Gå til innhold
Hundesonen.no

De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt


QUEST
 Share

Recommended Posts

11 hours ago, spot said:

Hadde det vært en ulv som hadde bitt kjærringa, så skulle man vel funnet ut om den var såkalt genetisk viktig før den evt fikk ei kule.

Sjansen for at ulv lusker rundt midt i byen og biter folk er vel så minimal at det blir en helt irrelevant problemstilling.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 496
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg som trodde at motstanden mot fiskeoppdrett skyldes 1) forurensing til havområdet i nærheten (og "død bunn"), 2) risiko for dårlig dyrevelferd 3) fare for røming og blanding med vill-laks. Men s

Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at

Det er liksom ikke svar at rovdyr og beitedyr ikke går ihop. Hva ikke jeg forstår er Hvorfor trumfer sau  rovdyr i disse områdene når det er for mye sau i Norge ?  Hvorfor må rovdyr vike for sau? Yrke

Posted Images

På 4/13/2019 at 10:13 PM, Avani skrev:

Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. 
Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge o
mkring?
Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. 
Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. 
Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, olga skrev:

Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. 
Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge o
mkring?
Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. 
Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. 
Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..

Kalven levde da den ble satt i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, spot said:

festlig vri. Martinsen snakket ikke om rovdyr i sitt innlegg.  Uten å være på NOAHs side, så er jo landbruk en fellesbetengelse på skogbruk, jordbruk og husdyrhold. Mange steder der det er rovdyr, er det faktisk skogbruk og jordbruk som har vært hovednæring. Men nå var det ikke det som var poenget her da, rovdyr var ikke nevnt i det hele tatt. Om vi skal ha husdyr eller ikke er en etisk problemstilling. Ikke en faglig sånn sett. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er ganske normalt at forskere/fagfolk er uenige om en del ting, så også med ulven og dens opphav her i Skandinavia. Men nå er det mye som tyder på at det er grunn til å reise tvil om f. eks. forskermiljøet på Evenstad har rett i alt de hevder. Bl. a. denne kronikken i Nationen av en annen fagperson, er interessant. 
"Hva genene kan si om ulven
Kommer vår sørskandinaviske
ulvestamme
fra ulovlig
utsatte ulver? En
rekke DNA-analyser
som ikke har kommet fram i offentligheten
peker alle i retning
av at dette er tilfelle, selv om vi i
mediene hele tiden får høre at
stammen er oppstått som følge
av naturlig innvandring av ulv fra
Finland og Russland.
Undertegnede er veterinær og
lege av utdannelse og har vært
så heldig å få oppleve en revolusjon
i genetisk vitenskap i min
yrkesaktive tid. Genetikken lyver
ikke, og DNA-analyser er nå blitt
gullstandarden når slektskap skal
vurderes.
De siste tiårene har jeg fulgt med i
den internasjonale forskningslitteraturen
om genetikken i vår nye
ulvestamme uten å finne belegg
der for «sannheten» om naturlig
innvandring som mediene serverer
oss .
I prinsippet er det tre hovedtyper
av DNA-analyser. Det mest
presise, er å analysere Y-kromosomet
(kjønnskromosomet) hos
hanner. Dette går uforandret fra
far til sønn gjennom hundrevis av
generasjoner og kan på ulike vis
deles inn i typer – kalt haplotyper.
I sitt doktorgradsarbeide – publisert
i 2001 – brukte den svenske
genetikeren Ann-Kristin Sundqvist
denne metoden for å vise
at våre nye ulver kom fra nabostammene
i øst, ved at hun ventet
å finne de samme haplotypene
hos våre ulver som hos ulvene i
Finland og Russland. Resultatet
viste det stikk motsatte – hun
fant ingen hannulver – verken i
Finland, Russland, baltiske stater
eller dyreparkulver – som hadde
haplotypene til ulvene her i Sør-
Skandinavia. Dette er kvalitetssikret
vitenskap, både ved at det
ble godkjent for doktorgraden og
publikasjon i internasjonale vitenskapelige
tidsskrifter.
Hun undersøkte 14 hannulver fra
vår Sør-Skandinaviske stamme,
16 finske, 26 russiske og 31
hannulver fra de tre baltiske landene.
