Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er aggressiv mot visse hunder


Hundihus
 Share

Recommended Posts

Hei. Min mor har en flatcoated retriever tispe på 2 år. I tillegg har hun tre små blandingstisper.

Flatten har tre ganger gått til angrep på de to eldste blandingstispene, og i dag for fjerde gang. De tidligere gangene har det vært ressursforsvar av mat. Vi har hatt hundetrener inn i bildet som har ment at dette kan skyldes at de to eldste blandingshundene har vært for sjefete med flatten da hun var valp, men det er jo vanlig at de eldre tar sin plass i rangen tenker jeg? Hundene har siden sist gang flatten bet vært adskilt.

I dag kom de med et uhell til å ende opp sammen. Den eldre tispa var på gangen og flatten i stua, da noen kom hjem og skulle inn på stua. Da gikk flatten til angrep på den eldre tispa, rett i nakken og skulle løfte henne opp over bakken og riste. Det virket rett og slett som at det var for å ta liv av henne. Heldigvis fikk jeg og min mor grepet inn og skilt dem fra hverandre fort nok til at dette gikk bra. Sår i nakken men dyrlegen mente dette skulle gå greit.

Men jeg sitter allikevel igjen i litt sjokktilstand. Her var det ingen mat innblandet. Flaten har aldri vist noen tegn til aggresjon mot mennesker, og oppfører seg helt fint med alle andre hunder unntaken disse to eldre blandingstispene. Hun er  sammen med flere hunder på dagsenter en gang i uken og dette går helt fint. Så hvordan har dette skjedd? Jeg synes dette er veldig uggent. Hun er egentlig en fantastisk hund, men nå synes jeg hun var som et helt annet vesen. Nå må hun omplasseres, det er ikke mulig å ha en hund i hus som skal gå løs på de andre ved første anledning.

Er det noen som har opplevd noe lignende og kan skjønne hvordan det har gått så langt? Kan en hund få "hat" mot to spesifikke hunder men være helt ok med alle andre? Jeg er rett og slett skremt og satt ut, og trenger noen tanker rundt dette. De har vært på kurs og trener henne mye, hun er en relativt godt dressert hund som det er lagt mye arbeid i for å få henne ordentlig... Men allikevel har hun denne aggresjonen mot de to andre hundene. Jeg har tidligere vært på besøk med min miniatyr hund, og da har flaten og min hund lekt helt uten problemer.  Men etter å ha opplevd det som skjedde idag grøsser jeg med tanke på at de har vært sammen, for hvordan kan jeg stole på dette når hun plutselig skal gå til angrep slik som hun gjorde i dag?

Noen tanker eller innspill rundt situasjonen?

Hilsen ei som er litt satt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du postet her inne før? Jeg mener å huske en lignende sak.

Det kan godt fortsatt være ressursforsvar, enten av den som kom inn eller av stua. Uansett synes jeg det virker fornuftig å omplassere. Det kan være så enkelt som at disse to hundene ikke går overens og ikke greier å avklare rangen mellom seg uten konflikt.

Jeg har også en hund som går overens med de aller fleste, med unntak av enkelte hanhunder av enkelte raser. Det har med språk og "kjemi" å gjøre. Det er ikke alle mennesker som går overens heller, men de fleste kommuniserer/løser det heldigvis på en litt annen måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesielt tisper kan godt legge hverandre for hat om de først har begynt å bråke. Årsakene kan sikkert være mange, hormoner, løpetid, ressursforsvar m.m. og selv om det ikke var noen av de nå så kan det være det som startet og at ting henger igjen fra sist fight. Det kan gå å fikse, men ikke med adskillelse, og det kommer til å kreve mye arbeid og ingen garanti for at det ikke blusser opp igjek, så tenker rett avgjørelse er tatt for alle parter her, antagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må vell være samme sak? 

Når det ikke har blitt bedre på ett år tror jeg ikke det kommer til å bli bedre.

Å adskille de hjelper nok ikke på å få de til å gå sammen igjen. Da er de plutselig ikke vante til å omgåes. Hundene merker jo også at det er "noe" rart når de adskilles. Feks mine knuffer litt om de er adskilte noen dager, før de finner ut at de er en "flokk" igjen.

Jeg hadde ikke fryktet noe med din hund og flaten sammen om de går fint sammen og leker - hadde nok latt de fortsette å være sammen uten bekymringer. Det er jo også slik at noen hunder funker bare ikke sammen - har de sloss er det enda værre å få de til å gå sammen. MEN det betyr ikke at den er slik med andre hunder (om den til vanlig er omgjengelig med andre hunder).

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Endret av Kristiin
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristiin skrev:

 

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mushi skrev:

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Ut ifra den gamle tråden virket ikke det som et alternativ :)

Den går vell godt med 1 av de 3 små? (Det blir jo også omplassering av 2 hunder fremfor 1 hund - som virker som en fin hund i utgangspunktet..) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker jo rett og slett som at de ikke kan få det til å fungere sammen de du har nå. Så enten må du holde de adskilt til enhver tid og aldri la de komme sammen eller så må en/noen omplasseres. Leste den forrige tråden, og hvis det er den samme saken så vil jeg bare si at jeg forstår godt at du er skuffet over at den hunden du ville trene aktivt med ikke fungerer med de andre. Det er ikke alle hunder som funker til det man har lyst til å gjøre. Det eksisterer kanskje en viss mistrivsel for flaten og i familien hvis hun går så dårlig med de andre hundene, så da er det kanskje best for alle om hun får et aktivt hjem som alenehund? Kanskje du kan prøve å få en annen hund som du kan holde på med det du har lyst til som i tillegg går overens med de andre du har? Ikke vet jeg, men det høres ut som en slitsom situasjon å være bekymret for at det skal smelle til enhver tid. I tillegg kan det jo ende med at noen blir skikkelig skadet siden det er en såpass stor størrelsesforskjell på de som jeg forstår. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Utfra det jeg husker fra et år tilbake og nå så anbefaler jeg omplassering av enten flaten eller de to små blandingshundene. 

Det er sikkert jobbet mye men dette blir ikke noe godt for noen av partene. Ja det å gå og passe på 24/7 365 dager i året og glipper det for en som er i nærheten av hundene så går det galt. Det blir jo et utrolig stressende hverdag for alle 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...