Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi vurderer å anskaffe oss en hund, og de hunderasene vi liker best er fuglehunder (Gordon setter, irsk setter, kleine munsterlander, breton, pointer, vorsteher) Vi har hytte på fjellet og er glad i å gå på fjellturer hele året, også skiturer.  Vi liker å gå i naturen å observere fugler og dyrespor, men ingen av oss er jegere. Kunne tenkt oss en hund som liker aktivitet, men som er rolig når han har fått mosjon. Vi bor i en enebolig med mulighet for en liten hundegård. Den bør også være en god familiehund. Vi har mulighet til å bruke mye tid på hunden. 

Jeg har hatt en vorstehhund som bare delvis ble brukt som jakthund.  Han var krevende, men verdens snilleste. Er noen av de andre rasene nevnt ovenfor bedre egnet for oss?

Håper noen kan komme med noen gode råd.

Hilsen to som er i villrede ??

Skrevet

Jeg hadde aldri valgt en jakthund uten å skulle drive med jakt, men det er min personlige mening. Vi har en jakthund i hus, og hun brenner så for å jakte. Dersom en ikke skal jakte, må en aktivisere de må andre måter, som trigger de samme jaktegenskapene tenker jeg.

Å gå tur, gå på ski osv er noe de aller fleste hunderaser trives godt med.

  • Like 3
Skrevet

En mulighet er jo omplasseringshund, det er jo ikke alle individer som blir gode jakthunder. Eller kanskje Vorsteh fra trekklinjer?
Ellers er det jo som Lillekrapyl sier mange raser som egner seg til det dere ønsker å bruke en hund til.

Skrevet

Fuglehunder er jo de jakthundene som kan trives godt uten reell jakt. MEN en seriøs oppdretter vil aldri selge deg valp :) Det du evt må ta til takke med er feks trekkhundvorstehere  eller valp etter dårligere (jaktmessig) foreldre. Men det kan jo være helt fint for dere...

Skrevet

Jeg tenker at en fuglehund kunne passet inn hos dere: de er glad i mosjon, lange turer og er gjerne trivelige hunder som kan passe godt inn i en familie. Når det er sagt, så er det jo ting som kan gjøre de mindre aktuelle for dere. Synes dere at det er greit å ha en hund med stort jaktinstinkt? Som gjerne har stor radius og løper langt avgårde på tur? Som man må jobbe mye for å få en god innkalling på? Som kanskje stikker av så fort inngangsdøren står på gløtt?

 

Skrevet

Nei, dere må ikke jakte. Jeg har selv to engelsk settere, og jeg jakter ikke. Men dere må være klar over hva det innebærer å ha en slik type hund. Det kan ikke være viktig for dere at hunden kan gå løs overalt, for det er store sjanser for at den ikke kan det, selv om det finnes noen individer med kort radius utenom jakt. I tillegg er det hunder som trenger og trives best med mye fysisk aktivitet, som trekking og løping. Mine får løpe løs i skogen flere timer i strekk et par dager i uka når det ikke er båndtvang. Jeg bor slik til at jeg har skogsområder rett bak huset hvor de kan løpe langt uten å forstyrre folk/trafikk. Mine stikker ikke av, men de har lang radius, og jeg kan ikke alltid få de til å komme inn på sekundet (eller minuttet :p). I tillegg trener jeg mye lydighet, nosework, triks osv. Finnes det andre raser dere kan trives med ville jeg heller valgt det siden det er jakthunder (jeg har derfor valgt annen rase denne gangen).

Jeg kan bare snakke for engelsk setteren, men den er utrolig behagelig å ha i hus. Mine sover stort sett hele tiden de ikke er i aktivitet, men er allikevel med ut flere ganger selv om vi har vært på lang tur. De er utrolig snille med andre mennesker og dyr og veldig fine familiehunder. De er glade hunder som ikke vil noen noe vondt. Det er viktig at de får løpe i naturen, da trives de aller aller best, men de bryr seg ikke så mye om du har med våpen eller ikke ;) 

Jeg har ES nummer tre og fire nå og har fått kjøpe selv om jeg har vært åpen om at jeg ikke skal jakte, og jeg vil ikke si at alle disse har vært useriøse. Heller tvert i mot, de ville jeg skulle kjøpe Bris nettopp fordi de hadde sett at jeg var så aktiv med Isak og at han ble mye brukt selv om det ikke var jakt.

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Jeg kjøpte setter av en seriøs oppdretter da jeg var 15 år. Oppdretter solgte kun hunder som skulle brukes på jakt, og da helst til folk som var interissert i å dra på jaktprøver. Jeg ville ha en hund som skulle være med på det meste, også jakt. Oppdretter forsto det var en sjanse for at hunden kanskje ikke fikk ørten jaktturer bak seg, men valgte alikevell å selge valp til meg av flere årsaker. Det har blitt flere turer på fjellet i løpet av livet til hunden, både under trening og med hagle på jakt. Det har dog ikke blitt noen utpreget jakthund som drar på jakt hver høst, og en periode var det flere år mellom jaktturene. Nå har vi ikke vært på jakt på 5 år, og hunden kommer nok ikke til å dra på jakt igjen. 

Hunden har vært aktiv på andre måter gjennom hele livet, og har stortrivdes med alt vi har funnet på sammen. Han har fått løpe mye løs, og vi har hatt flere fuglesituasjoner på fjellet, bare uten hagla. 

Men! Selv om hunden har hatt et bra liv har jeg dårlig samvittighet. Jeg kjøpte en jakthund med sterke instinkter, også føler jeg liksom at jeg har «tatt fra» han det han er skapt til å gjøre. Jeg har levd med settere i 16 år nå, og selv om det er rasen i mitt hjerte kommer jeg ikke til å kjøpe en ny før uka får flere dager, og jeg er garantert å komme meg ut på jakt igjen. 

Da jeg var yngre mente jeg at «alle» kunne ha setter, og at man ikke måtte jakte for å gi hunden et godt liv. Jeg står fremdeles ved at hunden kan få et veldig flott liv uten jakt, men nå har jeg flere turer på fjellet med fuglehunder bak meg, og har derfor endret mening i den retning at en setter bør brukes på jakt. 

Skrevet

Selv om du ikke skyter fugl, så bør du i det minste kjøpe treningskort og la hunden få mulighet til å bruke instinktene sine. Når man først ser hvordan en fuglehund "våkner" på fugl, så er man ikke i tvil om at nettopp dette er noe den burde få drive med. 

Men som allerede nevnt, så vil en seriøs oppdretter sjelden selge fuglehund til noen som ikke kommer å bruke den til jakt. Og vil man virkelig støtte oppom en oppdretter som kanskje avler på hunder med dårlig jaktinstinkt, og potensielt bidrar til å ødelegge rasen? 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...