Gå til innhold
Hundesonen.no

De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 496
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg som trodde at motstanden mot fiskeoppdrett skyldes 1) forurensing til havområdet i nærheten (og "død bunn"), 2) risiko for dårlig dyrevelferd 3) fare for røming og blanding med vill-laks. Men s

Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at

Det er liksom ikke svar at rovdyr og beitedyr ikke går ihop. Hva ikke jeg forstår er Hvorfor trumfer sau  rovdyr i disse områdene når det er for mye sau i Norge ?  Hvorfor må rovdyr vike for sau? Yrke

Posted Images

  • 2 weeks later...

Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve berikelsen

2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkr...e og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm.
Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress.
Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting.
Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt.
5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda.
10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse!
Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp!
18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt!
22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken.
Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold.
Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet!
2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem?
Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene.
For noen idioter!
5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år?
Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste.
11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben.
12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt!
Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen.
15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg.
20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen.
Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde.
25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk.
Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt.
Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp!
Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder.
28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der.
4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept.
5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag.
De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene.
Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser.
Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene.
11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene.
16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen!
17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna!
18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem.
2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer.
11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar.
12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida.
13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake.
14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste ******* og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret.
Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må "berikelsen" bare komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, olga said:

Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve berikelsen

2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkr...e og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm.
Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress.
Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting.
Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt.
5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda.
10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse!
Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp!
18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt!
22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken.
Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold.
Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet!
2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem?
Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene.
For noen idioter!
5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år?
Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste.
11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben.
12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt!
Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen.
15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg.
20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen.
Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde.
25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk.
Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt.
Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp!
Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder.
28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der.
4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept.
5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag.
De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene.
Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser.
Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene.
11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene.
16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen!
17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna!
18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem.
2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer.
11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar.
12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida.
13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake.
14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste ******* og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret.
Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må "berikelsen" bare komme!

:D fin historie. De er gode på å spille på frykt, det skal de ha. Det som er synd, er at mange tror på dem. 

Vi har hytte i ulveland. Såklart tar jeg mine forhåndsregler. Jeg har feks ikke hundene ute på kjetting om natta, og ikke om vi ikke er i området.  på samme måte, jeg lar dem ikke løpe løs i trafikken heller. Men jeg ønsker ikke forby trafikk av den grunn. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Meg skrev:

:D fin historie. De er gode på å spille på frykt, det skal de ha. Det som er synd, er at mange tror på dem. 

Vi har hytte i ulveland. Såklart tar jeg mine forhåndsregler. Jeg har feks ikke hundene ute på kjetting om natta, og ikke om vi ikke er i området.  på samme måte, jeg lar dem ikke løpe løs i trafikken heller. Men jeg ønsker ikke forby trafikk av den grunn. 

 

 

Tullprat, kan ikke sammenlignes.  Hytte i ulveland, har vel ikke hunder som uansett kan være løse da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, spot said:

Tullprat, kan ikke sammenlignes.  Hytte i ulveland, har vel ikke hunder som uansett kan være løse da..

ja. ser man på antall hunder som drepes av bil så er det vel flere enn som skades eller drepes av rovdyr. Det går vel med noen sau også. Mange er redd trafikk. Men vi forbyr det ikke.

Klart det kan sammenlignes. Det er mange ting folk er redd for, eller til og med  har angst for. Og er det noe ulvemotstanderne ønsker, så er det å spre mest mulig frykt. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

jeg har sluttet å gå tur i beiteland pga storfe.  Har blitt jaget av sinte storfe som vil ta hunden min. Er det riktig? Jeg bare spør...

Ja- det er riktig. Vi skal ha beitedyr i landet. 

og JA  vi skal også ha ulv. Det er vanskelig å kombinere. 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

tja. ser man på antall hunder som drepes av bil så er det vel flere enn som skades eller drepes av rovdyr. Det går vel med noen sau også. Mange er redd trafikk. Men vi forbyr det ikke.

Klart det kan sammenlignes. Det er mange ting folk er redd for, eller til og med  har angst for. Og er det noe ulvemotstanderne ønsker, så er det å spre mest mulig frykt. 

 

 

Nei, man kan faktisk ikke forby trafikk..  Nei, det kan selvsagt ikke sammenlignes.  Vi utryddet nesten ulven, og ulven var fraværende i flere tiår.  Det gikk veldig bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, spot skrev:

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Avani said:

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

ja det er jo ganske mange som har kasta inn håndkleet når det gjelder småbruksdrømmen. Mye å holde orden på, lite å tjene, gjerne langt fra jobben som du er nødt til å ha for å klare deg, ungene er misfornøyde fordi vennene bor så langt unna (ofte er de vant til å ha alle vennene i gangavstand). resultatet er at folk sliter seg ut, og selger etterhvert. 

