Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny lapphundvalp eller ikke - double trouble?


Recommended Posts

Skrevet

@Lappen  Det tar tid å finne riktig valp også, og jeg ville som Simira skriver tatt kontakt med rasemiljøet og oppdrettere. Ikke alle hunder havner på Finn. :)

Jeg bodde i Schweigaardsgate da jeg fikk en telefon om ei 6 år gammel tispe som var på vei til dyrlegen for å avlives. Hun hadde bodd i hundegård på landet hele livet og vært av eiendommen hun bodde på hele to (2) ganger. :blink: Vi tok henne i stedet, og seriøst, hun tok alt på strak arm. Miljøskifte var null stress, vi tok trikk, buss og bane, hun var chill uansett. Lydigheten fikk vi kjapt på plass, og etter et litt kronglete første møte ble hun kompis med hannhunden vi allerede hadde. Jeg ble gravid ikke så lenge etterpå og hun ble bestevenn med guttungen, stolte 100% på henne med ham. Seriøst, hun var den mest stabile og gode bikkja ever. Gammelt gull finnes der ute altså :heart: 

Men nå driver jeg og overbeviser deg om å få deg en omplasseringshund, og det har jeg egentlig ingen ønsker om. Det er et like godt alternativ å få seg valp liksom. Jeg bare fikk litt behov for å nevne at det er fordeler med omplasseringshunder som dekker mange av bekymringene du har med valp, og det virker som du har lyst på to hunder. 

Skrevet

@Mari Setter stor pris på det. Jeg heller mer mot en ok omplasseringshund enn valp, av åpenbare grunner, men har samtidig veldig gjerne lyst på en til lapphund. Men så lenge hunden er trygg og sånn passe lydig, spiller det ingen trille hvor den kommer fra eller hva slags rase det er. Takk for fin historie, det gir meg virkelig håp :) 

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes det er en drøm å ha en hund. To hunder var mye mer styr,men de hadde til en viss grad glede av hverandre.

Jeg hadde to bjefferaser og merka jo godt  at valpen ble påvirka av den voksne hunden og bjeffingen ble ikke bedre av at de var to som hadde lett for å bjeffe for å si det sånn.

Jeg synes min lapphund er fantastisk og kunne i svake øyeblikk tenkt meg to, men så kommer jeg på hvor herlig det er med en og at det holder med den lyden som er.

Skrevet (endret)

Bare lurer jeg altså på hvilke hunderaser som regnes som de typiske bjefferasene? Bare av ren nysgjerrighet. :teehe: 

Jeg har fire hunder av samme rase og de bjeffer jo om de andre bjeffer i flokken men de har så mye glede i hverandre så det går over alle ulempene. Vet ikke om det er en typisk bjefferase heller. 

http://www.norsklapphundklubb.no/omplassering.php

Er en tispe her men vet ikke om hun er allerede omplassert eller ikke. Eller om det er den samme som dere skrev om før jul tidligere i denne tråden her.

Endret av Katharina
Skrevet
5 timer siden, Katharina skrev:

Bare lurer jeg altså på hvilke hunderaser som regnes som de typiske bjefferasene? Bare av ren nysgjerrighet. :teehe: 

Jeg har fire hunder av samme rase og de bjeffer jo om de andre bjeffer i flokken men de har så mye glede i hverandre så det går over alle ulempene. Vet ikke om det er en typisk bjefferase heller. 

Godt spørsmål.. Hvordan rase har du? 

De fleste lapphunder har jo veldig lav terskel for å bjeffe - de er jo tross alt avlet for å bjeffe. Islandsk fårehund vet jeg også kan komme med en del lyd. Spisshunder generelt er jo ofte glad i sin egen stemme. 

Chihuahua har jeg fått inntrykk av at har veldig lav terskel, noe som ikke er rart mtp vaktinstinktet. Dachs, JRT og en del andre terriere skal vel også ha en del lyd iseg. 

@Klematis Er det mye lyd i din og hvordan går det med passering? Hvor gammel er den?

Guest Klematis
Skrevet
6 timer siden, Lappen skrev:

 

@Klematis Er det mye lyd i din og hvordan går det med passering? Hvor gammel er den?

 

Hun er 3 år. Passering går litt opp og ned. Hun pleier som oftest å bjeffe mye da.

Ellers bjeffer hun når hun er glad. Som når hun skal på tur. Når hun møter andre hunder. Varsler mye på døra når det kommer folk. 

Hun har andre lyder også. Hun synger og prater en del hvis hun er veldig glad,altså spesielt fornøyd med noe.

Den forrige lapphunden min var det mye mer lyd i. Hun her er vel sånn midt på treet.

Lyden er vel det som trekker ned med rasen. Hunden ellers er helt herlig.

 

Skrevet
Akkurat nå, Klematis skrev:

 

Hun er 3 år. Passering går litt opp og ned. Hun pleier som oftest å bjeffe mye da.

Ellers bjeffer hun når hun er glad. Som når hun skal på tur. Når hun møter andre hunder. Varsler mye på døra når det kommer folk. 

Hun har andre lyder også. Hun synger og prater en del hvis hun er veldig glad,altså spesielt fornøyd med noe.

