Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremmedlegeme ved råfóring.


Midas
 Share

Recommended Posts

Jeg har hørt fra en dyrepleier at det relativt ofte kom inn hunder med fremmedlegeme (beinbiter) i tarmen, og som på grunn av dette var blitt syke, pga fóring med V&H og liknende. Dette ble ikke sagt i en kunderelasjon, og jeg kjøpte ikke fór på den aktuelle klinikken. Er det et problem? Jeg fóret med V&H før, men på forrige hund kunne jeg ikke det for han funket ikke på det. Nå som jeg skal ha ny hund vurderer jeg å delvis fóre rått om hunden liker det, og gi litt tørrfór i tillegg av bekvemmelighetsgrunner når vi skal ting og sånn. Er det hold i denne påstanden, eller er det for å selge mer tørrfór det advares mot V&H? Jeg tenker at hvis det er så store beinbiter i fóret at hunden blir skadet av det, så bør man kanskje se det når en fikser fóret? Det skal kanskje ikke store bitene til, men som jeg forstod så kunne det være oppsamling av flere små biter og som skapte trøbbel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Enlilvean skrev:

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

Det var en dyrepleier som sa dette til meg. 

Tusen takk for svar. Jeg har selv opplevd at det fremelskes tørrfór og at spesialfór nærmest kan reversere alderdommen til gamle hunder. Det var derfor jeg ville stille et spørsmål her angående dette, for jeg mistenker at det er et "salgstriks". 
Det forekommer kanskje litt beinbiter i V&H, men det skal noe til for at det skal skape problemer i tarmen. På små valper med smalere tarm skal det nok mindre til. Det ville jo vært rart om dette var så vanlig når folk fórer med det i årevis uten å ha problemer med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Angilja said:

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt, RC starter våtfôr og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Interessant å høre andre med samme erfaring ! Ekkelt med benbiter i valpefor... Greit nok med biter på den størrelsen til større valper/voksne, men det er jo direkte farlig for de minste. Aldri mer v&h før 6 uker her nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om fremmedlegeme ved fôring av V&H, og det er kanskje ikke så rart siden beinbitene er veldig små. Jeg vil tro at råfôring i dette tilfellet er der hvor man fôrer med blant annet hele bein? Jeg jobber på klinikk og har gjort det i noen år, og jeg driver ikke å pusher fôr, men dyr med for eksempel nedsatt funksjonsevne i diverse organer har jo virkelig nytte av spesielt tilpassede fôr. Når det kommer til allergier, så pleier jeg/vi heller ikke å si "bruk dette hypoallergene fôret, så vil alt bli bra". Jeg opplever at det i svært få tilfeller er fôret alene det står på når det gjelder allergier - som i utgangspunktet er vanskelig å diagnostisere korrekt. Jeg aner ikke hvilke veterinærer dere møter på, men at fôr av gitte merker er alle veterinærers anbefaling - det var nytt for meg. Selv fôrer jeg på diverse tørrfôrtyper til to av husets hunder, og de to resterende får V&H. Jeg anbefaler ingenting spesielt med mindre dyret har spesielle utfordringer og jeg informerer vitterlig om at det ikke bare er veterinærer som selger kvalitetsfôr. Det eneste jeg kan nevne for kunder er at _noen_ hunder kan bli litt hard i magen av V&H. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg havna i en diskusjon om råfôring med en veterinær en gang ene hunden min var syk (viste seg å være en kraftig halsinfeksjon), og ble røntget. 
Det lå et pent lite lass med små beinbiter i magesekken, men ikke noe annen mat. Jeg visste at det eneste hun hadde spist var V&H. 
Bein bruker nok noe mer tid på å brytes ned enn kjøtt. Eneste andre forklaringen ville vært at hun hadde fått tak i varmebehandlede bein fra søpla, noe jeg var 99% sikker på ikke kunne være tilfelle.
Fikk beskjed om at mageinnholdet ikke var problemet (men ble sendt hjem med skånefôr på boks), og enige om råfôring ble vi ikke. 
Jeg tror ikke det vil være helt uvanlig å finne sånne beinrester på hunder som spiser V&H, men jeg skal ikke påstå det :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo små beinbiter i V&H, men skjønner ikke at det skal skape noe problem. Min fant en pølsebit på grusen her om dagen, men da kom den grusen hun fikk i seg ut igjen dagen etter, den ble ikke igjen i magen liksom. Hvorfor vil ikke beinbiter også bare gå igjennom systemet på samme måte? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke opplevd hverken med V&H, Provit eller annen råfóring. Og jeg gir hele rå kyllinglår med bein og alt. 

Jeg tenker vel at hvis beinbiter blir "liggende" i systemet, er det bare en kortkort periode fordi kjøttet fordøyes kjappere enn beina?

Jeg har forøvrig heller ikke funnet beinbiter i hverken valpefóret eller Active-fóret til V&H, men jeg har aldri "vannet" det ut for å sjekke heller altså. Kan se at man bør være forsiktig med helt små valper, men fra leveringsalder og opp kan jeg ikke helt se problemet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...