Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellen på sheltie og collie?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ja som tittelen sier, hva er egentlig forskjellen på sheltie og collie? Nå tenker jeg selvsagt ikke på de åpenbare som størrelse og at de ikke er samme rase men de har jo visse likhetstrekk..Så hva er forskjellen i 'væremåte' om man skal si det slik? :) 

Endret av QUEST
Skrevet

Jeg har ikke veldig mye erfaring med de to rasene, men har hatt begge to sammen i noen år. Jeg synes det virker som det er mer driv i sheltien. De er kjappere og mer villig på en måte. Hvis jeg skulle brukt hunden til noe og stod mellom de to ville jeg nok valgt sheltie. Det er ganske mye hund i en liten kropp, og de vil gjerne være med på det som skjer. Jeg har litt dårlig erfaring med mentalitet på collie, og synes det virker som sheltien er mer stabil sånn sett og. Collien er mer bedagelig og lat har jeg inntrykk av. Vanskeligere å få til å samarbeide med. Det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og hatt, det er slettes ikke sikkert at det er sånn fordi ;) 

  • Like 2
Skrevet

Genetisk sett er det nesten ingen forskjell i det hele tatt. Var tilstede ved et seminar om genetikk arrangert av den norske collieklubben i høst der genetikeren Dr Leigh Anne Clark var invitert. Hun er nok den genetikeren som har forsket mest på arvematerialet til collien. Hun kunne fortelle at sheltien er den rasen som er nærest beslektet med collien. Det er jo kjent at collie-rasen er en av rasene/hundetypene som sheltie-rasen er bygget på.

Om man ser på hundesporter som agility, så virker det som det er flere shelties som har fart og iver i kroppen enn langhårscollies, ja. Men at rasen er mer stabil mentalt sett vet jeg ikke helt om stemmer. Det finnes dessverre en god del usikre og nervøse sheltier rundt omkring også. De er jo ikke kjent for å være en veldig barske hunder akkurat men kan være litt myke og forsiktige. Helt generelt sett altså.

  • Like 3
Skrevet

Helt og fullstendig subjektiv mening: Sheltien er såååå mye morsommere. Har min første i en krøll på stolen ved siden av meg, og hun er noe av det morsomste jeg har hatt i hele mitt liv med hund. Tonnevis av humor, tonnevis av personlighet, umulig å oppdra om det ikke passer henne (gitt opp dette med å gå eller sove på bordene). Nå skal det sier at Lilo er en av de få som er ekstremt sosiale og uten diller, og veldig veldig liten, samt ekstremt bortskjemt :P Maskothunder skal være bortskjemte ... 

Aner ikke hvordan en collie er, måtte bare skryte litt av diva'n i huset <3 

  • Like 3
Skrevet

Siden jeg har lite 'nærkontakt' med shelties og collies har jeg jo ikke så mye erfaring med akkurat mentaliteten på rasene . Dog ser jeg jo at skral mentalitet nevnes relativt ofte hos begge raser.. Er det virkelig så ille som man kan få inntrykk av og hvilke utslag gir dette seg som oftest? 

Skrevet

Kjenner tre shelties ganske godt, og alle tre er redde for håndtering av andre enn eier. Alle tre trekker seg unna folk, og bjeffer noe voldsomt mot dem, har tendenser til å bite. Dette er svært enkel forskning så klart, men gir jo et inntrykk av rasen for min del. 

Shelties jeg har møtt gjennom jobben (dyreklinikk) er litt i samme gate - men det er jo en annen setting så klart. 

  • Sad 1
Skrevet

Nå er det jo ikke akkurat raser jeg kjenner ut og inn, men. Jeg har til gode å møte en mentalt bra collie. Men ser jo her på forumet at de absolutt finnes :) Har dog møtt bra (eller normale) sheltier. Må også si jeg har bedre inntrykk av helsa på sheltiene. Men det er sikkert fordi jeg har ei venninne med collier, og de feiler det alt mulig rart. I tillegg til at de er skrudde i nepa :P

Skrevet

Mer lyd i sheltie somregel, men også det er linjeavhengig. Ellers finner du begge deler i begge raser. Men generelt så er intrykket mitt at (et godt eksemplar) er mer sanset enn (et godt eksemplar)sheltien. Det er hakket mer hurramegrundt på gode sheltier. Men begge skal være lykkelige aktive klovner, som liker seg godt rundt eiern sin. 

For min del er det størrelsen som avgjør mest. 

 

  • Like 1
Skrevet (endret)
3 hours ago, mara said:

Kjenner tre shelties ganske godt, og alle tre er redde for håndtering av andre enn eier. Alle tre trekker seg unna folk, og bjeffer noe voldsomt mot dem, har tendenser til å bite. Dette er svært enkel forskning så klart, men gir jo et inntrykk av rasen for min del. 

