Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en pomeranian på 2 år som er veldig usikker og bjeffer mye. Han bjeffer om det går folk forbi huset, på ukjente mennesker og på andre hunder. Vi har prøvd å avvenne med streng tone og distrahert med godbiter. Ingenting hjelper. 

Han ble nylig bitt/revet i pelsen av en annen hund på tur. Dette har gjort han enda mer usikker på andre hunder. 

Han har aldri bitt hverken hunder eller mennesker. 

Vi er gått tomme for ideer og problemet ser ikke ut til å bli bedre med alderen. Er det noen som har hatt lignende problem med gode tips? Setter stor pris på svar. 

Skrevet

Hvor ille vil du sbeskrive graden av usikkerhet? Blir han veldig redd liksom eller "bare " litt usikker? Er det noe han er veldig glad i av lek eller mat?  Altså i sånn grad at det kan få han til å glemme litt det som er ekkelt? Har dere vært med på noe kurs eller trener dere noe lydighet, triks eller slikt? Har dere god kontakt/lystrer han godt når dere ber om noe? 

Ville iallefall droppet strengstemmen når hunden er usikker,  det vil nok bare skape en større konflikt uten at det blir noe mindre bjeffing.  Om hunden er lett å motivere med mat eller lek så kan dere jo prøve å jobbe med en slags sladretrening eller klassisk betinging. Ihvertfall på synlig stimuli.  Lyder er vell verre,  men tenker det viktigste er at dere er rolige,  ikke blir strenge,  men evt bare avleder han.  Feks bare ved å rope han til dere og be han gjøre noe annet, feks sitte eller ligge også evt belønne det. Det at situasjonen ufarliggjøres litt og at dere jobber med usikkerheten i andre settinger også,  vil forhåpentligvis også gjøre han bedre på lyder. Han er jo også potensielt sett i en litt vanslelig alder,  så det kan hende han "lander" litt enda på sin vei til voksen. 

Om det er flere ting /situasjoner hunden blir usikker /stresset i så kan dere med fordel jobbe med usikkerheten i disse situasjonene også.  Det henger smen gjerne,  selv om det er littt forskjellig

Skrevet

I tillegg til det @Malamuten nevner over her så vil jeg si at dette krever systematisk og konsekvent trening over litt tid, særlig hvis dette har pågått en stund. I tillegg er rasen ganske typisk bjeffete, så det vil nok uansett være noe lyd - men usikkerheten kan man jobbe med.

Generell lydighetstrening, mestring og innlæring av alternativ adferd kan være god hjelp. Kanskje også et passeringskurs, om dere har noen gode i nærheten.

Skrevet

Jeg vil si han er veldig usikker. Alt nytt og ukjent tar han avstand til. Vi prøver å sette oss ned på bakkenivå og nærme oss forsiktig når det er gjenstander som søppelposer eller bosspann, og da går det greit. Da roer han seg. Så han er nok bare usikker, ikke redd. Han er ikke så interessert i mat, og derfor har det ikke fungert så godt med å avlede med dette. Vi bor desverre på en plass som ikke har hundekurs. Derfor har vi ikke muligheten til å gå på det.. 

Han er lydig og lytter til hva vi sier. Kommer når vi roper og er veldig oppmerksom på hva vi sier om han kjenner igjen ord eller navn. 

Litt bjeffing vil det jo alltid være, men det største problemet er at han er så usikker og blir stresset i situasjoner med hunder og mennesker

Mulig vi bør fortsette med å sette oss ned på bakkenivå når vi møter andre hunder, og muligens også at vi hilser på dem? 

Tusen takk for svar, det setter vi stor pris på! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...