Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul i lysken på hannhund


Recommended Posts

Vofsen ble ferdig med medisinkuren i påsken, men er enda ikke frisk. 

Var nye runde hos veterinær i dag.
Lymfekjertelen i buken er fremdeles forstørret, dog mindre enn den var i utgangspunktet.
De andre lymfekjertlene er tilbake til normal størrelse.
Hunden har gått ned fra 7,5 til 7,1 kilo siden forrige veterinærbesøk.
CRP er høyere enn sist
Han er fremdeles noe stiv i bakparten
Røntgen avslørte at leveren er noe forstørret.
Nye blodprøver er tatt, og avventer svar fra dem

De mistenker at leveren trenger lengre tid på å komme seg etter betennelsen, og at nedbrytningen av døde celler i den forårsaker en forhøyet CRP. Avventer videre medisinering til de vet mer

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, roxie88 skrev:

Håper han blir frisk snart @julnil Høres ut som veterinæren tar det på alvor iallefall? :) 

Ja det gjør de, er veldig flinke og har/tilegner seg nødvendig kunnskap.
Har også et eget laboratorium, slik at alle prøver ikke må sendes inn.
Men noen av de som ble tatt i dag, som er mer spesialisert, må de sende videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Glemte å oppdatere prøvesvarene da de kom. De fortalte at leveren fremdeles ikke er ok, og en del leververdier er feil. Den hadde ikke sluttet å virke, da den enda produserte bilirubin.

Han hadde fremdeles gallestase.

Ble henvist til UL

 

Reiste avgårde (måtte ut av fylket) for å få utført UL i dag, men var ingen funn som kunne forklare problemene. Leveren var ikke lengre forstørret.

han har vært i litt bedre form de siste 3-4 dager, men merker at han ikke er frisk enda.

de neste alternativene er CT og kirurgisk åpne buken. Vi har takket nei til det. Friskner han ikke til, har vi valgt å la han slippe.

Er fremdeles stiv i bakparten, men også der blitt bedre.

Får se om han blir medisinert noe med mer antibiotika, evt få smertestillende og kortison

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har hatt oppfølgingsblodprøver av vofsen, og resultatet var dessverre ikke oppløftende.

Leververdiene er altfor høye, cortisol er høyt, crp er forhøyet, gallesyretestene er for høye, hvite blodceller er for lavt.

Neste steg vil være CT og/eller biopsi av lever (krever full bukåpning). Men å legge i narkose pr nå er ikke uten risiko, og de er usikre på om blodet hans vil koagulere.

Først må det evt sendes inn blod for å teste koaguleringsevnen...

Har vært mange tårer i dag, for valget heller mot avlivning fremfor å lete videre. Dette er nok ikke noe lett fiksbart, jeg har tenkt kreft ganske lenge (bare en magefølelse). I det daglige er han stiv i kroppen, særlig etter soving. Er langt mer inaktiv enn sin bror som er 2 år eldre. Legger seg mye på hunderommet alene.

Nå har han vært syk i 6 mnd

  • Sad 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ene øyeblikket virker han uforskammet frisk, og det neste øyeblikket er han veldig utafor, synes det er tungt å ta denne avgjørelsen. Noe i meg vil gjøre ALT og holde liv i han så lenge det går, det andre i meg vet hva som er fornuftig å gjøre, selv om det bringer meg og familien sorg

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Sånne avgjørelser er alltid tunge, men det høres ut for meg at du/dere egentlig har bestemt hva som er rett for hunden på dette tidspunktet :hug: 

Ja men jeg vil ikke det skal være rett ?

Får lyst å være 3 år, og ligge på gulvet å ha raserianfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forferdelig når hunden er dårlig og man ikke finner svar. Midas og var sånn, vi visste det var noe kreft og noe med hjertet, men ikke hva som gjorde han så dårlig. Vi undersøkte mye og fant ikke noe konkret svar. Man blir desperat og vil på ene siden gå igjennom ild og kaldt vann for å få svar, på andre siden er hunden og blir svakere og svakere. Det er så vondt å ta den avgjørelsen, men jeg tenkte hvertfall at vi hadde utelukket alt som kunne være quick fix, og alt annet var ikke aktuelt å begynne å behandle med den formen han var i. Så da stod jeg bare igjen med det vondeste alternativet :( Trøsteklemmer sendes, det er noe urettferdig dritt når de blir syke :icon_cry::hug:

  • Thanks 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Endret av julnil
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, julnil skrev:

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Uff dette var triste nyheter. Stor klem til deg

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...