Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Min mor har en flatcoated retriever tispe på 2 år. I tillegg har hun tre små blandingstisper.

Flatten har tre ganger gått til angrep på de to eldste blandingstispene, og i dag for fjerde gang. De tidligere gangene har det vært ressursforsvar av mat. Vi har hatt hundetrener inn i bildet som har ment at dette kan skyldes at de to eldste blandingshundene har vært for sjefete med flatten da hun var valp, men det er jo vanlig at de eldre tar sin plass i rangen tenker jeg? Hundene har siden sist gang flatten bet vært adskilt.

I dag kom de med et uhell til å ende opp sammen. Den eldre tispa var på gangen og flatten i stua, da noen kom hjem og skulle inn på stua. Da gikk flatten til angrep på den eldre tispa, rett i nakken og skulle løfte henne opp over bakken og riste. Det virket rett og slett som at det var for å ta liv av henne. Heldigvis fikk jeg og min mor grepet inn og skilt dem fra hverandre fort nok til at dette gikk bra. Sår i nakken men dyrlegen mente dette skulle gå greit.

Men jeg sitter allikevel igjen i litt sjokktilstand. Her var det ingen mat innblandet. Flaten har aldri vist noen tegn til aggresjon mot mennesker, og oppfører seg helt fint med alle andre hunder unntaken disse to eldre blandingstispene. Hun er  sammen med flere hunder på dagsenter en gang i uken og dette går helt fint. Så hvordan har dette skjedd? Jeg synes dette er veldig uggent. Hun er egentlig en fantastisk hund, men nå synes jeg hun var som et helt annet vesen. Nå må hun omplasseres, det er ikke mulig å ha en hund i hus som skal gå løs på de andre ved første anledning.

Er det noen som har opplevd noe lignende og kan skjønne hvordan det har gått så langt? Kan en hund få "hat" mot to spesifikke hunder men være helt ok med alle andre? Jeg er rett og slett skremt og satt ut, og trenger noen tanker rundt dette. De har vært på kurs og trener henne mye, hun er en relativt godt dressert hund som det er lagt mye arbeid i for å få henne ordentlig... Men allikevel har hun denne aggresjonen mot de to andre hundene. Jeg har tidligere vært på besøk med min miniatyr hund, og da har flaten og min hund lekt helt uten problemer.  Men etter å ha opplevd det som skjedde idag grøsser jeg med tanke på at de har vært sammen, for hvordan kan jeg stole på dette når hun plutselig skal gå til angrep slik som hun gjorde i dag?

Noen tanker eller innspill rundt situasjonen?

Hilsen ei som er litt satt ut.

Skrevet

Har ikke du postet her inne før? Jeg mener å huske en lignende sak.

Det kan godt fortsatt være ressursforsvar, enten av den som kom inn eller av stua. Uansett synes jeg det virker fornuftig å omplassere. Det kan være så enkelt som at disse to hundene ikke går overens og ikke greier å avklare rangen mellom seg uten konflikt.

Jeg har også en hund som går overens med de aller fleste, med unntak av enkelte hanhunder av enkelte raser. Det har med språk og "kjemi" å gjøre. Det er ikke alle mennesker som går overens heller, men de fleste kommuniserer/løser det heldigvis på en litt annen måte.

  • Like 3
Skrevet

Spesielt tisper kan godt legge hverandre for hat om de først har begynt å bråke. Årsakene kan sikkert være mange, hormoner, løpetid, ressursforsvar m.m. og selv om det ikke var noen av de nå så kan det være det som startet og at ting henger igjen fra sist fight. Det kan gå å fikse, men ikke med adskillelse, og det kommer til å kreve mye arbeid og ingen garanti for at det ikke blusser opp igjek, så tenker rett avgjørelse er tatt for alle parter her, antagelig.

Skrevet (endret)

Dette må vell være samme sak? 

Når det ikke har blitt bedre på ett år tror jeg ikke det kommer til å bli bedre.

Å adskille de hjelper nok ikke på å få de til å gå sammen igjen. Da er de plutselig ikke vante til å omgåes. Hundene merker jo også at det er "noe" rart når de adskilles. Feks mine knuffer litt om de er adskilte noen dager, før de finner ut at de er en "flokk" igjen.

Jeg hadde ikke fryktet noe med din hund og flaten sammen om de går fint sammen og leker - hadde nok latt de fortsette å være sammen uten bekymringer. Det er jo også slik at noen hunder funker bare ikke sammen - har de sloss er det enda værre å få de til å gå sammen. MEN det betyr ikke at den er slik med andre hunder (om den til vanlig er omgjengelig med andre hunder).

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Endret av Kristiin
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kristiin skrev:

 

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Ut ifra den gamle tråden virket ikke det som et alternativ :)

Den går vell godt med 1 av de 3 små? (Det blir jo også omplassering av 2 hunder fremfor 1 hund - som virker som en fin hund i utgangspunktet..) 

Skrevet

Det virker jo rett og slett som at de ikke kan få det til å fungere sammen de du har nå. Så enten må du holde de adskilt til enhver tid og aldri la de komme sammen eller så må en/noen omplasseres. Leste den forrige tråden, og hvis det er den samme saken så vil jeg bare si at jeg forstår godt at du er skuffet over at den hunden du ville trene aktivt med ikke fungerer med de andre. Det er ikke alle hunder som funker til det man har lyst til å gjøre. Det eksisterer kanskje en viss mistrivsel for flaten og i familien hvis hun går så dårlig med de andre hundene, så da er det kanskje best for alle om hun får et aktivt hjem som alenehund? Kanskje du kan prøve å få en annen hund som du kan holde på med det du har lyst til som i tillegg går overens med de andre du har? Ikke vet jeg, men det høres ut som en slitsom situasjon å være bekymret for at det skal smelle til enhver tid. I tillegg kan det jo ende med at noen blir skikkelig skadet siden det er en såpass stor størrelsesforskjell på de som jeg forstår. 

Guest lijenta
Skrevet

Utfra det jeg husker fra et år tilbake og nå så anbefaler jeg omplassering av enten flaten eller de to små blandingshundene. 

Det er sikkert jobbet mye men dette blir ikke noe godt for noen av partene. Ja det å gå og passe på 24/7 365 dager i året og glipper det for en som er i nærheten av hundene så går det galt. Det blir jo et utrolig stressende hverdag for alle 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...