Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en pomeranian på 2 år som er veldig usikker og bjeffer mye. Han bjeffer om det går folk forbi huset, på ukjente mennesker og på andre hunder. Vi har prøvd å avvenne med streng tone og distrahert med godbiter. Ingenting hjelper. 

Han ble nylig bitt/revet i pelsen av en annen hund på tur. Dette har gjort han enda mer usikker på andre hunder. 

Han har aldri bitt hverken hunder eller mennesker. 

Vi er gått tomme for ideer og problemet ser ikke ut til å bli bedre med alderen. Er det noen som har hatt lignende problem med gode tips? Setter stor pris på svar. 

Skrevet

Hvor ille vil du sbeskrive graden av usikkerhet? Blir han veldig redd liksom eller "bare " litt usikker? Er det noe han er veldig glad i av lek eller mat?  Altså i sånn grad at det kan få han til å glemme litt det som er ekkelt? Har dere vært med på noe kurs eller trener dere noe lydighet, triks eller slikt? Har dere god kontakt/lystrer han godt når dere ber om noe? 

Ville iallefall droppet strengstemmen når hunden er usikker,  det vil nok bare skape en større konflikt uten at det blir noe mindre bjeffing.  Om hunden er lett å motivere med mat eller lek så kan dere jo prøve å jobbe med en slags sladretrening eller klassisk betinging. Ihvertfall på synlig stimuli.  Lyder er vell verre,  men tenker det viktigste er at dere er rolige,  ikke blir strenge,  men evt bare avleder han.  Feks bare ved å rope han til dere og be han gjøre noe annet, feks sitte eller ligge også evt belønne det. Det at situasjonen ufarliggjøres litt og at dere jobber med usikkerheten i andre settinger også,  vil forhåpentligvis også gjøre han bedre på lyder. Han er jo også potensielt sett i en litt vanslelig alder,  så det kan hende han "lander" litt enda på sin vei til voksen. 

Om det er flere ting /situasjoner hunden blir usikker /stresset i så kan dere med fordel jobbe med usikkerheten i disse situasjonene også.  Det henger smen gjerne,  selv om det er littt forskjellig

Skrevet

I tillegg til det @Malamuten nevner over her så vil jeg si at dette krever systematisk og konsekvent trening over litt tid, særlig hvis dette har pågått en stund. I tillegg er rasen ganske typisk bjeffete, så det vil nok uansett være noe lyd - men usikkerheten kan man jobbe med.

Generell lydighetstrening, mestring og innlæring av alternativ adferd kan være god hjelp. Kanskje også et passeringskurs, om dere har noen gode i nærheten.

Skrevet

Jeg vil si han er veldig usikker. Alt nytt og ukjent tar han avstand til. Vi prøver å sette oss ned på bakkenivå og nærme oss forsiktig når det er gjenstander som søppelposer eller bosspann, og da går det greit. Da roer han seg. Så han er nok bare usikker, ikke redd. Han er ikke så interessert i mat, og derfor har det ikke fungert så godt med å avlede med dette. Vi bor desverre på en plass som ikke har hundekurs. Derfor har vi ikke muligheten til å gå på det.. 

Han er lydig og lytter til hva vi sier. Kommer når vi roper og er veldig oppmerksom på hva vi sier om han kjenner igjen ord eller navn. 

Litt bjeffing vil det jo alltid være, men det største problemet er at han er så usikker og blir stresset i situasjoner med hunder og mennesker

Mulig vi bør fortsette med å sette oss ned på bakkenivå når vi møter andre hunder, og muligens også at vi hilser på dem? 

Tusen takk for svar, det setter vi stor pris på! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...