Gå til innhold
Hundesonen.no

For risikabelt å importere valp?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Jeg har såvidt begynt å planlegge hund nr 2, som forhåpentligvis blir i 2019 eller 2020 hvis alt går etter planen. Jeg kommer fortsatt til å ha et år eller to igjen på studiet mitt her i Budapest og har derfor lyst til å finne valp fra en oppdretter i et av landene i nærheten. Problemet er at dette er en ny rase for meg (italiensk mynde), og import ses ikke på som spesielt positivt av oppdretterne i Norge såvidt jeg har fått med meg.. Heller tvert om, de kan ikke skjønne at det skal være nødvendig og mener norsk kvalitet trumfer alt man finner i utlandet og at man som valpekjøper i f.eks. Polen bare vil bli lurt. Så der jeg vanligvis ville spurt erfarne oppdrettere og eiere om råd står jeg nå på egenhånd dessverre. Det er ikke sånn at hund fra Norge er utelukket altså, men det vil i mange tilfeller være enklere for meg å hente valp på kontinentet enn fra Norge og jeg liker uansett at man importerer nytt blod i en rase nå og da.

For å komme til hovedpoenget så har jeg nå funnet en oppdretter i Polen jeg liker inntrykket av, men jeg må si jeg blir usikker av alt dette jeg hører hver gang det er snakk om å importere valp :|  Vanligvis ville jeg forhørt meg innad i rasemiljøet hjemme ang utenlandske oppdrettere, men som sagt tror jeg ikke det er et alternativ nå... Tror dere det er så utrygt som de sier å importere? Da jeg vurderte å importere en whippet #2 ble det absolutt ikke mottatt på samme måte, så jeg har aldri tenkt på det som noen "umulig oppgave" før. Men som sagt kjenner jeg meg usikker etter å ha lest en del mildt sagt negative kommentarfelt i rasegruppa på facebook. Det er en ganske frisk rase som heldigvis ikke har vært for populær på tross av liten størrelse, så jeg ville egentlig ikke trodd risikoen for å kjøpe i utland var så voldsom? Så lenge man er obs på at det finnes valpefabrikker og holder seg unna de det åpenbart lyser useriøs/masseprodusent av, selvfølgelig.

Som sagt har jeg sett på et oppdrett i Polen jeg liker godt, der hundene brukes både i Lc og til utstilling og i følge oppdretter bor inne som en del av familien. Synes de virker seriøse og kvalitetsbevisste, og med et normalt antall kull. Men så er det dette med å stole på det de sier selv da, etter alt jeg har lest...

Så jeg lurer på om dere har noen råd til hva man definitivt skal være obs på, hva man bør huske å spørre om eller bare andre tanker om kjøp av valp i utland? Hvordan kan jeg forsikre meg om at oppdretteren jeg vurderer er et godt valg når jeg ikke kan forhøre meg hos de med erfaring på rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet for å besøke denne oppdretteren i Polen, før du eventuellt bestemmer deg for å kjøpe derfra? Da burde du jo få et lite innblikk i hvordan 'ståa' er i huset :) 

Angående negativitet fra norske eiere/oppdrettere..du har reell informasjon og du har surmaga overbevisning om at ingen eller ingenting er så bra som 'vårt'..:sleep:

Det finnes da både PL og epilepsi på de norsk/svenske hundene og endel skrale benstammer med påfølgende brudd, så SÅ fantastisk bra er nå ikke hundene..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk er ikke alltid best og hvis de er best så bør folk holde seg for gode til å si at alt annet suger. Men min første offisielle utstilling med min forrige (import) hund fikk jeg spørsmålet fra ringsekretæren «hvorfor kjøpte du ikke fra Norge?» og at jeg ikke måtte forvente å få så gode resultater på alle utstillingene. 

