Forskjellen på sheltie og collie?

[QUEST]

Ja som tittelen sier, hva er egentlig forskjellen på sheltie og collie? Nå tenker jeg selvsagt ikke på de åpenbare som størrelse og at de ikke er samme rase men de har jo visse likhetstrekk..Så hva er forskjellen i 'væremåte' om man skal si det slik?  

Endret 21. Februar 2018 av QUEST

[Midas]

Jeg har ikke veldig mye erfaring med de to rasene, men har hatt begge to sammen i noen år. Jeg synes det virker som det er mer driv i sheltien. De er kjappere og mer villig på en måte. Hvis jeg skulle brukt hunden til noe og stod mellom de to ville jeg nok valgt sheltie. Det er ganske mye hund i en liten kropp, og de vil gjerne være med på det som skjer. Jeg har litt dårlig erfaring med mentalitet på collie, og synes det virker som sheltien er mer stabil sånn sett og. Collien er mer bedagelig og lat har jeg inntrykk av. Vanskeligere å få til å samarbeide med. Det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og hatt, det er slettes ikke sikkert at det er sånn fordi  

[Easy]

Genetisk sett er det nesten ingen forskjell i det hele tatt. Var tilstede ved et seminar om genetikk arrangert av den norske collieklubben i høst der genetikeren Dr Leigh Anne Clark var invitert. Hun er nok den genetikeren som har forsket mest på arvematerialet til collien. Hun kunne fortelle at sheltien er den rasen som er nærest beslektet med collien. Det er jo kjent at collie-rasen er en av rasene/hundetypene som sheltie-rasen er bygget på.

Om man ser på hundesporter som agility, så virker det som det er flere shelties som har fart og iver i kroppen enn langhårscollies, ja. Men at rasen er mer stabil mentalt sett vet jeg ikke helt om stemmer. Det finnes dessverre en god del usikre og nervøse sheltier rundt omkring også. De er jo ikke kjent for å være en veldig barske hunder akkurat men kan være litt myke og forsiktige. Helt generelt sett altså.

[Margrete]

Helt og fullstendig subjektiv mening: Sheltien er såååå mye morsommere. Har min første i en krøll på stolen ved siden av meg, og hun er noe av det morsomste jeg har hatt i hele mitt liv med hund. Tonnevis av humor, tonnevis av personlighet, umulig å oppdra om det ikke passer henne (gitt opp dette med å gå eller sove på bordene). Nå skal det sier at Lilo er en av de få som er ekstremt sosiale og uten diller, og veldig veldig liten, samt ekstremt bortskjemt  Maskothunder skal være bortskjemte ... 

Aner ikke hvordan en collie er, måtte bare skryte litt av diva'n i huset <3 

[QUEST]

Siden jeg har lite 'nærkontakt' med shelties og collies har jeg jo ikke så mye erfaring med akkurat mentaliteten på rasene . Dog ser jeg jo at skral mentalitet nevnes relativt ofte hos begge raser.. Er det virkelig så ille som man kan få inntrykk av og hvilke utslag gir dette seg som oftest? 

[mara]

Kjenner tre shelties ganske godt, og alle tre er redde for håndtering av andre enn eier. Alle tre trekker seg unna folk, og bjeffer noe voldsomt mot dem, har tendenser til å bite. Dette er svært enkel forskning så klart, men gir jo et inntrykk av rasen for min del. 

Shelties jeg har møtt gjennom jobben (dyreklinikk) er litt i samme gate - men det er jo en annen setting så klart. 

[Pringlen]

Nå er det jo ikke akkurat raser jeg kjenner ut og inn, men. Jeg har til gode å møte en mentalt bra collie. Men ser jo her på forumet at de absolutt finnes  Har dog møtt bra (eller normale) sheltier. Må også si jeg har bedre inntrykk av helsa på sheltiene. Men det er sikkert fordi jeg har ei venninne med collier, og de feiler det alt mulig rart. I tillegg til at de er skrudde i nepa

[Raksha]

Mer lyd i sheltie somregel, men også det er linjeavhengig. Ellers finner du begge deler i begge raser. Men generelt så er intrykket mitt at (et godt eksemplar) er mer sanset enn (et godt eksemplar)sheltien. Det er hakket mer hurramegrundt på gode sheltier. Men begge skal være lykkelige aktive klovner, som liker seg godt rundt eiern sin. 

For min del er det størrelsen som avgjør mest. 

 

[Busann]

3 hours ago, mara said:

Kjenner tre shelties ganske godt, og alle tre er redde for håndtering av andre enn eier. Alle tre trekker seg unna folk, og bjeffer noe voldsomt mot dem, har tendenser til å bite. Dette er svært enkel forskning så klart, men gir jo et inntrykk av rasen for min del. 

Shelties jeg har møtt gjennom jobben (dyreklinikk) er litt i samme gate - men det er jo en annen setting så klart. 

