Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste krimbok du har lest


Midas
 Share

Recommended Posts

Jeg er krimjunkie, men i disse påsketider er det flere som sverger til krim. Hva er de beste krimbøkene du har lest?

For min del er det ingen som gir meg creeps som Kepler. Adler-Olsen er fantastisk og selvsagt Harry Hole bøkene. Har også likt Arnaldur Indridason og Damhaug godt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel lest det meste av det som er kommet ut:

Jørgen Brekke

Theorin

Arthur Conan Doyle

Larsson

Kurt Aust

Tvedt

Ware

Horst

Fjell

Nygårdshaug

Riverton

Billingham

Ohlsson

Persson

Alrigde

Lagercrantz

Kallentoft

Det er mye bra krim der ute, og mye som bare ligner på god krim. Og det er blitt mange flere nisjer i krim.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker bøkene til Jørgen Brekke, de pakker inn historien på en litt annen måte enn de fleste andre jeg har lest. Liker også de til Jørn Lier Horst som jeg føler er litt mer troverdige på mange måter. 
Har ikke lest så mye krim som ikke er norsk, men noe. Problemet er bare at jeg mista den boka jeg likte best og husker IKKE navnet på forfatteren eller boka, men den var britisk :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo også krimjunkie, og sluker det meste (men jeg unngår helst mafia-og skyting - det fenger meg ikke). Det må helst være psykologisk thriller. Jeg tror den beste boka jeg har lest må være Snømannen. Snømenn ble liksom aldri helt det samme etter den :aww: Evt Panserhjerte, men den var litt for gørrete... 

Nordisk krim står i en særstilling for meg, ingen over, ingen ved siden liksom. Jeg fikk i fjor helt dilla på Tom Egelands bøker om arkeologen. Den blandingen av historie, fiktive forklaringer på gamle mysterier etc fenget meg skikkelig (selv om jeg strevde litt med den første boka jeg leste før jeg skjønte "plottet" liksom). 

Keppler, Läckberg, Fossum, Nesbø, Jørgen Jæger, Jørgen Brekke, Ohlsson, Horst... og mange fler egentlig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er ingen som kan måle seg med Nesbø for meg (Harry Hole). Måten han skriver på et så spennende at man ikke har lyst til å legge fra seg bøkene. Favoritt: Frelseren. 

Kepler og Adler Olsen kommer rett etter, men det er det større variasjon fra bok til bok, et par av bøkene i de seriene et supertrege. Favoritt : Stalker fra Kepler, Kvinnen i buret fra Adler Olsen. 

Jeg stemmer også i med @Malamuten at Holts Flimmer og Sudden Death er gode bøker! Det som et kult med de er at de skriver mye om medisin, og det de skriver et korrekt. Så de blir veldig troverdige. 

Jeg har lest serien til Lindell, de er ok. Tror jeg foretrekker krim fra mannlige forfattere. Måten å formulere seg på et forskjellig. 

Endret av Teserere
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karin Slaughter har jeg også lest endel av. Og Lee Child. Noen av de har jeg likt godt, andre ikke fullt så godt. Jeg liker også at det er troverdig og at det ikke bare er mest mulig blodig og dritt. Stalker er en av de beste bøkene jeg har lest. Du snur deg et par ganger over skulderen etter den :P Jeg liker Adler Olsen så godt for han skriver spennende, men samtidig tar jeg meg selv i å le høyt mange ganger, spesielt de første bøkene. Läckberg sine liker jeg også godt. Jeg klarer ikke å lese en fysisk bok, men sluker lydbøker rått, og da er det blitt nesten like viktig for meg hvem som leser som hvor godt boka er skrevet. Det høres kanskje rart ut. Jeg har nettopp lest de tre bøkene til Gard Sveen om Tommy Bergmann, og den første måtte jeg bare gi opp, for innleseren var så ekstremt monoton. 
Er det noen som skriver ned bøkene de har lest? Det er så mange jeg har lest som jeg husker innhold, men ikke tittel og forfatter.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke veldig fan av krim, men jeg og samboern hørte "Jeg kan se i mørket" på lydbok, og vi syns begge to den var skikkelig bra! Kanskje mer psykologisk triller og spenning enn klassisk krim. Man følger gjerningsmannen og ser hans side av det hele.

Fant en omtale som ikke røper noe særlig, men som var ganske beskrivende:

Språket i boka er poetisk og levende. Boka er spennende til tross for at det ikke er noen kriminalroman i vanlig forstand. Historien er intens og til tider ubehagelig lesning, men det er umulig å legge boka i fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.3.2018 at 12:22 PM, Teserere skrev:

 

Kepler og Adler Olsen kommer rett etter, men det er det større variasjon fra bok til bok, et par av bøkene i de seriene et supertrege. Favoritt : Stalker fra Kepler, Kvinnen i buret fra Adler Olsen. 

