Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste krimbok du har lest


Midas
 Share

Recommended Posts

Jeg er krimjunkie, men i disse påsketider er det flere som sverger til krim. Hva er de beste krimbøkene du har lest?

For min del er det ingen som gir meg creeps som Kepler. Adler-Olsen er fantastisk og selvsagt Harry Hole bøkene. Har også likt Arnaldur Indridason og Damhaug godt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel lest det meste av det som er kommet ut:

Jørgen Brekke

Theorin

Arthur Conan Doyle

Larsson

Kurt Aust

Tvedt

Ware

Horst

Fjell

Nygårdshaug

Riverton

Billingham

Ohlsson

Persson

Alrigde

Lagercrantz

Kallentoft

Det er mye bra krim der ute, og mye som bare ligner på god krim. Og det er blitt mange flere nisjer i krim.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker bøkene til Jørgen Brekke, de pakker inn historien på en litt annen måte enn de fleste andre jeg har lest. Liker også de til Jørn Lier Horst som jeg føler er litt mer troverdige på mange måter. 
Har ikke lest så mye krim som ikke er norsk, men noe. Problemet er bare at jeg mista den boka jeg likte best og husker IKKE navnet på forfatteren eller boka, men den var britisk :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo også krimjunkie, og sluker det meste (men jeg unngår helst mafia-og skyting - det fenger meg ikke). Det må helst være psykologisk thriller. Jeg tror den beste boka jeg har lest må være Snømannen. Snømenn ble liksom aldri helt det samme etter den :aww: Evt Panserhjerte, men den var litt for gørrete... 

Nordisk krim står i en særstilling for meg, ingen over, ingen ved siden liksom. Jeg fikk i fjor helt dilla på Tom Egelands bøker om arkeologen. Den blandingen av historie, fiktive forklaringer på gamle mysterier etc fenget meg skikkelig (selv om jeg strevde litt med den første boka jeg leste før jeg skjønte "plottet" liksom). 

Keppler, Läckberg, Fossum, Nesbø, Jørgen Jæger, Jørgen Brekke, Ohlsson, Horst... og mange fler egentlig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er ingen som kan måle seg med Nesbø for meg (Harry Hole). Måten han skriver på et så spennende at man ikke har lyst til å legge fra seg bøkene. Favoritt: Frelseren. 

Kepler og Adler Olsen kommer rett etter, men det er det større variasjon fra bok til bok, et par av bøkene i de seriene et supertrege. Favoritt : Stalker fra Kepler, Kvinnen i buret fra Adler Olsen. 

Jeg stemmer også i med @Malamuten at Holts Flimmer og Sudden Death er gode bøker! Det som et kult med de er at de skriver mye om medisin, og det de skriver et korrekt. Så de blir veldig troverdige. 

Jeg har lest serien til Lindell, de er ok. Tror jeg foretrekker krim fra mannlige forfattere. Måten å formulere seg på et forskjellig. 

Endret av Teserere
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karin Slaughter har jeg også lest endel av. Og Lee Child. Noen av de har jeg likt godt, andre ikke fullt så godt. Jeg liker også at det er troverdig og at det ikke bare er mest mulig blodig og dritt. Stalker er en av de beste bøkene jeg har lest. Du snur deg et par ganger over skulderen etter den :P Jeg liker Adler Olsen så godt for han skriver spennende, men samtidig tar jeg meg selv i å le høyt mange ganger, spesielt de første bøkene. Läckberg sine liker jeg også godt. Jeg klarer ikke å lese en fysisk bok, men sluker lydbøker rått, og da er det blitt nesten like viktig for meg hvem som leser som hvor godt boka er skrevet. Det høres kanskje rart ut. Jeg har nettopp lest de tre bøkene til Gard Sveen om Tommy Bergmann, og den første måtte jeg bare gi opp, for innleseren var så ekstremt monoton. 
Er det noen som skriver ned bøkene de har lest? Det er så mange jeg har lest som jeg husker innhold, men ikke tittel og forfatter.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke veldig fan av krim, men jeg og samboern hørte "Jeg kan se i mørket" på lydbok, og vi syns begge to den var skikkelig bra! Kanskje mer psykologisk triller og spenning enn klassisk krim. Man følger gjerningsmannen og ser hans side av det hele.

