Utroskap- hva tenker du om det og hva definerer du som utroskap?

[Smartingen]

31 minutter siden, *Kat84* skrev:

Utroskap er for meg mer enn bare sex, enten det er langvarig eller ONS. 
Det er også det som bygger opp til det. For selv om det finnes de som påstår at det er "et uhell" så er det ikke slik at buksa plutselig ramler av, mannen snubler, og vipps så smatt den inn.  

Dette er jeg så enig i. I mitt siste forhold var det en episode der jeg finner ut at han hadde invitert og mast om at en venninne av han skulle komme hjem til han på "nachspiel" som ikke var nachspiel, men bare han. Hun hadde sagt nei og unnskyldningen hans når jeg fant ut var "Jeg hadde jo aldri sluppet henne inn om hun kom". Yeah right. Selv om forholdet fortsatte etter dette (jeg var jo forelsket, duh!) så ble det aldri det samme og han gjorde aldri noe som beviste at jeg kunne stole på han igjen. Angrer på at vi fortsatte, for det ødela en hel del av meg også.

Uansett, selv om kyssing og sex og følelser for meg regnes som utroskap, så er det SÅ mange ting i forkant av det som ikke er OK.

[Malamuten]

1 hour ago, QUEST said:

Dette er jo en interessant vinkling.. Har man som 'den andre' i det hele noe ansvar, så og si, for at sidesprang ikke skal skje? ( hvis man faktisk vet at den man har seg med/planlegger slikt med er i et forhold) Eller ligger alt ansvar på den som bedrar sin partner? 

om gubben min er utro så føler jeg ærlig og oppriktig at det er hans ansvar og ham det ligger  på.  Det er han som er i ett forhold og har hensyn å ta og samme om noen er pågående og frempå så er det han som velger å bli med på det, på tross av at det er feil av han.  Moralsk sett så burde man kanskje ta litt ansvar der man vet at det finnes en dame/mann fra før, iallefall unngå å innlede noe selv,   men ja, det er fortsatt ikke den andre parten sin feil/ansvar at noen i et forhold velger å være utro synes jeg.  Selv om det kanskje ikke er "riktig" (eller ikke hyggelig  blir kanskje mer rett  å si) av den andre heller. 

Endret 19. Mars 2018 av Malamuten

[Lene_S]

10 timer siden, QUEST skrev:

Huffda..nå fikk du meg til å tenke på en bok jeg kjøpte for mange år siden..'Venus- en guide til kvinnens underliv' Rikt illustrert med bilder av barberte ehm..'smågnagere'.  Som kjent kan barbering ha den bivirkning at det dannes 'barberingskviser' , hvilket ble illustrert i rikt monn i omtalte bok.. For å si det slik, denne boken og dens illustrasjoner kunne bli brukt som averajonsterapi..Selv den mest innbarka lesbiske ville enten bli 100 % hetero eller eventuellt aseksuell..  ( kan kona ha lest denne boka mon tro? ) 

*blærgh* Sorry til dem med barberte saker, men for meg er det bare usexy, barberingskviser eller ei. For å si det sånn, jeg vil se at jeg holder på med et voksent menneske  (tips til ny tråd, Quest, du er jo støtt i støtet på nye ting å diskutere?)

10 timer siden, Pringlen skrev:

Hmm. Det jeg lurer på: hvordan vet dere at det ikke kommer følelser inn i bildet, om det først er greit med litt sex på si? Det er jo ikke sånt man nødvendigvis kan bestemme seg for...

Helt sikker kan man jo aldri være på hva som foregår inni andre mennesker, uansett hva det gjelder. Ærlig kommunikasjon er avgjørende, og tilliten det fører med seg. Jeg føler det er litt naivt å tro at man kan gå gjennom et helt liv uten å få noe som ligner på følelser for andre. I de aller fleste tilfeller så er det jo kun snakk om crush, at man blir betatt. Problemer oppstår når man forveksler det med noe mer, som jo ofte skjer, og man er litt kjapp på avtrekkeren med å utbasunere at man har truffet den eneste ene, og så viser det seg at det bare var litt spenning i en ellers forutsigbar hverdag. Litt is i magen er greit å ha, og frem for alt å snakke med partneren om det. Jeg har hatt flere slike crushes, på begge kjønn, og vært helt åpen med kona om det. Det har alltid gått over, og kun bidratt til litt ekstra spennende følelser i hverdagen. At jeg crusher på noen andre, stjeler jo ingenting av de dypere følelsene jeg har for kona, jeg har plass til masse følelser av ulike typer og styrker. 