Helt enig ang. Kepler der. Nå har jeg likt alle jeg har lest av Kepler til nå, men kaninjegeren går fryktelig tregt syns jeg! Begynte ganske bra, men nå sliter jeg litt med motivasjonen til å lese videre. Håper den tar seg opp igjen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.3.2018 at 8:36 PM, Midas skrev:

Karin Slaughter har jeg også lest endel av. Og Lee Child. Noen av de har jeg likt godt, andre ikke fullt så godt. Jeg liker også at det er troverdig og at det ikke bare er mest mulig blodig og dritt. Stalker er en av de beste bøkene jeg har lest. Du snur deg et par ganger over skulderen etter den :P Jeg liker Adler Olsen så godt for han skriver spennende, men samtidig tar jeg meg selv i å le høyt mange ganger, spesielt de første bøkene. Läckberg sine liker jeg også godt. Jeg klarer ikke å lese en fysisk bok, men sluker lydbøker rått, og da er det blitt nesten like viktig for meg hvem som leser som hvor godt boka er skrevet. Det høres kanskje rart ut. Jeg har nettopp lest de tre bøkene til Gard Sveen om Tommy Bergmann, og den første måtte jeg bare gi opp, for innleseren var så ekstremt monoton. 
Er det noen som skriver ned bøkene de har lest? Det er så mange jeg har lest som jeg husker innhold, men ikke tittel og forfatter.  

Jeg skriver opp, eller rettelse jeg gjorde. Nå går jeg inn på Bokelskere.no. Der kan du lage deg egne bokhyller,og på den måten holde styr på hva du har lest, ønsker å lese el. Genialt.

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det....går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Har hørt meg gjennom Keplers bøker, med unntak av den siste. Jeg kjenner at jeg ikke orker. Alt for mye bla bla bla som for meg gjør at boka mister spenningen den kunne hatt. Filmen var bedre i så måte, den gikk kjapt og hadde droppet ganske mye. 

Synes det samme om bøkene til Nesbø og jeg, med unntak av Hodejegerne, at de inneholder mye unødvendig pjatt. 

Likte godt Mary Higgins Clark tidligere. Siste dansen er en av mine favoritter. 
Ellers er jeg stor fan av Ti små negerbarn, Ira Levins Et kyss før døden, Sliver av Levin var også ganske ok. Anne B Ragdes Lille Petter Edderkopp hadde jeg også sansen for. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Av Kepler sine bøker var Stalker den første jeg hørte. Og den var så intenst spennende. Derfor pinte jeg meg gjennom Hypnotisøren fordi jeg ville høre serien fra starten. Og Hypnotisøren er den desidert tregeste av dem! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

:lol: Det er sånne ting jeg fort kan irritere meg over også :lol: Men jeg har innsett at om man fjerner alt jeg synes er unødvendig informasjon, så ville bøkene blitt ekstremt korte :lol: 

Jeg holder forresten på å lese ei bok av Øystein Wiik nå - og der heter en av hovedpersonene Kang - og mye av handlingen foregår på Svalbard!!! Gjett hvem jeg stadig blir minnet om da :lol: @Kangerlussuaq

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

:lol: Det er sånne ting jeg fort kan irritere meg over også :lol: Men jeg har innsett at om man fjerner alt jeg synes er unødvendig informasjon, så ville bøkene blitt ekstremt korte :lol: 

Unødvendig informasjon i krimbøker, er for meg lange og tværende skildringer av hovedpersonenes mer eller mindre mislykkede kjærlighetsliv.. Altså, det er en KRIMbok jeg vil lese, ikke husmorporno..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Unødvendig informasjon i krimbøker, er for meg lange og tværende skildringer av hovedpersonenes mer eller mindre mislykkede kjærlighetsliv.. Altså, det er en KRIMbok jeg vil lese, ikke husmorporno..:sleep:

Men det er visst opplest og vedtatt at det må være en slik historie i alle krimbøker :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stort sett greit på trening, men der han mistet fokus og motivasjon og brøt for å undersøke omgivelsene enn å følge meg og maten i en ny øvelse, der vet jeg ikke helt hva som var årsaken, jeg kan bare gjette. Tenker be om tillatelse til å filme neste gang, så får jeg se og høre hva det er lille Ede har å navigere etter, hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Mistenker at jeg er forvirrende og inkonsekvent med hvordan jeg belønner, og at kroppspråket mitt heller ikke er tydelig nok i kommunikasjonen med ham. Får forhåpentligvis lov til å filme til privat bruk for å analysere. 
    • Jeg tipper det er mer alder og hormoner enn seperasjonsangst. Jeg ville personlig ventet med valp til den hunden du allerede har fungerer sånn som du ønsker, så den ikke lærer valpen uvanene sine.   Jeg ville fokusert på å trene hunden mentalt før den skal være hjemme alene, og generelt fokusere på å ha god balanse mellom aktivitet og ro. Fokus på å ha en god av-knapp hjemme, og at han samtidig får nok stimuli til å klare å være rolig når han skal. Vanskelig balanse og finne, men man må nesten prøve seg litt frem på hvor mye din hund trenger. Jeg ville hatt mest fokus på mental trening. Søk er super fin øvelse før alene hjemme trening. 
    • Glemte ta bilder i går. Var en bra dag 🐾 Utover å feilberegne når Ede ville sovne på formiddagen, slik at den timen vi hadde bestilt for lek og miljøtrening i styrkerom med balanseputer var over etter 20 minutter fordi Ede var trøtt og ble sliten, så var det en skikkelig smooth dag.  Vi koste og håndterte ører og labber og lekte og trente og koste med naboer og hadde et vellykket bad på kvelden, og not a single photo was taken that day, vi var for opptatte til å tenke på det. Balanseputer (nederst på siden i hundebutikken her https://www.k9hundesenter.no) var virkelig kjempegøy til han ble sliten og trøtt. Superkjekt å kunne leie istedenfor å måtte eie, for det er knapt om plassen hjemme. På tur hjem fikk han med seg en Snoop aktiviseringsball, som var superstas å leke med til han oppdaget at det var mye lettere å be muttern trille den, for da kom det mer godis ut av den enn av å knote med den selv. Istedenfor å se det som en failed IQ-test tar jeg det som en anledning til å forsterke lederskap, så han får full uttelling for å se til meg for hjelp med den. Regner med den fortsatt beholder verdi som punchingbag under cranky toddler had enough biteraptuser før han sovner. Dagen i dag blir spennende. Først må vi hente pelsstellsutstyr på "Posten", hvilket nå er inne på en matbutikk, og vi må bytte buss for å komme dit. Bussen er bra sosialisering og miljøtrening, men hva gjør vi når vi kommer frem? Heldigvis kan vi be en nabo hjelpe oss, men om vi ikke kunne? Får meg til å igjen drømme om en offisiell Canine Good Citizen sertifikat ordning som tillater ansvarsbevisste hundeeiere å ta med seg veloppdragne hunder inn.  Veloppdragen er viktig med den størrelsen lille Ede blir etterhvert, så i kveld skal vi på valpetrening, for å ha et godt utgangspunkt når den testen for det sertifikatet endelig blir en realitet. 
    • Nando Brown var et godt tips. Kom på at en jeg har fulgt lenge også kan listes: Robert Cabral. Fikk også tips om Nate Schoemer. Stonnie Dennis er super, men han er ikke helt i klasse med f.eks. Will Atherton i machofaktor. Hadde Atherton trent positivt hadde han vært et supert idol for unge menn med skrikende behov for maskuline rollemodeller, men han er huge part of the problem istedenfor. Samme gjelder Zak George og han skallede homofile jeg ikke husker hva heter. De er ikke mannemenn som appellerer til den gruppen som trenger det.  Samojed løs på gård? De er typisk råglade i å bli dusjet og badet? Om en liker skitten "hvit" hund, hvorfor ikke maremma eller liknende istedenfor? 
    • Enig, spesielt om hund nr to. Har du hatt to hunder før? Det ser så lett ut når andre gjør det. Brant meg skikkelig på å tro det var som å ha samkjørte tvillinger etter å ha sett andre håndtere to og flere hunder sååå smooth. Viste seg at to hunder kan være nøyaktig dobbelt så mange som en. Min største var 3 år og hadde god lydighet da jeg tenke vi var klare for familieforøkelse - men det var når han fikk all oppmerksomheten som eneste hund. Han viste seg å ha forsvinnende liten tålmodighet med å bli satt til side for å se/høre meg trene valp. Å trene dem sammen fikk jeg heller ikke til. Hver sin markør fra samme person ble bare kluss for meg og forvirrende for hundene. Å gå tur med dem hver for seg hadde jeg ikke tid til, og eldste ble så frustrert av gå pent i bånd trening med valpen, han begynte trekke, konsekvent og febrilsk dersom jeg tillot meg å stoppe fordi valpen trakk, og jeg endte med å måtte velge mellom å ha kontroll på den voksne mellomstore eller trene miniatyr valp, for tiden strakk bare ikke til å trene begge. Valget var lett. Minste av selskapsrase endte derfor som en savage villhund kun kontrollert av båndet, mens eldste av mer aktiv og krevende blanding måtte få all min oppmerksomhet for å oppføre seg pent utendørs.  Minste ble supert selskap for ham som han ble ordentlig glad i og gjorde det lettere for ham å tåle være hjemme alene, men det var de to individene, ikke noen allmengyldig sannhet. Samme gjelder å håndtere to hunder. Andre får det jo til, så ikke la meg skremme deg fra det.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...