 

en intr artikkel om ulv og hvor farlig den er for mennesker. her tas det med hvor nært den beveger seg folk også opp. https://ulveidanmark.ku.dk/dokumenter/Hvor-bange-er-ulven-for-mennesker-Viltskadecenter-2004.pdf

 

Endret av Meg
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Meg skrev:

jeg har sluttet å gå tur i beiteland pga storfe.  Har blitt jaget av sinte storfe som vil ta hunden min. Er det riktig? Jeg bare spør...

Ja- det er riktig. Vi skal ha beitedyr i landet. 

og JA  vi skal også ha ulv. Det er vanskelig å kombinere. 

 

 

Ja, beitedyr kan være skumle i forhold til hund, men har aldri hørt om ku som går inn på gårdsplassen hos folk, napper med seg hunden, og spiser den 200 m unna huset. Ja, selvsagt skal vi ha beitedyr her i landet.  Dette fordi beitedyr er mat for folk, og noen har som yrke og inntekstkilde å produsere mat til resten av befolkningen.  Vi har også heldigvis enorme områder med utmark i Norge slik at det kan benyttes til beite.  Noe som f. eks. reduserer smittepress / sykdom blant dyrene, som igjen fører til mindre medisinbruk, og det er jo positivt ettersom vi skal ete disse dyrene.  (Men det finnes jo gærninger i f. eks. Unge Venstre som vil jobbe for å avskaffe produksjonsdyr.. )  Forøvrig fikk norges befolkning se nytten av utmarksbeite i årets tørkesommer.  Hadde vi kun hatt innmarksbeite ville det vært en enda større krise.

Men vi har klart oss utmerket uten ulv i 100 - 200 år, så den trenger vi overhodet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Avani skrev:

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

det er nå jegere som er de hissigste i debatten ;) Og det er vel derfor ulven får så mye oppmerksomhet. Gaupa og jerven truer ikke jakthunden i samme grad, selv om tap av beitedyr er større. 

 

 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

det er nå jegere som er de hissigste i debatten ;) Og det er vel derfor ulven får så mye oppmerksomhet. Gaupa og jerven truer ikke jakthunden i samme grad, selv om tap av beitedyr er større. 

 

 

 

Antall tap av beitedyr henger selvsagt nøye sammen med utbredelsen og antallet av disse dyrene, samt at de fleste har gitt opp dyrehold i prioriterte ulveområder..  Det er jo bare å se hva som nylig har skjedd i Finnmark da det kom ulv inn i reindriftsområder..  Heldigvis var myndighetene kjappe med å få tatt de ut.  Ulv og beitenæring går ikke sammen.  Så enkelt er det.  Forøvrig ikke enig i at jegere er noe mer hissige i debatten enn andre som er berørt av ulven.  Men forhåpentligvis kan endelig Norge Jeger og Fisk komme mer på banen med den nye lederen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, spot skrev:

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

De folkene som realiserer småbruksdrømmen produserer knapt mat til egne kjæledyr. 

 

Endret av Avani
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Avani skrev:

De folkene som realiserer småbruksdrømmen produserer knapt mat til egne kjæledyr. 

 

Jeg er enig i at "småbrukerdrømmen" er litt vel romantisk og "klissete" etter mitt syn, og om flere av disse kanskje ikke bidrar til matproduksjon, så bidrar de i aller høyeste grad til å holde liv i distriktene gjennom arbeidslivet, benyttelse av nærbutikker, deltagelse i ulike aktiviteter, unger som går på skole osv., osv.  Så jo, det er viktig med en god distriktspolitikk, for det er nettopp det dette også i stor grad handler om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.nationen.no/nyhet/byfolk-er-minst-redd-for-a-leve-tett-pa-ulv/

Merker meg uttalelsen fra folk i Osen... Hvem vet om de ulvene som kommer til å slå seg til i området nå som reviret er "ledig" vil ha samme atferd? Burde en heller ha konsentrert seg om å ta ut problemdyr fremfor å skyte ut en flokk som denne? vel, vel. Gjort er gjort, og spist er spist. 

 

https://www.bondebladet.no/landbruk/sterk-reduksjon-i-saue­bonder-i-nord-og-nordvest/

Denne linken viser en artikkel over hvor antallet sauebruk har gått mest ned. 

 

Denne debatten blir stadig vanskeligere. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...