Fant en omtale som ikke røper noe særlig, men som var ganske beskrivende:

Språket i boka er poetisk og levende. Boka er spennende til tross for at det ikke er noen kriminalroman i vanlig forstand. Historien er intens og til tider ubehagelig lesning, men det er umulig å legge boka i fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.3.2018 at 12:22 PM, Teserere skrev:

 

Kepler og Adler Olsen kommer rett etter, men det er det større variasjon fra bok til bok, et par av bøkene i de seriene et supertrege. Favoritt : Stalker fra Kepler, Kvinnen i buret fra Adler Olsen. 

Helt enig ang. Kepler der. Nå har jeg likt alle jeg har lest av Kepler til nå, men kaninjegeren går fryktelig tregt syns jeg! Begynte ganske bra, men nå sliter jeg litt med motivasjonen til å lese videre. Håper den tar seg opp igjen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.3.2018 at 8:36 PM, Midas skrev:

Karin Slaughter har jeg også lest endel av. Og Lee Child. Noen av de har jeg likt godt, andre ikke fullt så godt. Jeg liker også at det er troverdig og at det ikke bare er mest mulig blodig og dritt. Stalker er en av de beste bøkene jeg har lest. Du snur deg et par ganger over skulderen etter den :P Jeg liker Adler Olsen så godt for han skriver spennende, men samtidig tar jeg meg selv i å le høyt mange ganger, spesielt de første bøkene. Läckberg sine liker jeg også godt. Jeg klarer ikke å lese en fysisk bok, men sluker lydbøker rått, og da er det blitt nesten like viktig for meg hvem som leser som hvor godt boka er skrevet. Det høres kanskje rart ut. Jeg har nettopp lest de tre bøkene til Gard Sveen om Tommy Bergmann, og den første måtte jeg bare gi opp, for innleseren var så ekstremt monoton. 
Er det noen som skriver ned bøkene de har lest? Det er så mange jeg har lest som jeg husker innhold, men ikke tittel og forfatter.  

Jeg skriver opp, eller rettelse jeg gjorde. Nå går jeg inn på Bokelskere.no. Der kan du lage deg egne bokhyller,og på den måten holde styr på hva du har lest, ønsker å lese el. Genialt.

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det....går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Har hørt meg gjennom Keplers bøker, med unntak av den siste. Jeg kjenner at jeg ikke orker. Alt for mye bla bla bla som for meg gjør at boka mister spenningen den kunne hatt. Filmen var bedre i så måte, den gikk kjapt og hadde droppet ganske mye. 

Synes det samme om bøkene til Nesbø og jeg, med unntak av Hodejegerne, at de inneholder mye unødvendig pjatt. 

Likte godt Mary Higgins Clark tidligere. Siste dansen er en av mine favoritter. 
Ellers er jeg stor fan av Ti små negerbarn, Ira Levins Et kyss før døden, Sliver av Levin var også ganske ok. Anne B Ragdes Lille Petter Edderkopp hadde jeg også sansen for. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Av Kepler sine bøker var Stalker den første jeg hørte. Og den var så intenst spennende. Derfor pinte jeg meg gjennom Hypnotisøren fordi jeg ville høre serien fra starten. Og Hypnotisøren er den desidert tregeste av dem! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

:lol: Det er sånne ting jeg fort kan irritere meg over også :lol: Men jeg har innsett at om man fjerner alt jeg synes er unødvendig informasjon, så ville bøkene blitt ekstremt korte :lol: 

Jeg holder forresten på å lese ei bok av Øystein Wiik nå - og der heter en av hovedpersonene Kang - og mye av handlingen foregår på Svalbard!!! Gjett hvem jeg stadig blir minnet om da :lol: @Kangerlussuaq

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

:lol: Det er sånne ting jeg fort kan irritere meg over også :lol: Men jeg har innsett at om man fjerner alt jeg synes er unødvendig informasjon, så ville bøkene blitt ekstremt korte :lol: 

Unødvendig informasjon i krimbøker, er for meg lange og tværende skildringer av hovedpersonenes mer eller mindre mislykkede kjærlighetsliv.. Altså, det er en KRIMbok jeg vil lese, ikke husmorporno..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Unødvendig informasjon i krimbøker, er for meg lange og tværende skildringer av hovedpersonenes mer eller mindre mislykkede kjærlighetsliv.. Altså, det er en KRIMbok jeg vil lese, ikke husmorporno..:sleep:

Men det er visst opplest og vedtatt at det må være en slik historie i alle krimbøker :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...