggorm. Hva gjør dere for å unngå hoggormbitt, hvor ferdes dere, hvilke forholdsregler tar dere, og hvordan sikrer dere dere hvis uhellet først skulle være ute? Jeg er så livredd for at han skal dø av hoggormbitt. 

 

Ha en fin dag videre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri opplevd hoggormbitt, men har en hund som er for tung å bære (i utgangspunktet, jeg hadde nok klart det med mange pauser), så nå på denne tiden av året holder jeg meg litt unna steder hvor det er for eksempel hellinger med varmt berg/steiner i sola hvor hoggormen ligger og varmer seg opp etter en kaldt vinter, det samme gjelder egentlig om sommeren. Hvis jeg går sånne plasser, prøver jeg å trampe litt med beina, eller gå litt sånn at jeg lager litt lyd/bevegelse. De vil jo ikke møte oss, så jeg satser på at de stikker av hvis de bare får et forvarsel om at vi kommer. Tenker ikke så mye på det når jeg går tur, men det er spesielt når jeg vet de leter etter varme lune plasser i vårsola, at jeg er litt obs.

Jeg har tenkt at om uhellet skulle være ute, så går jeg stort sett ikke tur så veldig langt fra veg, så jeg ville nok ringt mannen og bedt han møte meg med bil, og så båret/gått sakte til nærmeste veg. Her vi bor er det også mange veterinærer å velge i, så det hadde vel blitt å bare finne nærmeste åpne vet. De gangene vi er langt fra veg, er på fjellet, hvor det også er veldig lite orm, så der er jeg lite bekymret.

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så veldig mye man får gjort egentlig om man ikke unngår områder med orm.  Jeg prøver å unngå at de stapper hodet inn i alle hull og huler de kommer over,  vanlig 2m isj bånd så hunden er i nærheten og ikke får vase noe mer rundt enn nødvendig. De kan jo ligge på stien og selvsagt,  eller rett ved,  men jeg tenker at jo mindre terreng hunden tramper over jo mindre sannsynlig at hun tråkker på en orm. 

Om uhellet først er ute så kan man binde noe litt stramt over bittstedet for å sinke evt spredning mest mulig, samt bære hunden eller la hunden gå rolig selv. Minst mulig unødvendig krumspring og anstrengelse, men kan gå rolig  om det er behov for det. Og komme seg raskest mulig til vet.  Stort sett går det greit ?

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutes ago, Malamuten said:

Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet,  det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker,  men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund. 

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MaritaS said:

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

 

Ja, antihistaminer jeg tenkte på ja. Aner ikke om det over hodet er relevant/potensielt virkningsfult ifht hoggormbitt, men tanken bare slo meg så hadde vært interessant å vist. Siden det enkelt kan skaffes, reseptfritt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mista hund etter hoggormbitt, og det tok meg noen år å slutte å ha skuldrene klint oppunder ørene på tur.
Jeg blir fremdeles kvalm om jeg ser orm, men det går stadig bedre.
Greia er vel egentlig den at hvis det er orm i området du turer i, så kan du enten velge å begrense deg og hunden, eller dere kan gå normale turer (og nå er det jo båndtvang likevel, så du vil ha ganske god kontroll) :) 
Jeg anbefaler det siste.

Jeg har all forståelse for bekymringen din, tro meg. 
Likevel er det faktisk ikke sånn at det er SÅ mange som mister hunden sin etter bitt, så oddsene er fine. Og du har i tillegg en stor hund, som i utg.pkt. kan finne på å tåle mer (klart tyngre å bære, men likevel). 

Kos dere i sommer! 
Gå turer, og følg med, uten å nærm deg mitt nivå (det er slitsomt... virkelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å holde hunden mest mulig i bånd. Samtidig som jeg ofte tramper litt i bakken, når jeg går. For å skremme den vekk. Møter lite hoggorm her. Og jeg vil ikke la være å gå i skogen/fjellet bare p.g.a risikoen for å møte på hoggorm... Det å kunne gå i skogen/fjellet har mye å si både for oss tobeinte og firbeinte :)

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Cams skrev:

Jeg er jo en av de få hundeeierne som også syns hoggormen er fantastisk vakker og tilbringer tid ute i skog og mark for å målrettet finne dem. Det finnes områder som er populære turstier rundt Oslo som også er fulle av hoggorm, og det er mye folk som går med bikkja i de samme områdene.

Så mitt tips til deg - ser du en og annen person som går å titter mye nede i lyngen mens de lister seg rundt på tå og åpenbart leter etter noe, så bør du ha bikkja i strammere bånd. Særlig nå (ja, selv når det ligger snø på bakken) og utover våren er hoggormen mye samlet i klynger og holder seg i nærheten av overvintringsstedene for å unngå nattfrosten. Utover sommeren vil de spre seg mer utover et større område og er derfor mindre "konsentrert."

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tmp skrev:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Niv-poodles skrev:

Har gått turer i Østmarka over 15 år og har kun møtt huggorm én gang. Det var mens vi plukket blåbær og dermed var vi ganske stille. Vil tro at de fleste dyrene rømmer så fort de hører folk kommer gående :)

Det er nok  mer snakk om at de 'hører' vibrasjoner i bakken :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tmp said:

Kan du fortelle hvilke områder/turstier rundt Oslo dette er? Jeg har også rimelig skrekk for å gå på huggorm, men har stort sett daglig gått tur i Østmarka med hund de siste tre årene, og har kun sett huggorm en gang. Uvisst om det er jeg som er uoppmerksom eller om det er lite i det området jeg mest går.. Jeg så for et par uker siden faktisk, at noen hadde lagt ut bilde av en de møtte på tur PÅ snøen!

Pga huggorm går jeg mye på stier, men samboer og hundene derimot går oftest ikke på stier. Det hadde vært fint å vite om det er visse områder som er kjent for mye huggorm, så det kan tas hensyn til :-)

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Endret av Cams
  • Like 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes folk er veldig flinke til å advare hverandre også, vi får ofte høre fra forbipasserende folk, både i bil og uten at "nå ligger det en rundt neste sving, så vær obs". Hundene mine er sånne idioter som ikke skjønner at slanger skal få være i fred, så kommer den overraskende på går det gjerne en ett-to skritt før jeg får stoppet de, og passering på trange stier er ekstra morsomt. I alle tilfellene (bortsett fra en som lå å solte seg), så har alle vært på vei ut av veien idet vi kommer.. Vi dundrer nok som et sirkus der vi valser rundt i skogen.

Ingen av hundene har blitt bitt da, de har nok like lite lyst til å møte oss som vi har til å møte på den. Så tenker nok at med mindre vi faktisk fysisk plasserer rumpa eller foten på den, så går det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Cams skrev:

Dessverre, lokaliteter med mye hoggorm er beskyttet blant feltherpetologer, da 1) vi ønsker ikke at stedene skal bli overtrafikkert av folk som forstyrrer slangene, samt 2) det finnes altfor mange onde mennesker der ute som bevisst går til hoggormsteder og hakker de ihjel med spadene sine.  Så det å røpe overvintringssteder på et åpent forum er som å signere dødskontrakten til kjente og kjære hoggormpopulasjoner. 

Slik jeg ser det, så er det egentlig bare å anta at det er hoggorm de fleste steder i skogene rundt Oslo. Spesielt steder med mye sol. 

Av samme grunn bør man ikke røpe lokalitetene til noe som helst levende på nett..Folk later til å glemme at ikke alle har bare 'snille' intensjoner med å oppsøke viltlevende arter..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...