Men du har jo de som er i andre enden av skalaen også, min og en til jeg kjenner finnes ikke reserverte, kos er kos, fang er fang, og en fremmed er bare en man ikke har koset med før.

Ellers kjenner jeg flere sheltier, og ingen av dem er sånn. Noen er litt reserverte/uinteresserte i fremmende, men selv den mest reserverte av dem hadde ikke noe problem med at jeg fikk båndet og gikk tur med henne når jeg skulle gå henne ned etter agility, selv om hun nesten ikke hadde sett meg før. Og det gjelder jo da fremmende/nesten fremmende, er det noen de treffer ofte så er det bare kos.

Endret 22. Februar 2018 av busann

[Vita]

Min lille erfaring med sheltie er fra vår første hund, for 16 år siden. Den var et engstelig vesen. Da vi fikk den som 8 uker gammel valp, var den så redd at vi måtte ligge helt stille på gulvet (!) for at den i det hele tatt skulle tørre å komme bort til oss fra tilfluktsstedet inn under ei hylle. Vi var helt ferske som hundeeiere, og lot oss overbevise av selger, som på telefon kunne fortelle at dette ville gå over, det var en litt forsiktig hunderase...  Det gikk på et vis i et par år, og den ble fortrolig med oss i kjernefamilien pluss søstra mi, men ingen andre. Så bet den faren min, og da var det nok- vi leverte den tilbake til oppdretter. I dag hadde jeg nok tenkt det var bedre den fikk slippe, men som uerfaren hundeeier er det ikke så lett å ta slike beslutninger. 

Collier har jeg kjent flere av, de fleste litt forsiktige, men ikke engstelige. En colliehann i nabolaget er forresten en av de fineste jeg har møtt, av alle raser. Vakker som en gud, stødig som et fjell, og vennlig mot alt og alle. Han hadde jeg tatt inn i mitt røytefrie puddelhus på dagen.

[simira]

Jeg synes stress og bjeffing forekommer oftere hos sheltie, og har inntrykk av at de har blitt avlet som brukshund lengre enn det collien var/ble. Uten at jeg kjenner til om det faktisk er slik. Jeg har hatt inntrykk av flere sheltier som "forsiktige" men ikke nødvendigvis engstelige. Jevnt over det samme med collie egentlig.

[Anooni]

Jeg har møtt det meste innen collie, og hatt det man ser som "begge ender av skalaen". Ikke eid sheltie, men har omgått de masse, så litt erfaring har en da dratt med seg.

Min erfaring er at har man en god sheltie og en god collie, så bunner det i størrelse. Lyd har man på begge, i større eller mindre grad,  kanskje litt mer unødvendig gneldring på sheltien. 

Man kan så klart dra det andre veien også. En dårlig sheltie og en dårlig collie har nok de samme issuesene

Endret 22. Februar 2018 av Anooni

[Jeas_89]

Jeg har ingen erfaring med sheltie i det hele tatt, men har 2 collier selv og vært borti en del andre. Mine er veldig trivelige individer, elsker folk i alle aldre, og har ingen mentale brister selv om jeg vet at det eksisterer på noen linje. Tror uansett at det er viktig å gjøre god research på oppdretter og linjer og velge en oppdretter som har like mye fokus på god mentalitet som godt eksteriør. Her jeg bor er det ikke så mange collier så når jeg kommer med mine så blir folk veldig overraska over hvor mentalt stabile mine er, i motsetning til collie de har møtt før. Det er litt trist at de har så dårlig rykte, men desto viktigere å vise frem de bra individene så folk ser at det finnes gode collier også. 

[Margrete]

36 minutter siden, busann skrev:

Men du har jo de som er i andre enden av skalaen også, min og en til jeg kjenner finnes ikke reserverte, kos er kos, fang er fang, og en fremmed er bare en man ikke har koset med før.

Ellers kjenner jeg flere sheltier, og ingen av dem er sånn. Noen er litt reserverte/uinteresserte i fremmende, men selv den mest reserverte av dem hadde ikke noe problem med at jeg fikk båndet og gikk tur med henne når jeg skulle gå henne ned etter agility, selv om hun nesten ikke hadde sett meg før. Og det gjelder jo da fremmende/nesten fremmende, er det noen de treffer ofte så er det bare kos.

Her har jeg samme erfaring. Det bor en del i området her og av 5-6 er 1 av den litt forsiktige og usikre varianten. Alle de andre ser på andre, både to og firbeinte, som potensielle bestevenner, og alle er bare ute etter å verdensfreden uten krig og med kjærlighet og all lykke på jord, eller noe slik ...  Slekta til min er også bare sosiale og fine dyr! 

