Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi vurderer å anskaffe oss en hund, og de hunderasene vi liker best er fuglehunder (Gordon setter, irsk setter, kleine munsterlander, breton, pointer, vorsteher) Vi har hytte på fjellet og er glad i å gå på fjellturer hele året, også skiturer.  Vi liker å gå i naturen å observere fugler og dyrespor, men ingen av oss er jegere. Kunne tenkt oss en hund som liker aktivitet, men som er rolig når han har fått mosjon. Vi bor i en enebolig med mulighet for en liten hundegård. Den bør også være en god familiehund. Vi har mulighet til å bruke mye tid på hunden. 

Jeg har hatt en vorstehhund som bare delvis ble brukt som jakthund.  Han var krevende, men verdens snilleste. Er noen av de andre rasene nevnt ovenfor bedre egnet for oss?

Håper noen kan komme med noen gode råd.

Hilsen to som er i villrede ??

Skrevet

Jeg hadde aldri valgt en jakthund uten å skulle drive med jakt, men det er min personlige mening. Vi har en jakthund i hus, og hun brenner så for å jakte. Dersom en ikke skal jakte, må en aktivisere de må andre måter, som trigger de samme jaktegenskapene tenker jeg.

Å gå tur, gå på ski osv er noe de aller fleste hunderaser trives godt med.

  • Like 3
Skrevet

En mulighet er jo omplasseringshund, det er jo ikke alle individer som blir gode jakthunder. Eller kanskje Vorsteh fra trekklinjer?
Ellers er det jo som Lillekrapyl sier mange raser som egner seg til det dere ønsker å bruke en hund til.

Skrevet

Fuglehunder er jo de jakthundene som kan trives godt uten reell jakt. MEN en seriøs oppdretter vil aldri selge deg valp :) Det du evt må ta til takke med er feks trekkhundvorstehere  eller valp etter dårligere (jaktmessig) foreldre. Men det kan jo være helt fint for dere...

Skrevet

Jeg tenker at en fuglehund kunne passet inn hos dere: de er glad i mosjon, lange turer og er gjerne trivelige hunder som kan passe godt inn i en familie. Når det er sagt, så er det jo ting som kan gjøre de mindre aktuelle for dere. Synes dere at det er greit å ha en hund med stort jaktinstinkt? Som gjerne har stor radius og løper langt avgårde på tur? Som man må jobbe mye for å få en god innkalling på? Som kanskje stikker av så fort inngangsdøren står på gløtt?

 

Skrevet

Nei, dere må ikke jakte. Jeg har selv to engelsk settere, og jeg jakter ikke. Men dere må være klar over hva det innebærer å ha en slik type hund. Det kan ikke være viktig for dere at hunden kan gå løs overalt, for det er store sjanser for at den ikke kan det, selv om det finnes noen individer med kort radius utenom jakt. I tillegg er det hunder som trenger og trives best med mye fysisk aktivitet, som trekking og løping. Mine får løpe løs i skogen flere timer i strekk et par dager i uka når det ikke er båndtvang. Jeg bor slik til at jeg har skogsområder rett bak huset hvor de kan løpe langt uten å forstyrre folk/trafikk. Mine stikker ikke av, men de har lang radius, og jeg kan ikke alltid få de til å komme inn på sekundet (eller minuttet :p). I tillegg trener jeg mye lydighet, nosework, triks osv. Finnes det andre raser dere kan trives med ville jeg heller valgt det siden det er jakthunder (jeg har derfor valgt annen rase denne gangen).

Jeg kan bare snakke for engelsk setteren, men den er utrolig behagelig å ha i hus. Mine sover stort sett hele tiden de ikke er i aktivitet, men er allikevel med ut flere ganger selv om vi har vært på lang tur. De er utrolig snille med andre mennesker og dyr og veldig fine familiehunder. De er glade hunder som ikke vil noen noe vondt. Det er viktig at de får løpe i naturen, da trives de aller aller best, men de bryr seg ikke så mye om du har med våpen eller ikke ;) 

Jeg har ES nummer tre og fire nå og har fått kjøpe selv om jeg har vært åpen om at jeg ikke skal jakte, og jeg vil ikke si at alle disse har vært useriøse. Heller tvert i mot, de ville jeg skulle kjøpe Bris nettopp fordi de hadde sett at jeg var så aktiv med Isak og at han ble mye brukt selv om det ikke var jakt.

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Jeg kjøpte setter av en seriøs oppdretter da jeg var 15 år. Oppdretter solgte kun hunder som skulle brukes på jakt, og da helst til folk som var interissert i å dra på jaktprøver. Jeg ville ha en hund som skulle være med på det meste, også jakt. Oppdretter forsto det var en sjanse for at hunden kanskje ikke fikk ørten jaktturer bak seg, men valgte alikevell å selge valp til meg av flere årsaker. Det har blitt flere turer på fjellet i løpet av livet til hunden, både under trening og med hagle på jakt. Det har dog ikke blitt noen utpreget jakthund som drar på jakt hver høst, og en periode var det flere år mellom jaktturene. Nå har vi ikke vært på jakt på 5 år, og hunden kommer nok ikke til å dra på jakt igjen. 

Hunden har vært aktiv på andre måter gjennom hele livet, og har stortrivdes med alt vi har funnet på sammen. Han har fått løpe mye løs, og vi har hatt flere fuglesituasjoner på fjellet, bare uten hagla. 

Men! Selv om hunden har hatt et bra liv har jeg dårlig samvittighet. Jeg kjøpte en jakthund med sterke instinkter, også føler jeg liksom at jeg har «tatt fra» han det han er skapt til å gjøre. Jeg har levd med settere i 16 år nå, og selv om det er rasen i mitt hjerte kommer jeg ikke til å kjøpe en ny før uka får flere dager, og jeg er garantert å komme meg ut på jakt igjen. 

Da jeg var yngre mente jeg at «alle» kunne ha setter, og at man ikke måtte jakte for å gi hunden et godt liv. Jeg står fremdeles ved at hunden kan få et veldig flott liv uten jakt, men nå har jeg flere turer på fjellet med fuglehunder bak meg, og har derfor endret mening i den retning at en setter bør brukes på jakt. 

Skrevet

Selv om du ikke skyter fugl, så bør du i det minste kjøpe treningskort og la hunden få mulighet til å bruke instinktene sine. Når man først ser hvordan en fuglehund "våkner" på fugl, så er man ikke i tvil om at nettopp dette er noe den burde få drive med. 

Men som allerede nevnt, så vil en seriøs oppdretter sjelden selge fuglehund til noen som ikke kommer å bruke den til jakt. Og vil man virkelig støtte oppom en oppdretter som kanskje avler på hunder med dårlig jaktinstinkt, og potensielt bidrar til å ødelegge rasen? 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...