Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskningsprosjekt: fryser hundene på potene


Poter
 Share

Recommended Posts

Tror det var i fjor vinter en svensk, kjent hundemann ba om data til et forskningsprosjekt om følt kulde på hundenes labber. Han skulle sjekke om hundene fryser på vinteren sånn ca. Husker dere hva han heter og hvor langt han har kommet med prosjektet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rekken av tullete "forskningsprosjekt" den fyren har satt i gang... 
Jeg er ofte kald i huden selv om jeg ikke fryser. Hudens overflatetemperatur sier sannsynligvis lite om hvorvidt man fryser eller ikke. Tenker jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Interessant, men alle er jo kalde på bena når de har stått på kaldt underlag.  Det blir jo vi og det. Skjønner ikke helt hva han skal få ut av dette ?

Kanskje om noen hundetyper kjennes varmere ut på potene enn andre (pga bedre blodomløp der?) Ellers synes jeg det han skriver høres ganske riktig ut, så tviler på at han kommer særlig nærmere noen "fasit".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Just now, Pringlen said:

Kanskje om noen hundetyper kjennes varmere ut på potene enn andre (pga bedre blodomløp der?) Ellers synes jeg det han skriver høres ganske riktig ut, så tviler på at han kommer særlig nærmere noen "fasit".

Kanskje.  Blir litt gøy å lese resultatet da, mulig han vet noe jeg ikke skjønner.  Alle mine  har vært kalde på bena ute iallefall.  Malamutene som aldri frøys /fikk vondt,  1 belger og 2 hollendere som fikk vondt og måtte ha sokker når det krøyp nedover og siste hollender som tåler det godt igjen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Malamuten skrev:

 

Kanskje.  Blir litt gøy å lese resultatet da, mulig han vet noe jeg ikke skjønner.  Alle mine  har vært kalde på bena ute iallefall.  Malamutene som aldri frøys /fikk vondt,  1 belger og 2 hollendere som fikk vondt og måtte ha sokker når det krøyp nedover og siste hollender som tåler det godt igjen.  

Det kan godt hende altså, at man ikke kjenner noen forskjell uansett hva som foregår på innsiden. Har aldri kjent på bikkjelabbene når vi er ute :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lola Pagola said:

Ingen tvil om at hunder kan fryse på beina da... Casper blir så kald at han nesten ikke fungerer lenger, klapper helt sammen... potssokker er et must!

Nei,  Det er sikkert.  Har hatt 3 som tydelig får vondt/ubehag når det blir for kaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis å kjenne på potene kan bli noe konkret å gå ut i fra i stedenfor det mer diffuse å se på atferd om hunden fryser, så vil det jo være fint å ha noe å forholde seg til.

Selv om vi kan være kalde på kinnene uten å fryse, så vil man jo når man virkelig er kald, kunne kjenne det på huden. Kinnene er vel ikke den sikreste målestokken, men andre kroppsdeler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det finnes mye fornuftig å forske på når det gjelder hund, men dette ser jeg virkelig ikke poenget med. Hunder som er kalde på labbene viser det tydelig. Da tar man på sokker. Når man kjenner hundene sine, så vet man hvilke forhold som gjør at de begynner å fryse, og setter på sokker før de blir kalde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Poter said:

Hvis å kjenne på potene kan bli noe konkret å gå ut i fra i stedenfor det mer diffuse å se på atferd om hunden fryser, så vil det jo være fint å ha noe å forholde seg til.

Selv om vi kan være kalde på kinnene uten å fryse, så vil man jo når man virkelig er kald, kunne kjenne det på huden. Kinnene er vel ikke den sikreste målestokken, men andre kroppsdeler. 

Hvordan kjenner  man det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som har lite pels på beina, som basenjien, er det overhodet ikke vanskelig å kjenne at han blir kald, man ser det forsåvidt også. Han blir rød,  kjennes iskald ut, vil ikke gå og  i det heletatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Hvordan kjenner  man det? 

Bruker ikke foreldre kjenne barna i nakken om de er for varme eller kalde?

Ellers kjenner man vel gjerne på kroppen generelt om den er for kald. Beina. Hendene. Huden ellers på kroppen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Bruker ikke foreldre kjenne barna i nakken om de er for varme eller kalde?

Ellers kjenner man vel gjerne på kroppen generelt om den er for kald. Beina. Hendene. Huden ellers på kroppen. 

jo,  men det forutsetter jo at det området man kjenner på har vært tildekt.  Alt som er i "kontakt" med kulda blir jo kaldt utenpå uavhengig av om hunden eller barnet eller hva det nå er er kald ellers  eller ikke.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette er litt interessant, jeg. Lenge har jeg tenkt at det kanskje ikke bare handler om de fryser, men også hvor høy smerteterskel de har. Jeg føler at Tidi kunne fortsatt med mye av det hun gjøre uavhengig av om hun har vondt av noe slag. Mens Blondie er veldig tydelig på når hun syns noe er vondt, om det så bare er bittelitt vondt. Tidi har aldri brukt potesokker, men det er mulig hun har syntes det var kaldt, men ikke vist det. Blondie nekter å gå om det blir for kaldt, løfter opp beina og står omtrent på 1 fot hvis hun mener det er for kaldt. 

Endret av MegaMarie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...