Gå til innhold
Hundesonen.no

De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt


QUEST
 Share

Recommended Posts

11 hours ago, spot said:

Hadde det vært en ulv som hadde bitt kjærringa, så skulle man vel funnet ut om den var såkalt genetisk viktig før den evt fikk ei kule.

Sjansen for at ulv lusker rundt midt i byen og biter folk er vel så minimal at det blir en helt irrelevant problemstilling.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 496
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg som trodde at motstanden mot fiskeoppdrett skyldes 1) forurensing til havområdet i nærheten (og "død bunn"), 2) risiko for dårlig dyrevelferd 3) fare for røming og blanding med vill-laks. Men s

Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at

Det er liksom ikke svar at rovdyr og beitedyr ikke går ihop. Hva ikke jeg forstår er Hvorfor trumfer sau  rovdyr i disse områdene når det er for mye sau i Norge ?  Hvorfor må rovdyr vike for sau? Yrke

Posted Images

På 4/13/2019 at 10:13 PM, Avani skrev:

Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. 
Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge o
mkring?
Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. 
Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. 
Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, olga skrev:

Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. 
Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge o
mkring?
Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. 
Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. 
Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..

Kalven levde da den ble satt i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, spot said:

festlig vri. Martinsen snakket ikke om rovdyr i sitt innlegg.  Uten å være på NOAHs side, så er jo landbruk en fellesbetengelse på skogbruk, jordbruk og husdyrhold. Mange steder der det er rovdyr, er det faktisk skogbruk og jordbruk som har vært hovednæring. Men nå var det ikke det som var poenget her da, rovdyr var ikke nevnt i det hele tatt. Om vi skal ha husdyr eller ikke er en etisk problemstilling. Ikke en faglig sånn sett. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er ganske normalt at forskere/fagfolk er uenige om en del ting, så også med ulven og dens opphav her i Skandinavia. Men nå er det mye som tyder på at det er grunn til å reise tvil om f. eks. forskermiljøet på Evenstad har rett i alt de hevder. Bl. a. denne kronikken i Nationen av en annen fagperson, er interessant. 
"Hva genene kan si om ulven
Kommer vår sørskandinaviske
ulvestamme
fra ulovlig
utsatte ulver? En
rekke DNA-analyser
som ikke har kommet fram i offentligheten
peker alle i retning
av at dette er tilfelle, selv om vi i
mediene hele tiden får høre at
stammen er oppstått som følge
av naturlig innvandring av ulv fra
Finland og Russland.
Undertegnede er veterinær og
lege av utdannelse og har vært
så heldig å få oppleve en revolusjon
i genetisk vitenskap i min
yrkesaktive tid. Genetikken lyver
ikke, og DNA-analyser er nå blitt
gullstandarden når slektskap skal
vurderes.
De siste tiårene har jeg fulgt med i
den internasjonale forskningslitteraturen
om genetikken i vår nye
ulvestamme uten å finne belegg
der for «sannheten» om naturlig
innvandring som mediene serverer
oss .
I prinsippet er det tre hovedtyper
av DNA-analyser. Det mest
presise, er å analysere Y-kromosomet
(kjønnskromosomet) hos
hanner. Dette går uforandret fra
far til sønn gjennom hundrevis av
generasjoner og kan på ulike vis
deles inn i typer – kalt haplotyper.
I sitt doktorgradsarbeide – publisert
i 2001 – brukte den svenske
genetikeren Ann-Kristin Sundqvist
denne metoden for å vise
at våre nye ulver kom fra nabostammene
i øst, ved at hun ventet
å finne de samme haplotypene
hos våre ulver som hos ulvene i
Finland og Russland. Resultatet
viste det stikk motsatte – hun
fant ingen hannulver – verken i
Finland, Russland, baltiske stater
eller dyreparkulver – som hadde
haplotypene til ulvene her i Sør-
Skandinavia. Dette er kvalitetssikret
vitenskap, både ved at det
ble godkjent for doktorgraden og
publikasjon i internasjonale vitenskapelige
tidsskrifter.
Hun undersøkte 14 hannulver fra
vår Sør-Skandinaviske stamme,
16 finske, 26 russiske og 31
hannulver fra de tre baltiske landene.