 

[frk-franzen]

Collie er en rase jeg har lite kunnskap om, men som jeg alikevel liker veldig godt  Har sheltie i nærmeste familie, han er snill og god, meget lettlært og livlig, men lager mye lyd! Han blir med hvem som helst på tur, og kan godt finne på å finne en ny ‘flokk’ å følge på tur, og ditsje søstera mi  

[Tonje]

Jeg er også heldig å ha en sosial sheltie som setter seg i fanget til hvem som helst for å få kos, men det finnes absolutt de i andre enden av skalaen. Jeg kjenner to sheltier utenom min egen og begge de er trygge på folk, så om man gjør researchen sin kan man absolutt få en bra sheltie, og en bra sheltie er en veldig artig hund  

Collie har jeg ikke noe erfaring med  

[Ganzie]

Nå har jeg hatt en del sheltier, og kjenner til enda fler, og jeg synes en god sheltie er en bra (og veldig morsom!) hund, men en "skrotsheltie" ville jeg ikke tatt i med ildtang. Jeg har hatt en (Ganzie), og hun ble verdens beste med mye trening, og jeg ville ikke vært henne foruten. Men de første årene var det mye tårer og fortvilelse, før det løsnet og jeg fikk verdens beste og mest trofaste følgesvenn. 
Men hun bet aldri, og hadde aldri kommet til å gjøre det heller, hun var bare redd og engstelig for hunder og fremmede.

Men jeg vet av en del sheltier som ikke engang eier kan håndtere uten å måtte belage seg på både blåmerker og sår, og om fremmede bare tenker på å se på dem så dør dem på seg.

Collie har litt samme ting, men jeg har inntrykk av at gulvredsel forekommer litt vel ofte på collie, og det har jeg aldri hørt om på sheltie. Collie virker også å være noe tyngre å motivere. 

Lurer forøvrig på om @Margrete har halvsøstera til min Miriel? 

[Perfect Image]

4 minutter siden, Ganzie skrev:

Collie har litt samme ting, men jeg har inntrykk av at gulvredsel forekommer litt vel ofte på collie, og det har jeg aldri hørt om på sheltie. Collie virker også å være noe tyngre å motivere. 
 

Det er jeg enig i, men jeg synes oftere Sheltiene (de dårlige altså.) går høyt over i stress, der Collien har mer berørhet på gulv.

[Ganzie]

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Det er jeg enig i, men jeg synes oftere Sheltiene (de dårlige altså.) går høyt over i stress, der Collien har mer berørhet på gulv.

Det er jeg enig i. Mer stress og mer lyd. 

[Margrete]

12 timer siden, Ganzie skrev:

Lurer forøvrig på om @Margrete har halvsøstera til min Miriel? 

Ingen aning, jeg digger bare vesenet, men jeg vet at hun er fra Monica, datter av Tindra og hun er født 2015  Så stju inn på dogweb med deg om du ikke alt vet

[QUEST]

12 timer siden, Perfect Image skrev:

Det er jeg enig i, men jeg synes oftere Sheltiene (de dårlige altså.) går høyt over i stress, der Collien har mer berørhet på gulv.

Denne underlagsberørtheten, når viser den seg ? Altså ved hvilken alder? Ser man tegn  allerede ved levering eller 'oppstår' det senere?  

Endret 23. Februar 2018 av QUEST

[Ganzie]

2 timer siden, Margrete skrev:

Ingen aning, jeg digger bare vesenet, men jeg vet at hun er fra Monica, datter av Tindra og hun er født 2015  Så stju inn på dogweb med deg om du ikke alt vet

Var det jeg trodde, ja Miriel er også Tindra-datter og jeg er enig, hele den familien er råkul 

[QUEST]

Dere som har/har hatt collie med underlagsredsler, når 'oppstod' det, altså ved hvilken alder? Var det merkbart eller tegn til det, ved leveringstispunkt? 

[Thefin]

Har ikke noe erfaring med collie selv, men har min første sheltie nå og er interessert i å skaffe meg korthåra collie som neste hund så syns dette var en interessant tråd.

For meg var det veldig viktig å finne foreldre med sterk mentalitet da jeg bor i storby og ikke ville ha en for «skjør» hund som ikke hadde trivdes der jeg bor.

Min 10mnd sheltie absolutt ELSKER alle folk, han blir så glad hvis han får hilse på andre mennesker at hele rompa og halen sveier side til side   Samme rakkern hvem de er haha 

Han er en veldig tøff, definitivt sær og selvstendig kar, men også veldig sensitiv av seg. 

Etter min mening vil jeg si han er relativt lite vokal, han har perioder hvor han er mer varslete av seg, da skal han få ut et eller to små boff så er han liksom ferdig.

Jeg har hittil nærmest bare vært borti veldig mentalt sterke shelties, men også møtt noen som er mer nervøs og veldig bjeffete av seg så tror man bare må prøve å gjøre så mye research man kan og krysse fingra for å få en som ikke naturlig er allverdens vokal hvis man ikke vil ha det