Hun undersøkte i tillegg
13 ulver fra svenske dyreparker
– som for den største delen også
stammet fra finske ulver fanget på
60-tallet.
Hun fant i alt 17 ulike haplotyper.
I vår nye stamme fant hun bare 2
typer (Kalt A og B, som indikerer
at våre ulver bare har to stamfedre).
I de andre gruppene fant
hun – som sagt – ingen individer
med disse to haplotypene. Uten
videre ser man da at sannsynligheten
for at de nye hannulvene
har kommet naturlig vandrende
østfra (Finland, Russland eller
Baltiske stater ), blir helt minimal.
Sundqvist starter selv en sannsynlighetsutrekning
for naturlig
innvandring. Sannsynligheten
for at det skal finnes to uoppdagete
haplotyper i øst – og at det
akkurat er en hannulv fra hver av
disse to gruppene som vandrer
over 1200 km til Sør-Skandinavia
– blir mindre enn 2 til 1 million.
Sundqvist er forsiktig i sin vurdering
ved å si at det da (2001) var
for tidlig helt å utelukke at de to
stamfedrene kan ha vandret naturlig
inn fra øst. Siden den tid er
det imidlertid ikke kommet andre
Y-kromosom analyser som motsier
hennes funn.
Hennes analyse indikerer sterkt at
de første hannulvene i vår stamme
kom fra helt andre steder er
det som blir sagt offentlig - og
med det øker også sjansen for at
de har kommet hit som følge av
menneskelig hjelp – miljøkriminalitet
i følge norsk lov.
Den spanske genetikeren Dr. Carles
Vila har DNA-analysert ulvestammene
på de to andre måtene.
På de somatiske kromosomene –
som blir delt og «stokket om» ved
hver generasjon - brukte han en
såkalt faktoriell correspodanseanalyse
for å vurdere slektskapet
mellom vår ulvestamme og nabostammene
i øst. Forskeren beskriver
vår stamme som genetisk
«highly differentiated» fra finnske
og russiske ulver — altså liten
grad av slektskap som igjen taler
mot noen innvandring av ulver
fra øst. Denne analysen ble gjort
bare 3–4 generasjoner etter at det
første ulveparet var kommet - ca
1983,
Den 3. analysemetoden tar for seg
DNA-molekylene som finnes i
mitokondriene utenfor cellekjernen.
Disse molekylene går uforandret
fra mor til avkom gjennom
generasjonene, og kan også deles
inn i haplotyper . Vila undersøkte
ulvestammer fra hele verden og
han fant i alt 34 ulike haplotyper.
I vår Sør-Skandinaviske stamme
fant han bare 1 type ( kalt Lu-3),
som indikerer bare 1 stammor.
Lu-3 individer fant han ikke i Finland.
Igjen en analyse som taler i
mot naturlig innvandring fra Finland.
Når tre av tre DNA-analysemetoder
på denne måten motsier den
offisielle «sannheten» så må man
kunne si at det er skjellig grunn
til mistanke om at ikke alt er kommet
fram når det gjelder ulvens
«gjenoppstandelse» i Sør-Skandinavia.
En NINA-publikasjon med tittelen
«The Origins of the Southern
Scandinavian Wolf population»
er egnet til å skape undring. Her
slår de fast at genetisk forskning
har vist at de nye ulvene stammer
fra Finland og/eller Russland.
Som «bevis» nevner de 3-4 vitensskapelige
artikler. Det mest
oppsiktsvekkende er at denne
aktuelle artikkelen (Sundqvist) -
om Y-kromosom haplotypene, er
blant disse. En svensk genetiker
karakteriserte denne argumentasjonen
som «konstig». Er det
rart at mistanken om ulveutsetting
lever sterkt, når NINA på
denne måten forsøker å «bevise»
naturlig innvandring, ved å vise
til publikasjoner som egentlig gir
sterke indikasjoner på at det motsatte
har skjedd?
Et annet eksempel: Finske ulveforskere
sine undersøkelser om
ulvenes vandring - før de stifter
egen ”familie” og slår seg ned - viser
en gjennomsnittlig lengde på
100 km. Norske forskerne forteller
oss stadig at de vandrer mer
enn 1000-1200 km. Hvem skal vi
tro på her?
Halvard Dahle
Odda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Jeg er miljøverner, til og med med 6 års utdannelse og flere års arbeidspraksis i det. Problemet er at rovdyr reduserer beite, som går ut over mangfoldet av mer enn 600 beiteavhengige og truede arter av insekter og planter. Å ta vare på rovdyr er ikke naturvern, det er å ta vare på en falsk opplevelse av "urørt natur" for de som har distansert seg fra den. Ulv finnes i mer enn 100.000 eksemplarer og har ingen økologisk funksjon i Norge. Jeg er ulvemotstander fordi jeg er naturverner, og jeg lurer litt på hvorfor du mener at du har mer kunnskap om dette enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...