Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskningsprosjekt: fryser hundene på potene


Poter
 Share

Recommended Posts

Tror det var i fjor vinter en svensk, kjent hundemann ba om data til et forskningsprosjekt om følt kulde på hundenes labber. Han skulle sjekke om hundene fryser på vinteren sånn ca. Husker dere hva han heter og hvor langt han har kommet med prosjektet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rekken av tullete "forskningsprosjekt" den fyren har satt i gang... 
Jeg er ofte kald i huden selv om jeg ikke fryser. Hudens overflatetemperatur sier sannsynligvis lite om hvorvidt man fryser eller ikke. Tenker jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Interessant, men alle er jo kalde på bena når de har stått på kaldt underlag.  Det blir jo vi og det. Skjønner ikke helt hva han skal få ut av dette ?

Kanskje om noen hundetyper kjennes varmere ut på potene enn andre (pga bedre blodomløp der?) Ellers synes jeg det han skriver høres ganske riktig ut, så tviler på at han kommer særlig nærmere noen "fasit".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Just now, Pringlen said:

Kanskje om noen hundetyper kjennes varmere ut på potene enn andre (pga bedre blodomløp der?) Ellers synes jeg det han skriver høres ganske riktig ut, så tviler på at han kommer særlig nærmere noen "fasit".

Kanskje.  Blir litt gøy å lese resultatet da, mulig han vet noe jeg ikke skjønner.  Alle mine  har vært kalde på bena ute iallefall.  Malamutene som aldri frøys /fikk vondt,  1 belger og 2 hollendere som fikk vondt og måtte ha sokker når det krøyp nedover og siste hollender som tåler det godt igjen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Malamuten skrev:

 

Kanskje.  Blir litt gøy å lese resultatet da, mulig han vet noe jeg ikke skjønner.  Alle mine  har vært kalde på bena ute iallefall.  Malamutene som aldri frøys /fikk vondt,  1 belger og 2 hollendere som fikk vondt og måtte ha sokker når det krøyp nedover og siste hollender som tåler det godt igjen.  

Det kan godt hende altså, at man ikke kjenner noen forskjell uansett hva som foregår på innsiden. Har aldri kjent på bikkjelabbene når vi er ute :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lola Pagola said:

Ingen tvil om at hunder kan fryse på beina da... Casper blir så kald at han nesten ikke fungerer lenger, klapper helt sammen... potssokker er et must!

Nei,  Det er sikkert.  Har hatt 3 som tydelig får vondt/ubehag når det blir for kaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis å kjenne på potene kan bli noe konkret å gå ut i fra i stedenfor det mer diffuse å se på atferd om hunden fryser, så vil det jo være fint å ha noe å forholde seg til.

Selv om vi kan være kalde på kinnene uten å fryse, så vil man jo når man virkelig er kald, kunne kjenne det på huden. Kinnene er vel ikke den sikreste målestokken, men andre kroppsdeler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det finnes mye fornuftig å forske på når det gjelder hund, men dette ser jeg virkelig ikke poenget med. Hunder som er kalde på labbene viser det tydelig. Da tar man på sokker. Når man kjenner hundene sine, så vet man hvilke forhold som gjør at de begynner å fryse, og setter på sokker før de blir kalde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Poter said:

Hvis å kjenne på potene kan bli noe konkret å gå ut i fra i stedenfor det mer diffuse å se på atferd om hunden fryser, så vil det jo være fint å ha noe å forholde seg til.

Selv om vi kan være kalde på kinnene uten å fryse, så vil man jo når man virkelig er kald, kunne kjenne det på huden. Kinnene er vel ikke den sikreste målestokken, men andre kroppsdeler. 

Hvordan kjenner  man det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som har lite pels på beina, som basenjien, er det overhodet ikke vanskelig å kjenne at han blir kald, man ser det forsåvidt også. Han blir rød,  kjennes iskald ut, vil ikke gå og  i det heletatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Hvordan kjenner  man det? 

Bruker ikke foreldre kjenne barna i nakken om de er for varme eller kalde?

Ellers kjenner man vel gjerne på kroppen generelt om den er for kald. Beina. Hendene. Huden ellers på kroppen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Bruker ikke foreldre kjenne barna i nakken om de er for varme eller kalde?

Ellers kjenner man vel gjerne på kroppen generelt om den er for kald. Beina. Hendene. Huden ellers på kroppen. 

jo,  men det forutsetter jo at det området man kjenner på har vært tildekt.  Alt som er i "kontakt" med kulda blir jo kaldt utenpå uavhengig av om hunden eller barnet eller hva det nå er er kald ellers  eller ikke.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette er litt interessant, jeg. Lenge har jeg tenkt at det kanskje ikke bare handler om de fryser, men også hvor høy smerteterskel de har. Jeg føler at Tidi kunne fortsatt med mye av det hun gjøre uavhengig av om hun har vondt av noe slag. Mens Blondie er veldig tydelig på når hun syns noe er vondt, om det så bare er bittelitt vondt. Tidi har aldri brukt potesokker, men det er mulig hun har syntes det var kaldt, men ikke vist det. Blondie nekter å gå om det blir for kaldt, løfter opp beina og står omtrent på 1 fot hvis hun mener det er for kaldt. 

Endret av MegaMarie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...