[Midas]

Det er også litt interessant om vi mennesker lever i monogame forhold fordi samfunnet forventer det av oss, eller om vi gjør det fordi det er det som er mest riktig for oss? 
Det kan jo fort blir krøll ser jeg for meg, hvis man lever i et åpent forhold. Da må begge parter iallefall være helt samstemt om spillereglene. Jeg synes det er litt interessant, for ofte er det sånn i forhold at partene har ulike seksuelle behov. At det blir en grobunn for dårlig stemning i forholdet. Og hvis sex bare er en fysisk greie, så hadde det kanskje reddet mange forhold om det var greit at man lettet litt på trykket andre steder  Sex er selvsagt ikke bare en fysisk greie da, og kjærlighet er mye mer enn sex. Hvor går grensen fra å være betatt/tiltrukket av en person til å få følelser? Kan man ha sex med samme person flere ganger uten å få noen som helst følelser? Noen følelser må jo kanskje være tilstede for at en skal ha lyst til å ha sex med den andre personen og? Jeg føler at å leve i et åpent forhold er å balansere på en knivsegg, men det er nok fordi jeg vet så lite om det. Går man inn i et nytt forhold der det er uttalt før man blir sammen eller er det noe man finner ut etter en stund? 

 

 

[Elisabeth00]

En venn av meg har bare åpne forhold, og han opplyser alltid om dette veldig tidlig i nye forhold og alltid før noe intimt har skjedd. Det kan bli litt awkward, men han føler det er riktig. Da kan dem som føler dette er feil trekke seg ut med en gang, før det har oppstått noe særlig følelser.

Selv har jeg alltid følt at åpne forhold er noe jeg er komfortabel med, men det endret seg da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste. For min del var det faktisk bare det at jeg ikke egentlig hadde vært forelsket eller elsket noen før (noe jeg ikke innså før jeg da virkelig ble forelsket  ). Så nå er åpent forhold fullstendig uaktuelt. Heldigvis er vi enige på det punktet. For oss går det ikke på hva samfunnet forventer av oss, men hva som personlig føles rett i den situasjonen vi lever i 

Endret 19. Mars 2018 av Elisabeth00

[Guest *Kat84*]

32 minutter siden, Midas skrev:

Det er også litt interessant om vi mennesker lever i monogame forhold fordi samfunnet forventer det av oss, eller om vi gjør det fordi det er det som er mest riktig for oss? 
 

For meg hadde det føltes helt feil å ikke være monogam. Og det er ikke fordi samfunnet har bestemt det. Det er fordi jeg føler at det er en av de mange tingene som skiller et forhold fra et vennskap. 
Ikke bare at det er en dypere følt kjærlighet, men også måten man uttrykker den på. 

[Siri]

53 minutter siden, Lene_S skrev:

*blærgh* Sorry til dem med barberte saker, men for meg er det bare usexy, barberingskviser eller ei. For å si det sånn, jeg vil se at jeg holder på med et voksent menneske  (tips til ny tråd, Quest, du er jo støtt i støtet på nye ting å diskutere?)

Vi hadde vel en tråd om (eller den kom til å dreie seg om... i hvert fall) intimbarbering før gynekologiske undersøkelser og ymse opplevelser og erfaringer ifm det  Tråden ble rimelig hysterisk, om jeg ikke husker feil  

[Lene_S]

6 minutter siden, Siri skrev:

Vi hadde vel en tråd om (eller den kom til å dreie seg om... i hvert fall) intimbarbering før gynekologiske undersøkelser og ymse opplevelser og erfaringer ifm det  Tråden ble rimelig hysterisk, om jeg ikke husker feil  

Ja, jeg husker den. Dvs, jeg husker den ble dratt opp igjen for et par år siden, jeg fikk ikke med meg starten på den, men gurimalla, jeg lo meg jo fillete da den ble tatt opp igjen  

Nå tenkte jeg mer på intimbarbering som konsept, også utenfor gynekologstolen. Dessuten, det har jo kommet mange nye folk her, kunne jo vært interessant med en ny diskusjon  

[QUEST]

48 minutter siden, Lene_S skrev:

Ja, jeg husker den. Dvs, jeg husker den ble dratt opp igjen for et par år siden, jeg fikk ikke med meg starten på den, men gurimalla, jeg lo meg jo fillete da den ble tatt opp igjen  

Nå tenkte jeg mer på intimbarbering som konsept, også utenfor gynekologstolen. Dessuten, det har jo kommet mange nye folk her, kunne jo vært interessant med en ny diskusjon  

Your wish is my command..ønske oppfyllt! 

[Kaja]

11 minutes ago, QUEST said:

Your wish is my command..ønske oppfyllt! 