Uansett, gjør så god research som mulig, besøk oppdtetteren om mulig. Sjekk opp i linjene og se om du får noe info derfra. Inntrykket jeg har av italieneren er at i Europa så er det mange som faktisk blir brukt til noe annet enn pynt, noe som for meg er positivt. 

Endret av Smartingen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det finnes da både PL og epilepsi på de norsk/svenske hundene og endel skrale benstammer med påfølgende brudd, så SÅ fantastisk bra er nå ikke hundene..

Og litt rusk på øynene:hmm: 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da. :icon_confused: Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom?:P Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, dette hjalp mye! Det meste av det som skrives er likt det jeg har tenkt selv, så da er jeg nok ikke helt på jordet likevel :)  Jeg skal sjekke ut mulighetene for å dra på besøk, det var lurt!

15 hours ago, Sona said:

Og litt rusk på øynene:hmm: 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da. :icon_confused: Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom?:P Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

Enig i det du sier her, og det med tidligere valpekjøpere var en god ide, det skal jeg gjøre! Vet det finnes en i Sverige blant annet, så kanskje jeg skal ta kontakt med henne og høre :) 

14 hours ago, yurij said:

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

Nei det er helt sant, man ser ikke rent lite merkelig i norske hundegrupper rundt om, litt samme følelse jeg får italienergruppa av og til :huh: Det frister litt mer med import for hver diskusjon som oppstår over ingenting...

14 hours ago, Malamuten said:

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

Mjæ, jeg vet egentlig ikke helt engang?! Man bare hører så mye rart om hunder som holdes under forferdelige forhold og land med helt andre standarder på helsesjekk enn Norge der f.eks. D-hofter blir til B-hofter eller papirene bare skrives om litt... Men jeg skal begynne å kontakte dem nå, tror jeg har lest det som er å lese så nå kommer jeg vel ikke videre før jeg får snakket med dem personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

haha nei absolutt ikke såvidt jeg vet, mente bare at jeg har blitt mer skeptisk etter å ha hørt om juks på bl.a. HD-diagnoser. Men nei jeg hører jo hva dere sier og i tillegg er de som @Sona sier mye flinkere til å teste enn de jeg har sett i Norge så da er det kanskje ikke noe å stresse så veldig over :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager, mener italiensk mynde-oppdrettere i Norge at man IKKE skal importere hunder? Hva slags bakvendtland bor de i? Det bør jo være høyt ansett å importere en og annen hund så man får litt genetisk variasjon i alle de allerede innavla hundene som finnes? Hundeoppdrett gjør meg noen ganger riktig forbanna :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva i alle dager, mener italiensk mynde-oppdrettere i Norge at man IKKE skal importere hunder? Hva slags bakvendtland bor de i? Det bør jo være høyt ansett å importere en og annen hund så man får litt genetisk variasjon i alle de allerede innavla hundene som finnes? Hundeoppdrett gjør meg noen ganger riktig forbanna :rolleyes:

Neida, det importeres. Men man må være OppdretterTM og ha massemasse erfaring, man skal ikke komme her og komme her som nybegynner og tro at man kan noe og at man kan bidra positivt til avlen ved å importere sånn uten videre. Genetisk variasjon og helsetesting er viktig på papiret og i raseutvalgets anbefalinger, men i praksis er ikke f.eks matadoravl uvanlig og helsetesting er det i grunnen ikke så farlig med når man har mange års erfaring som oppdretter å vise til :thumbsup:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Jeg hadde nok ikke gjort det om jeg ikke hadde hatt sjans til å besøke oppdretter og se foreldredyrene på forhånd. Det er egentlig helt sikkert at jeg ikke hadde gjort. I så fall skulle jeg kjent godt til mange av andre hunder i nær slekt, og hatt gode referanser fra folk jeg hadde kjent på oppdretteren. Om man besøker oppdretter, ser at de er seriøse, får en god følelse, liker foreldredyrene og helsa er i orden så er jo bare å kjøre på :) Blås i hva alle andre sier.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...