Shelties jeg har møtt gjennom jobben (dyreklinikk) er litt i samme gate - men det er jo en annen setting så klart. 

Men du har jo de som er i andre enden av skalaen også, min og en til jeg kjenner finnes ikke reserverte, kos er kos, fang er fang, og en fremmed er bare en man ikke har koset med før.


Ellers kjenner jeg flere sheltier, og ingen av dem er sånn. Noen er litt reserverte/uinteresserte i fremmende, men selv den mest reserverte av dem hadde ikke noe problem med at jeg fikk båndet og gikk tur med henne når jeg skulle gå henne ned etter agility, selv om hun nesten ikke hadde sett meg før. Og det gjelder jo da fremmende/nesten fremmende, er det noen de treffer ofte så er det bare kos.

Endret av busann
  • Like 1
Skrevet

Min lille erfaring med sheltie er fra vår første hund, for 16 år siden. Den var et engstelig vesen. Da vi fikk den som 8 uker gammel valp, var den så redd at vi måtte ligge helt stille på gulvet (!) for at den i det hele tatt skulle tørre å komme bort til oss fra tilfluktsstedet inn under ei hylle. Vi var helt ferske som hundeeiere, og lot oss overbevise av selger, som på telefon kunne fortelle at dette ville gå over, det var en litt forsiktig hunderase...  Det gikk på et vis i et par år, og den ble fortrolig med oss i kjernefamilien pluss søstra mi, men ingen andre. Så bet den faren min, og da var det nok- vi leverte den tilbake til oppdretter. I dag hadde jeg nok tenkt det var bedre den fikk slippe, men som uerfaren hundeeier er det ikke så lett å ta slike beslutninger. 

Collier har jeg kjent flere av, de fleste litt forsiktige, men ikke engstelige. En colliehann i nabolaget er forresten en av de fineste jeg har møtt, av alle raser. Vakker som en gud, stødig som et fjell, og vennlig mot alt og alle. Han hadde jeg tatt inn i mitt røytefrie puddelhus på dagen.

Skrevet

Jeg synes stress og bjeffing forekommer oftere hos sheltie, og har inntrykk av at de har blitt avlet som brukshund lengre enn det collien var/ble. Uten at jeg kjenner til om det faktisk er slik. Jeg har hatt inntrykk av flere sheltier som "forsiktige" men ikke nødvendigvis engstelige. Jevnt over det samme med collie egentlig.

Skrevet (endret)

Jeg har møtt det meste innen collie, og hatt det man ser som "begge ender av skalaen". Ikke eid sheltie, men har omgått de masse, så litt erfaring har en da dratt med seg.

Min erfaring er at har man en god sheltie og en god collie, så bunner det i størrelse. Lyd har man på begge, i større eller mindre grad,  kanskje litt mer unødvendig gneldring på sheltien. 

Man kan så klart dra det andre veien også. En dårlig sheltie og en dårlig collie har nok de samme issuesene:ahappy:

Endret av Anooni
  • Like 1
Skrevet

Jeg har ingen erfaring med sheltie i det hele tatt, men har 2 collier selv og vært borti en del andre. Mine er veldig trivelige individer, elsker folk i alle aldre, og har ingen mentale brister selv om jeg vet at det eksisterer på noen linje. Tror uansett at det er viktig å gjøre god research på oppdretter og linjer og velge en oppdretter som har like mye fokus på god mentalitet som godt eksteriør. Her jeg bor er det ikke så mange collier så når jeg kommer med mine så blir folk veldig overraska over hvor mentalt stabile mine er, i motsetning til collie de har møtt før. Det er litt trist at de har så dårlig rykte, men desto viktigere å vise frem de bra individene så folk ser at det finnes gode collier også. 

  • Like 2
Skrevet
36 minutter siden, busann skrev:

Men du har jo de som er i andre enden av skalaen også, min og en til jeg kjenner finnes ikke reserverte, kos er kos, fang er fang, og en fremmed er bare en man ikke har koset med før.


Ellers kjenner jeg flere sheltier, og ingen av dem er sånn. Noen er litt reserverte/uinteresserte i fremmende, men selv den mest reserverte av dem hadde ikke noe problem med at jeg fikk båndet og gikk tur med henne når jeg skulle gå henne ned etter agility, selv om hun nesten ikke hadde sett meg før. Og det gjelder jo da fremmende/nesten fremmende, er det noen de treffer ofte så er det bare kos.

Her har jeg samme erfaring. Det bor en del i området her og av 5-6 er 1 av den litt forsiktige og usikre varianten. Alle de andre ser på andre, både to og firbeinte, som potensielle bestevenner, og alle er bare ute etter å verdensfreden uten krig og med kjærlighet og all lykke på jord, eller noe slik ...  Slekta til min er også bare sosiale og fine dyr! 