Hun undersøkte i tillegg
13 ulver fra svenske dyreparker
– som for den største delen også
stammet fra finske ulver fanget på
60-tallet.
Hun fant i alt 17 ulike haplotyper.
I vår nye stamme fant hun bare 2
typer (Kalt A og B, som indikerer
at våre ulver bare har to stamfedre).
I de andre gruppene fant
hun – som sagt – ingen individer
med disse to haplotypene. Uten
videre ser man da at sannsynligheten
for at de nye hannulvene
har kommet naturlig vandrende
østfra (Finland, Russland eller
Baltiske stater ), blir helt minimal.
Sundqvist starter selv en sannsynlighetsutrekning
for naturlig
innvandring. Sannsynligheten
for at det skal finnes to uoppdagete
haplotyper i øst – og at det
akkurat er en hannulv fra hver av
disse to gruppene som vandrer
over 1200 km til Sør-Skandinavia
– blir mindre enn 2 til 1 million.
Sundqvist er forsiktig i sin vurdering
ved å si at det da (2001) var
for tidlig helt å utelukke at de to
stamfedrene kan ha vandret naturlig
inn fra øst. Siden den tid er
det imidlertid ikke kommet andre
Y-kromosom analyser som motsier
hennes funn.
Hennes analyse indikerer sterkt at
de første hannulvene i vår stamme
kom fra helt andre steder er
det som blir sagt offentlig - og
med det øker også sjansen for at
de har kommet hit som følge av
menneskelig hjelp – miljøkriminalitet
i følge norsk lov.
Den spanske genetikeren Dr. Carles
Vila har DNA-analysert ulvestammene
på de to andre måtene.
På de somatiske kromosomene –
som blir delt og «stokket om» ved
hver generasjon - brukte han en
såkalt faktoriell correspodanseanalyse
for å vurdere slektskapet
mellom vår ulvestamme og nabostammene
i øst. Forskeren beskriver
vår stamme som genetisk
«highly differentiated» fra finnske
og russiske ulver — altså liten
grad av slektskap som igjen taler
mot noen innvandring av ulver
fra øst. Denne analysen ble gjort
bare 3–4 generasjoner etter at det
første ulveparet var kommet - ca
1983,
Den 3. analysemetoden tar for seg
DNA-molekylene som finnes i
mitokondriene utenfor cellekjernen.
Disse molekylene går uforandret
fra mor til avkom gjennom
generasjonene, og kan også deles
inn i haplotyper . Vila undersøkte
ulvestammer fra hele verden og
han fant i alt 34 ulike haplotyper.
I vår Sør-Skandinaviske stamme
fant han bare 1 type ( kalt Lu-3),
som indikerer bare 1 stammor.
Lu-3 individer fant han ikke i Finland.
Igjen en analyse som taler i
mot naturlig innvandring fra Finland.
Når tre av tre DNA-analysemetoder
på denne måten motsier den
offisielle «sannheten» så må man
kunne si at det er skjellig grunn
til mistanke om at ikke alt er kommet
fram når det gjelder ulvens
«gjenoppstandelse» i Sør-Skandinavia.
En NINA-publikasjon med tittelen
«The Origins of the Southern
Scandinavian Wolf population»
er egnet til å skape undring. Her
slår de fast at genetisk forskning
har vist at de nye ulvene stammer
fra Finland og/eller Russland.
Som «bevis» nevner de 3-4 vitensskapelige
artikler. Det mest
oppsiktsvekkende er at denne
aktuelle artikkelen (Sundqvist) -
om Y-kromosom haplotypene, er
blant disse. En svensk genetiker
karakteriserte denne argumentasjonen
som «konstig». Er det
rart at mistanken om ulveutsetting
lever sterkt, når NINA på
denne måten forsøker å «bevise»
naturlig innvandring, ved å vise
til publikasjoner som egentlig gir
sterke indikasjoner på at det motsatte
har skjedd?
Et annet eksempel: Finske ulveforskere
sine undersøkelser om
ulvenes vandring - før de stifter
egen ”familie” og slår seg ned - viser
en gjennomsnittlig lengde på
100 km. Norske forskerne forteller
oss stadig at de vandrer mer
enn 1000-1200 km. Hvem skal vi
tro på her?
Halvard Dahle
Odda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Jeg er miljøverner, til og med med 6 års utdannelse og flere års arbeidspraksis i det. Problemet er at rovdyr reduserer beite, som går ut over mangfoldet av mer enn 600 beiteavhengige og truede arter av insekter og planter. Å ta vare på rovdyr er ikke naturvern, det er å ta vare på en falsk opplevelse av "urørt natur" for de som har distansert seg fra den. Ulv finnes i mer enn 100.000 eksemplarer og har ingen økologisk funksjon i Norge. Jeg er ulvemotstander fordi jeg er naturverner, og jeg lurer litt på hvorfor du mener at du har mer kunnskap om dette enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...