Gå til innhold
Hundesonen.no

Klump ved endetarm og endetarmsbrokk


Ted
 Share

Recommended Posts

Hei.

Lurer på om noen har erfaring med endetarmsbrokk på hund?

Har en 10 år gammel mellomstor inntakt hund som har fått dette og sliter med avføring. 

Kjenner nå at han har fått en stor golfballstørrelse klump rett ved siden av endetarmsåpningen, er dette normalt ved endetarmsbrokk?

Han er en veldig glad hund og ser ikke at han har særlig vondt når det kommer til humøret, men han sliter med avføring og går ofte på do inne i huset og tisser en del overalt, men kan ikke kjefte på han heller for vi er glad bare han får ut noe.

Har dere operert en eldre hund for dette? Er usikker på om vi skal operere. Nå får han medisin for å minske prostata og movicol, men er redd for eventuelle bivirkninger ved operasjon på en 10 åring.

Takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er frisk og rask tror jeg nok at jeg ville fjernet den. For det første fordi det antakeligvis er et forholdsvis enkelt inngrep når det ligger ytterst ved endetarmen, og fordi at hvis den vokser så vil han etterhvert ikke bli i stand til å gjøre fra seg. 
Hvis det ikke er helt åpenlyst hva det er i den kulen når den fjernes ville jeg nok sendt den inn og fått den undersøkt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hør på dyrelegen din og eventuelt få en second opinion om du er usikker. 

Nå hadde min hund en ganske utbredt sykdomshistorikk og diverse plager som gjorde at mitt valg ble som det ble, men jeg avlivet Rocky etter vi fant et brokk bak i det området. Hos ham hadde prostata flyttet på seg og blæren kunne gå igjennom brokket når som helst. (Som ville ført til store smerter) Han hadde også en betennelsestilstand/inflammasjon som ikke ble bedre på medisiner, fikk såklart også smertestillende. Når han da også mistet matlyst og måtte begrenses veldig for å ha det ok, så ble det slik. 
Han slet veldig med avføring spesielt, fikk det skjeldent til på første forsøk, siste uka dukket det også opp blod i avføringen flere ganger, anatgeligvis fordi han hele veien følte han måtte presse(stoppet sikkert 20-30 ganger på en 15min tur for å prøve å gå på do, selvom det var tomt til slutt), så vi kunne ikke gå for langt før det dukket opp blod. 
Hadde han vært frisk utenom brokket så hadde jeg vurdert operasjon av det. Han var også 10år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en med det. Han fikk det etter en runde med heftig forstoppelse i sommer. For min går det greit så lenge han får fôr med ekstra fiber i  som holder avføringen myk. Så per i dag trenger vi ikke å vurdere noe annet tiltak. Han har ikke forstørre prostata.

Den klumpen du kjenner kan ikke bare være en ansamling med avføring da? Min fikk det et par ganger før vi måtte erkjenne at hunden rett og slett ikke kan spise ting han får litt fastere avføring av lenger. Så ingen energifôr eller vom og hundemat på ham.  

Uansett, ta en sjekk hos veterinær og hør hva vedkommende har å si. Er det avføring kan jo klumpen løses opp hvis den ikke kommer ut ellers, er det noe annet må antagelig operasjon vurderes. 

Jeg fikk beskjed av min veterinær at en slik operasjon er ganske dyr, men må man så må man. Hadde operert en frisk og fin hund som bare hadde dette problemet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for svar! 

Var hos dyrlegen igår med han, og pratet litt om dette.

Han har vært mye syk i livet sitt. Han har slitt med tørre øyekanaler som måtte behandler med krem to ganger om dagen, han har trukket nesten alle tennene pga mye betennelse i tannkjøttet, dette har han også fått daglig behandlinger på med medisin. Ca to eller tre ganger i året får han noen rare anfall der han mister balansen og vrenger hodet rundt, dette varer ca ett minutt hver gang, så er han helt fin etterpå. Veterinæren finner ikke utav hva det kan være. 

Igår fant også veterinæren ut at de nedre hjørnetennene må trekkes fordi medisinen i tannkjøttet ikke har fungert og det kan koste opp til 10.000kr, så er jo brokk operasjonen 15-20.000 kr. Han er ikke forsikret (dummeste av alt). 

Jeg tenkte jeg ville gjennomføre brokk operasjonen, men så kommer tennene i tillegg. Så jeg tenker litt på om jeg vil utføre dette for min egen skyld fordi jeg ikke vil avlive han, eller for hans skyld. Er det riktig å la han gå igjennom dette?

Veterinæren sa at enten måtte jeg utføre begge operasjoner ellers burde jeg avlive, for han kan ikke gå slik han gjør nå. 

Operasjonen ville ikke være enkel, de måtte omrokkere på muskler og faren var stor for å kutte i nerver slik han ikke kunne holde på urinen, men dette kunne gro sammen igjen. 

Jeg er helt rådvill for jeg vil ikke måtte avlive han, men samtidig vil jeg ikke at han skal måtte slite etter operasjonene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.3.2018 at 9:47 AM, Snøfrost skrev:

Jeg har en med det. Han fikk det etter en runde med heftig forstoppelse i sommer. For min går det greit så lenge han får fôr med ekstra fiber i  som holder avføringen myk. Så per i dag trenger vi ikke å vurdere noe annet tiltak. Han har ikke forstørre prostata.