 

Skrevet

Collie er en rase jeg har lite kunnskap om, men som jeg alikevel liker veldig godt :) Har sheltie i nærmeste familie, han er snill og god, meget lettlært og livlig, men lager mye lyd! Han blir med hvem som helst på tur, og kan godt finne på å finne en ny ‘flokk’ å følge på tur, og ditsje søstera mi ;) 

Skrevet

Jeg er også heldig å ha en sosial sheltie som setter seg i fanget til hvem som helst for å få kos, men det finnes absolutt de i andre enden av skalaen. Jeg kjenner to sheltier utenom min egen og begge de er trygge på folk, så om man gjør researchen sin kan man absolutt få en bra sheltie, og en bra sheltie er en veldig artig hund :) 

Collie har jeg ikke noe erfaring med :P 

Skrevet

Nå har jeg hatt en del sheltier, og kjenner til enda fler, og jeg synes en god sheltie er en bra (og veldig morsom!) hund, men en "skrotsheltie" ville jeg ikke tatt i med ildtang. Jeg har hatt en (Ganzie), og hun ble verdens beste med mye trening, og jeg ville ikke vært henne foruten. Men de første årene var det mye tårer og fortvilelse, før det løsnet og jeg fikk verdens beste og mest trofaste følgesvenn. 
Men hun bet aldri, og hadde aldri kommet til å gjøre det heller, hun var bare redd og engstelig for hunder og fremmede.

Men jeg vet av en del sheltier som ikke engang eier kan håndtere uten å måtte belage seg på både blåmerker og sår, og om fremmede bare tenker på å se på dem så dør dem på seg.

Collie har litt samme ting, men jeg har inntrykk av at gulvredsel forekommer litt vel ofte på collie, og det har jeg aldri hørt om på sheltie. Collie virker også å være noe tyngre å motivere. 

Lurer forøvrig på om @Margrete har halvsøstera til min Miriel? 

Skrevet
4 minutter siden, Ganzie skrev:


Collie har litt samme ting, men jeg har inntrykk av at gulvredsel forekommer litt vel ofte på collie, og det har jeg aldri hørt om på sheltie. Collie virker også å være noe tyngre å motivere. 
 

Det er jeg enig i, men jeg synes oftere Sheltiene (de dårlige altså.) går høyt over i stress, der Collien har mer berørhet på gulv.

Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Det er jeg enig i, men jeg synes oftere Sheltiene (de dårlige altså.) går høyt over i stress, der Collien har mer berørhet på gulv.

Det er jeg enig i. Mer stress og mer lyd. 

Skrevet
12 timer siden, Ganzie skrev:


Lurer forøvrig på om @Margrete har halvsøstera til min Miriel? 

Ingen aning, jeg digger bare vesenet, men jeg vet at hun er fra Monica, datter av Tindra og hun er født 2015 :P Så stju inn på dogweb med deg om du ikke alt vet :)

Skrevet (endret)
12 timer siden, Perfect Image skrev:

Det er jeg enig i, men jeg synes oftere Sheltiene (de dårlige altså.) går høyt over i stress, der Collien har mer berørhet på gulv.

Denne underlagsberørtheten, når viser den seg ? Altså ved hvilken alder? Ser man tegn  allerede ved levering eller 'oppstår' det senere? :) 

Endret av QUEST
Skrevet
2 timer siden, Margrete skrev:

Ingen aning, jeg digger bare vesenet, men jeg vet at hun er fra Monica, datter av Tindra og hun er født 2015 :P Så stju inn på dogweb med deg om du ikke alt vet :)

Var det jeg trodde, ja:ahappy: Miriel er også Tindra-datter:ahappy: og jeg er enig, hele den familien er råkul:D 

  • Like 1
Skrevet

Har ikke noe erfaring med collie selv, men har min første sheltie nå og er interessert i å skaffe meg korthåra collie som neste hund så syns dette var en interessant tråd.

For meg var det veldig viktig å finne foreldre med sterk mentalitet da jeg bor i storby og ikke ville ha en for «skjør» hund som ikke hadde trivdes der jeg bor.

Min 10mnd sheltie absolutt ELSKER alle folk, han blir så glad hvis han får hilse på andre mennesker at hele rompa og halen sveier side til side :wub:  Samme rakkern hvem de er haha 

Han er en veldig tøff, definitivt sær og selvstendig kar, men også veldig sensitiv av seg. 

Etter min mening vil jeg si han er relativt lite vokal, han har perioder hvor han er mer varslete av seg, da skal han få ut et eller to små boff så er han liksom ferdig.

Jeg har hittil nærmest bare vært borti veldig mentalt sterke shelties, men også møtt noen som er mer nervøs og veldig bjeffete av seg så tror man bare må prøve å gjøre så mye research man kan og krysse fingra for å få en som ikke naturlig er allverdens vokal hvis man ikke vil ha det:icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...