Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vofsen ble ferdig med medisinkuren i påsken, men er enda ikke frisk. 

Var nye runde hos veterinær i dag.
Lymfekjertelen i buken er fremdeles forstørret, dog mindre enn den var i utgangspunktet.
De andre lymfekjertlene er tilbake til normal størrelse.
Hunden har gått ned fra 7,5 til 7,1 kilo siden forrige veterinærbesøk.
CRP er høyere enn sist
Han er fremdeles noe stiv i bakparten
Røntgen avslørte at leveren er noe forstørret.
Nye blodprøver er tatt, og avventer svar fra dem

De mistenker at leveren trenger lengre tid på å komme seg etter betennelsen, og at nedbrytningen av døde celler i den forårsaker en forhøyet CRP. Avventer videre medisinering til de vet mer

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, roxie88 skrev:

Håper han blir frisk snart @julnil Høres ut som veterinæren tar det på alvor iallefall? :) 

Ja det gjør de, er veldig flinke og har/tilegner seg nødvendig kunnskap.
Har også et eget laboratorium, slik at alle prøver ikke må sendes inn.
Men noen av de som ble tatt i dag, som er mer spesialisert, må de sende videre.

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Glemte å oppdatere prøvesvarene da de kom. De fortalte at leveren fremdeles ikke er ok, og en del leververdier er feil. Den hadde ikke sluttet å virke, da den enda produserte bilirubin.

Han hadde fremdeles gallestase.

Ble henvist til UL

 

Reiste avgårde (måtte ut av fylket) for å få utført UL i dag, men var ingen funn som kunne forklare problemene. Leveren var ikke lengre forstørret.

han har vært i litt bedre form de siste 3-4 dager, men merker at han ikke er frisk enda.

de neste alternativene er CT og kirurgisk åpne buken. Vi har takket nei til det. Friskner han ikke til, har vi valgt å la han slippe.

Er fremdeles stiv i bakparten, men også der blitt bedre.

Får se om han blir medisinert noe med mer antibiotika, evt få smertestillende og kortison

Skrevet
5 timer siden, Yellow skrev:

Fortsatt god bedring! ? Håper virkelig han kommer seg enda mer.

Takk, vi ser dette ann dag for dag, veldig rart dette...

  • 1 month later...
Skrevet

Har hatt oppfølgingsblodprøver av vofsen, og resultatet var dessverre ikke oppløftende.

Leververdiene er altfor høye, cortisol er høyt, crp er forhøyet, gallesyretestene er for høye, hvite blodceller er for lavt.

Neste steg vil være CT og/eller biopsi av lever (krever full bukåpning). Men å legge i narkose pr nå er ikke uten risiko, og de er usikre på om blodet hans vil koagulere.

Først må det evt sendes inn blod for å teste koaguleringsevnen...

Har vært mange tårer i dag, for valget heller mot avlivning fremfor å lete videre. Dette er nok ikke noe lett fiksbart, jeg har tenkt kreft ganske lenge (bare en magefølelse). I det daglige er han stiv i kroppen, særlig etter soving. Er langt mer inaktiv enn sin bror som er 2 år eldre. Legger seg mye på hunderommet alene.

Nå har han vært syk i 6 mnd

  • Sad 8
Skrevet

Det ene øyeblikket virker han uforskammet frisk, og det neste øyeblikket er han veldig utafor, synes det er tungt å ta denne avgjørelsen. Noe i meg vil gjøre ALT og holde liv i han så lenge det går, det andre i meg vet hva som er fornuftig å gjøre, selv om det bringer meg og familien sorg

  • Sad 2
Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Sånne avgjørelser er alltid tunge, men det høres ut for meg at du/dere egentlig har bestemt hva som er rett for hunden på dette tidspunktet :hug: 

Ja men jeg vil ikke det skal være rett ?

Får lyst å være 3 år, og ligge på gulvet å ha raserianfall

Skrevet

Det er forferdelig når hunden er dårlig og man ikke finner svar. Midas og var sånn, vi visste det var noe kreft og noe med hjertet, men ikke hva som gjorde han så dårlig. Vi undersøkte mye og fant ikke noe konkret svar. Man blir desperat og vil på ene siden gå igjennom ild og kaldt vann for å få svar, på andre siden er hunden og blir svakere og svakere. Det er så vondt å ta den avgjørelsen, men jeg tenkte hvertfall at vi hadde utelukket alt som kunne være quick fix, og alt annet var ikke aktuelt å begynne å behandle med den formen han var i. Så da stod jeg bare igjen med det vondeste alternativet :( Trøsteklemmer sendes, det er noe urettferdig dritt når de blir syke :icon_cry::hug:

  • Thanks 1
  • Sad 1
Skrevet (endret)

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Endret av julnil
  • Sad 1
Skrevet
Akkurat nå, julnil skrev:

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Uff dette var triste nyheter. Stor klem til deg

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...