Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt fra en dyrepleier at det relativt ofte kom inn hunder med fremmedlegeme (beinbiter) i tarmen, og som på grunn av dette var blitt syke, pga fóring med V&H og liknende. Dette ble ikke sagt i en kunderelasjon, og jeg kjøpte ikke fór på den aktuelle klinikken. Er det et problem? Jeg fóret med V&H før, men på forrige hund kunne jeg ikke det for han funket ikke på det. Nå som jeg skal ha ny hund vurderer jeg å delvis fóre rått om hunden liker det, og gi litt tørrfór i tillegg av bekvemmelighetsgrunner når vi skal ting og sånn. Er det hold i denne påstanden, eller er det for å selge mer tørrfór det advares mot V&H? Jeg tenker at hvis det er så store beinbiter i fóret at hunden blir skadet av det, så bør man kanskje se det når en fikser fóret? Det skal kanskje ikke store bitene til, men som jeg forstod så kunne det være oppsamling av flere små biter og som skapte trøbbel. 

Skrevet

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

  • Like 1
Skrevet

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Enlilvean skrev:

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

Det var en dyrepleier som sa dette til meg. 

Tusen takk for svar. Jeg har selv opplevd at det fremelskes tørrfór og at spesialfór nærmest kan reversere alderdommen til gamle hunder. Det var derfor jeg ville stille et spørsmål her angående dette, for jeg mistenker at det er et "salgstriks". 
Det forekommer kanskje litt beinbiter i V&H, men det skal noe til for at det skal skape problemer i tarmen. På små valper med smalere tarm skal det nok mindre til. Det ville jo vært rart om dette var så vanlig når folk fórer med det i årevis uten å ha problemer med det. 

Skrevet (endret)
19 minutes ago, Angilja said:

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt, RC starter våtfôr og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Interessant å høre andre med samme erfaring ! Ekkelt med benbiter i valpefor... Greit nok med biter på den størrelsen til større valper/voksne, men det er jo direkte farlig for de minste. Aldri mer v&h før 6 uker her nei.

Skrevet

Jeg har aldri hørt om fremmedlegeme ved fôring av V&H, og det er kanskje ikke så rart siden beinbitene er veldig små. Jeg vil tro at råfôring i dette tilfellet er der hvor man fôrer med blant annet hele bein? Jeg jobber på klinikk og har gjort det i noen år, og jeg driver ikke å pusher fôr, men dyr med for eksempel nedsatt funksjonsevne i diverse organer har jo virkelig nytte av spesielt tilpassede fôr. Når det kommer til allergier, så pleier jeg/vi heller ikke å si "bruk dette hypoallergene fôret, så vil alt bli bra". Jeg opplever at det i svært få tilfeller er fôret alene det står på når det gjelder allergier - som i utgangspunktet er vanskelig å diagnostisere korrekt. Jeg aner ikke hvilke veterinærer dere møter på, men at fôr av gitte merker er alle veterinærers anbefaling - det var nytt for meg. Selv fôrer jeg på diverse tørrfôrtyper til to av husets hunder, og de to resterende får V&H. Jeg anbefaler ingenting spesielt med mindre dyret har spesielle utfordringer og jeg informerer vitterlig om at det ikke bare er veterinærer som selger kvalitetsfôr. Det eneste jeg kan nevne for kunder er at _noen_ hunder kan bli litt hard i magen av V&H. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg havna i en diskusjon om råfôring med en veterinær en gang ene hunden min var syk (viste seg å være en kraftig halsinfeksjon), og ble røntget. 
Det lå et pent lite lass med små beinbiter i magesekken, men ikke noe annen mat. Jeg visste at det eneste hun hadde spist var V&H. 
Bein bruker nok noe mer tid på å brytes ned enn kjøtt. Eneste andre forklaringen ville vært at hun hadde fått tak i varmebehandlede bein fra søpla, noe jeg var 99% sikker på ikke kunne være tilfelle.
Fikk beskjed om at mageinnholdet ikke var problemet (men ble sendt hjem med skånefôr på boks), og enige om råfôring ble vi ikke. 
Jeg tror ikke det vil være helt uvanlig å finne sånne beinrester på hunder som spiser V&H, men jeg skal ikke påstå det :) 
 

  • Like 1
Skrevet

Det er jo små beinbiter i V&H, men skjønner ikke at det skal skape noe problem. Min fant en pølsebit på grusen her om dagen, men da kom den grusen hun fikk i seg ut igjen dagen etter, den ble ikke igjen i magen liksom. Hvorfor vil ikke beinbiter også bare gå igjennom systemet på samme måte? 

  • Like 1
Skrevet

Ikke opplevd hverken med V&H, Provit eller annen råfóring. Og jeg gir hele rå kyllinglår med bein og alt. 

Jeg tenker vel at hvis beinbiter blir "liggende" i systemet, er det bare en kortkort periode fordi kjøttet fordøyes kjappere enn beina?

Jeg har forøvrig heller ikke funnet beinbiter i hverken valpefóret eller Active-fóret til V&H, men jeg har aldri "vannet" det ut for å sjekke heller altså. Kan se at man bør være forsiktig med helt små valper, men fra leveringsalder og opp kan jeg ikke helt se problemet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har også foret med v&H i årevis, men det eneste jeg har funnet er noe plast etter at blokkene har blitt skjært og at det har tint litt og plasten kommet inn i maten før det har fryst igjen.  Men jeg deler opp maten ganske mye, så jeg ser jo om det er noe inni der.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...