Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan var valpetida med hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Valpetid :wub: Jeg har elsket tiden med de tre valpene jeg har hatt. Elsker kosen, tiden vi bruker på sosialisering, skogturene i terrenget der valpen kløner rundt og utforsker, valpelukt og godlyd fra en sovende og fornøyd valp. Biting, renslighetstrening osv er jo litt styr, men jeg stresser veldig lite med sånt. Mulig jeg har hatt veldig enkle valper, men rasene jeg har hatt er ikke kjent for å være så utfordrende som valper heller. Jeg ser bare frem til ny valp i hus i løpet av et års tid :ahappy: 

De andre hundene mine har jeg tatt inn som voksne, fint det og, men føler jeg blir lytt snytt for den koselige valpetiden :P 

Skrevet (endret)

Tror egentlig ikke at jeg burde uttale meg om valpetiden til den siste hunden. Husren da han kom, ferdig med valpebitingen, ødela absolutt ingen ting, lå rolig og ventet på meg på dørmatten da han var alene hjemme uten å herpe noe. Lurte aldri på hvor han var, for det kunne aldri falle ham inn å stikke av. Inne lå han stort sett og sov ved føttene mine. :P 

Ja, jeg vet at det ikke er normen. :lol: Valpen før der igjen var av typen som hoppet over møblene istedenfor å gå rundt. :P 

Endret av Artemis
  • Like 1
Skrevet

Pippin var slitsom men morsom. Jeg tror det som var mest slitsomt var all tissinga. Den gutten løfta på beinet og tissa på alt mulig fra han var en neve stor, jeg har merker på skap, dører og stolbein framdeles. Han beit også, mye og ofte. Jeg gikk med lange ermer på klærne det året. :aww:  Ute så man bare hælene på han i en sving hvis man ikke passet på som en smed, du verden så rask og lur han var. Men som sagt, han var en morsom valp. En sjarmklump full av rampestreker, kort sagt.

Symra var så utrolig mye enklere. Hun kunne ligge på fanget og kose. Man kunne gi henne en smask uten å bli bitt til blods på øyelokket! Hun stakk heller ikke av når vi var ute, holdt seg i nærheten. Jeg hadde veldig god kontakt med henne helt naturlig, uten at vi måtte trene på det. Hun gikk dit jeg gikk og fulgte med på meg. Hun ble også husren veldig fort, hvis jeg husker riktig.

 

Skrevet

Både dachsen og huskyen var engler som valper. Ikke noe tull på noen som helst måte med noen av dem. Vet det kommer til å bli verre når hollenderen kommer i hus. Gleder meg helt vilt for jeg synes valper er det beste i verden , men er også ganske forberedt på å gråte en ganske stor skvett i løpet av den valpetida, samt rive ut et par hårtuster. 

Så ei på Facebook som har fått seg jaktcocker. Hun la ut et par videoer hvor valpen bokstavelig talt var høyt og lavt. Begynte med at den hoppa oppi en barnestol før den snudde og datt ned på en benk hvor rompa ble hengende over kanten, kom seg opp, hoppa opp på bordet og græbba tak i en blomst. Fikk så øye på kaninen i et bur i hjørnet på stua, stupte ned fra bordet med et brak og sprang bort til kaninen. "En sånn valp vil jeg ha", tenkte jeg. En valp som slår seg, men som gir ****, og som har en urokkelig selvsikkerhet, stappfull av pågangsmot. Det er jo oppskrift på jævelskap hos en valp, men med riktig trening så er slike egenskaper gull verdt når hunden blir voksen, tenker jeg! 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Helt herlig, og helt ******. :lol: 

Fra denne lille søte fløffi engelen: 
11792080_10153177039050423_7164170383559

Til dette lille trollet som bet hull på utallige gensere, gnagde på vedkubbene, pissa på teppene, hang i buksebeina mine osv. 
1511673_10153177039195423_32136240861522
(Dette er forøvrig ett av få bilder hvor du ser blindspotten hans i øyet. :P ) 

12188009_10153177039170423_1983661615778



Nei, valpetid er igrunn ikke den værste synes jeg. Den er mest koselig. :) Når de er ufyselige pubertetsklyser med tette ører og hormoner som tytet ut alle veier og tidvis gir beng i deg. DEN perioden var helt ****** med Rocky. :P Og det på tross av at han var en valp som bet MYE. Det slapp vi i det minste når han var pubertetsklyse. 

Endret av Rocket
Skrevet

1 blandingshund, Geisha, makulerte halve huset og brukte veldig lang tid på å bli renslig, men ellers en enkel valp. Ble 13.

2 blandigshund, Misty.. Grusom! Hun var en sånn som hylte både natt og dag, null bitehemming, stakk av så fort hun var løs, var redd for det meste av mennesker, objekter og dyr. Verden var skummel og hun ble bare 2 år.

3 Australian Shepherd, Jatzy. Aldri hatt enklere valpetid. Sov hele natta og ble renslig etter ei uke. Frempå og sosial, men enkel til sinns.

4 Korthåret Collie, Yoshi, var 4 mnd når vi hentet han i DK. Foruten om at han var syk fra han var 6 mnd så var han en enkel og trivelig valp. Ble kun 3 år pga sykdom.

Skrevet

Pia: Hun sov, tissa ,spiste og sov videre. Rolig de første ukene. Etter en uke måte jeg inn til operasjon så da hadde pappa ansvar. men hun ble fort renslig.  fikk hun 1 uke før skole slutt så fikk vært hjemme i 2 mnd før hun var alene.Når hun ble litt eldre.  Sånn 4-5 mnd begynte vi treninga for fult. Alt i alt en veldig bedagelig valp. 

Liste: Hun er jo valp nå. 14 uker til onsdag. Mer morrsom valp enn henne skal jeg lette lenge etter. Tøff som toget,elsker mennesker   og andre dyr. Er oppe en gang om natta de gangene jeg sovner før 11. opp mellom 6 og 7 spis og tisse så sover hun alt fra 1 time til 3 gjelder hvem dag det er. Nesten renslig. allerede som 10 ukers gammel valp fant hun ut hvor døra var. Sier  tydelig i fra når hu skal ut. Elsker å trene og leike med Ariel. Går meg til tider på nervende,men det er altid en grunn :P En valp med bein i nesa. Hun blir rå som voksen. Helt perfekt for meg ♡

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...