Den klumpen du kjenner kan ikke bare være en ansamling med avføring da? Min fikk det et par ganger før vi måtte erkjenne at hunden rett og slett ikke kan spise ting han får litt fastere avføring av lenger. Så ingen energifôr eller vom og hundemat på ham.  

Uansett, ta en sjekk hos veterinær og hør hva vedkommende har å si. Er det avføring kan jo klumpen løses opp hvis den ikke kommer ut ellers, er det noe annet må antagelig operasjon vurderes. 

Jeg fikk beskjed av min veterinær at en slik operasjon er ganske dyr, men må man så må man. Hadde operert en frisk og fin hund som bare hadde dette problemet. 

Jo det var selve brokket, der lå det masse avføring. Han får movicol for å løsne på avføringen og skal få litt høyere doser av det nå, men det anbefalte veterinær kun som en midlertidig løsning. Han får spesialmat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Ted skrev:

Takk for svar! 

Var hos dyrlegen igår med han, og pratet litt om dette.

Han har vært mye syk i livet sitt. Han har slitt med tørre øyekanaler som måtte behandler med krem to ganger om dagen, han har trukket nesten alle tennene pga mye betennelse i tannkjøttet, dette har han også fått daglig behandlinger på med medisin. Ca to eller tre ganger i året får han noen rare anfall der han mister balansen og vrenger hodet rundt, dette varer ca ett minutt hver gang, så er han helt fin etterpå. Veterinæren finner ikke utav hva det kan være. 

Igår fant også veterinæren ut at de nedre hjørnetennene må trekkes fordi medisinen i tannkjøttet ikke har fungert og det kan koste opp til 10.000kr, så er jo brokk operasjonen 15-20.000 kr. Han er ikke forsikret (dummeste av alt). 

Jeg tenkte jeg ville gjennomføre brokk operasjonen, men så kommer tennene i tillegg. Så jeg tenker litt på om jeg vil utføre dette for min egen skyld fordi jeg ikke vil avlive han, eller for hans skyld. Er det riktig å la han gå igjennom dette?

Veterinæren sa at enten måtte jeg utføre begge operasjoner ellers burde jeg avlive, for han kan ikke gå slik han gjør nå. 

Operasjonen ville ikke være enkel, de måtte omrokkere på muskler og faren var stor for å kutte i nerver slik han ikke kunne holde på urinen, men dette kunne gro sammen igjen. 

Jeg er helt rådvill for jeg vil ikke måtte avlive han, men samtidig vil jeg ikke at han skal måtte slite etter operasjonene.

 

Hunden din er 10 år og jevnlig syk. Jeg ville nok ha avlivet. Hadde hunden vært 3 år ville kanskje tankegangen annerledes. Hvor lenge tror du hunden vil leve et godt liv? Hvor lang er rekonvalisensen etter operasjon?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, mushi skrev:

Hunden din er 10 år og jevnlig syk. Jeg ville nok ha avlivet. Hadde hunden vært 3 år ville kanskje tankegangen annerledes. Hvor lenge tror du hunden vil leve et godt liv? Hvor lang er rekonvalisensen etter operasjon?

Jeg er usikker på rekonvalesens tiden, han må jo bli bedre etter tannoperasjonen også.. 

Det er mildt sakt jæ... å ta den avlivings avgjørelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Ted skrev:

Jeg er usikker på rekonvalesens tiden, han må jo bli bedre etter tannoperasjonen også.. 

Det er mildt sakt jæ... å ta den avlivings avgjørelsen...

Hva har dyrlegen sagt om når du må bestemme deg mht. påske? Veldig dumt om den brått blir dårligere og alt er stengt. Får han smertestillende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Hva har dyrlegen sagt om når du må bestemme deg mht. påske? Veldig dumt om den brått blir dårligere og alt er stengt. Får han smertestillende?

Hun sa ikke noe om det. Han er foreløpig i fin form. Om han akutt skulle blitt i dårlig form så må vi ta han til vaktveterinæren. Vetrinæren sa at avgjørelsen ikke må tas nå, men vi kan ikke vente flere måneder heller.. 

Dere ville altså avlivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ted skrev:

Hun sa ikke noe om det. Han er foreløpig i fin form. Om han akutt skulle blitt i dårlig form så må vi ta han til vaktveterinæren. Vetrinæren sa at avgjørelsen ikke må tas nå, men vi kan ikke vente flere måneder heller.. 

Dere ville altså avlivt?

Dette må du ta med dyrlegen din, ikke oss. Vi vet bare hva du har skrevet her. Tror du hunden vil få det bra etterpå? Tror du det vil være verdt det eller vil det blir mye for han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, mushi skrev:

Dette må du ta med dyrlegen din, ikke oss. Vi vet bare hva du har skrevet her. Tror du hunden vil få det bra etterpå? Tror du det vil være verdt det eller vil det blir mye for han?

Det er vanskelig å si.

Nå har jeg ringt rundt til flere veterinærer. 

Den ene sa at det hørtes mer ut som en divertikkel enn en perinealbrokk. Da ble plutselig situasjonen verre for det var visst en enda mer komplisert operasjon. 

Har sendt journaler og venter telefon fra flere veterinærer idag, så håper jeg blir litt smartere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...