Var ikke alle som tok den

 

[Tommy]

Med mindre noe annet enn komplett monogami er spesifisert: Det er nok giftige folk her i verden, om man ikke skal være sammen med de og. Utroskap er ikke en kniv i ryggen, det er en motorsag. Totalt uakseptabelt. Grensa går ved kyssing for min del. Emosjonelt utroskap regner jeg ikke som utroskap i den forstand, da man ikke akkurat velger følelsene sine selv. Sikkert legitimt å spørre seg selv om forholdet er verdt å holde på i så tilfelle, men. 

[tillien]

17 hours ago, QUEST said:

Dette er jo en interessant vinkling.. Har man som 'den andre' i det hele noe ansvar, så og si, for at sidesprang ikke skal skje? ( hvis man faktisk vet at den man har seg med/planlegger slikt med er i et forhold) Eller ligger alt ansvar på den som bedrar sin partner?

Vanskelig, og ikke sort hvitt. Formildende omstendigheter: Du er genuint forelsket. Har møtt mannen/ kvinnen i ditt liv. Det er den som er i er forhold som tar initiativet. Du vet at forholdet han/hun er i ikke er bra (dog en slippery slope, det er lett å begynne å tolke slikt slik en vil). Ingen barn i forholdet. Skjerpende omstendigheter (stort sett det motsatte av formildende, men oppsummert): Du er bare ute etter sex og spenning. Du vet det er barn i forholdet. Du har ikke indikasjoner på at forholdet er usunt (sånn rent bortsett fra utroskapen da). Du er venn med en eller begge i forholdet.

Jeg synes det er vanskelig å dømme en person som blir sjekket opp av en i et forhold og som deretter faller pladask. Forelskelse er så sterk en drift, det grenser til psykose, at spesielt om den i et forhold er av den kyniske typen og vet akkurat hvilke knapper som skal trykkes på, lyger litt om eksisterende forhold (han er slem, hun er utro, vi planlegger å gå fra hverandre...) så er det begrenset hvor mye ansvaret ligger på «den andre». Men generelt så holder man seg unna folk i etablerte forhold, og jeg klarer ikke å komme på noen åpenbare scenario hvor jeg ville tenkt at den som er i et forhold ikke vil ha vesentlig mer skyld enn den andre. Det måtte være om en part, gjerne en med bagasje i form av mye usikkerhet og lavt selvbilde, bevisst plukkes ut av en eller annen mestermanipulator/psykopat. Kanskje litt søkt, men har garantert skjedd. Det er slikt psykopater gjør, og de er gode på det.

[Sprettballen]

Jeg har flere ganger blitt oppsøkt av menn som "vil mer enn å bare prate" når de _vet_ at jeg har kjæreste eller samboer. Hovedansvaret ligger selvfølgelig på meg. Det er jeg som bestemmer om jeg vil dra det videre eller trekke opp en tydelig grense for de det gjelder. Selv om det selvfølgelig er litt ufint gjort å i det hele tatt prøve seg når du vet at den andre er i et fast forhold. 

Hvor min grense med utroskap angår, så er jeg ikke helt sikker. Sex og roting, ja, det er greit nok. Men jeg er usikker på hvor stor følelsesmessig connection som må til før jeg føler meg usikker i den grad at jeg synes forholdet blir ubehagelig. Jeg har ikke vært i den situasjonen. På den ene siden så synes jeg jo at jeg bør kunne akseptere samme nærhet i vennskap mellom samme kjønn som det motsatte kjønn. Sånn egentlig. Men jeg vet ikke om jeg hadde det i virkeligheten. Jeg anser meg i utgangspunktet ikke som en sjalu person. F.eks. så plager det meg ikke om f.eks. en venninne eller bekjent skulle sette seg på fanget til kjæresten på fest. Han kan gjerne dra ut på fest uten meg, uten at jeg tenker noe over det. Så lenge kjæresten min vet hvor grensene går, så stoler jeg på han. Men altså...hva som er deal breaker er vanskelig å svare på. Noe er no-go, annet er mer gråsoner. Hvordan jeg ville reagert tror jeg ikke jeg kan spå. Det må jeg ta stilling til hvis det evt. skulle skje, noe jeg håper aldri vil skje. 

Men jeg kan si en ting, og det er at menn som er i et fast forhold og som legger an på meg med utroskap i tankene, kommer aldri til å være noe jeg kunne tenkt meg å være i et fast forhold med. Det samme med menn som "aldri " gir opp, selv om man sier klart nei. For hva sier det om deres moral og etikk når det kommer til utroskap?