Den forrige lapphunden min var det mye mer lyd i. Hun her er vel sånn midt på treet.

Lyden er vel det som trekker ned med rasen. Hunden ellers er helt herlig.

 

Det er akkurat det - hadde det ikke vært for lyden hadde jeg aldri vurdert en annen rase :wub: Nå er min forholdsvis stille, og hadde jeg fått en til lik han jeg har hadde det ikke vært noen tvil. Meeen så kjenner jeg 3 andre lappiser, og dem er det MYE lyd i.
Samtidig leser jeg på en del lapphundgrupper på facebook at mange sier de har en lydløs hund, som knapt har bjeffet i sitt liv. Lurer på om de overdriver veldig, om de bor langt vekk fra all sivilisasjon eller om det faktisk er så mange lydløse lappiser der ute...

Skrevet

Men de som sier de har EN lydløs hund har nok også nettopp det, ÉN hund? Og de finnes nok, ikke lydløs men mindre bjeffete og kanskje har et miljø rundt seg som trigger det mindre. Jeg ville nok uansett ikke anbefalt noen å kjøpe en lapphund i håp om at den ble lydløs. Og særlig ikke nr. 2.

  • Like 2
Skrevet

Nå er det svensk lapphund jeg kjenner til da, men jeg kjenner to stk og de er det myyye lyd i, både hver for seg og i alle fall sammen (naboer og kullsøsken så de er mye sammen). De piper, syter og "gladsyter" mer enn noen annen hund jeg har vært borti. Spesielt den ene har forventningsbjeffing og lekebjeffing. Litt ulik oppdragelse så den ene kan du be holde kjeft, den andre stort sett ikke. Vet ikke hvordan det er med den finske, men disse her bjeffer utrolig høyt, det virkelig gjaller. Fantastisk(!!) trivelige hunder altså, virkelig!:wub: Men kjenner jeg er litt avskrekket fra den svenske lapphunden i alle fall:icon_redface: Kjenner én finsk da, han virker veldig stille i forhold så mulig det er forskjell mellom de to rasene/variantene?

Skrevet
2 timer siden, Sona skrev:

Nå er det svensk lapphund jeg kjenner til da, men jeg kjenner to stk og de er det myyye lyd i, både hver for seg og i alle fall sammen (naboer og kullsøsken så de er mye sammen). De piper, syter og "gladsyter" mer enn noen annen hund jeg har vært borti. Spesielt den ene har forventningsbjeffing og lekebjeffing. Litt ulik oppdragelse så den ene kan du be holde kjeft, den andre stort sett ikke. Vet ikke hvordan det er med den finske, men disse her bjeffer utrolig høyt, det virkelig gjaller. Fantastisk(!!) trivelige hunder altså, virkelig!:wub: Men kjenner jeg er litt avskrekket fra den svenske lapphunden i alle fall:icon_redface: Kjenner én finsk da, han virker veldig stille i forhold så mulig det er forskjell mellom de to rasene/variantene?

Det er ikke mange år siden svensk og finsk lapphund samt lapsk vallhund var en og samme rase. Tror forskjell på lydnivået beror mer på individet enn hvorvidt det er svensk eller finsk.. Men takk for innspill!! :) Som @simira nevner er det nok ikke lurt å velge nr 2 i håp om å få mindre bjeffing, når man allerede har en. De er flinke på å gire hverandre opp:whistle: Hadde det ikke vært for lydnivået hadde det ikke vært noe tvil om nr 2.. Synd jeg er så forelska i rasen ellers.

Skrevet
Akkurat nå, Lappen skrev:

Det er ikke mange år siden svensk og finsk lapphund samt lapsk vallhund var en og samme rase. Tror forskjell på lydnivået beror mer på individet enn hvorvidt det er svensk eller finsk.. Men takk for innspill!! :) Som @simira nevner er det nok ikke lurt å velge nr 2 i håp om å få mindre bjeffing, når man allerede har en. De er flinke på å gire hverandre opp:whistle: Hadde det ikke vært for lydnivået hadde det ikke vært noe tvil om nr 2.. Synd jeg er så forelska i rasen ellers.

Du kunne jo kanskje vurdert en annen rase? Som ikke har så mye lyd? 

Skrevet (endret)
38 minutter siden, Sprettballen skrev:

Du kunne jo kanskje vurdert en annen rase? Som ikke har så mye lyd? 

Ja, det var det.. Har siklet på mange raser, bla jaktgolden, kleiner munsterlander og BC, men er redd de ikke hadde fått nok stimuli hos meg. Kleiner munsterlander syns jeg det er litt vanskelig å finne info om. Dessuten er de to førstnevnte jakthunder, og heller mer mot gjeterhund da jeg ser for meg de er enklere å ha løs.

Min får til hverdags 1,5-2 t aktivisering daglig som hovedtur (trener lydighet eller går tur), noe han virker å være godt fornøyd med. Tenker det er bedre å velge en rase som får mer enn den trenger fremfor akkurat nok eller mindre. 
Positivt med lapphund er
- Legger ikke fra seg hår overalt (ulldotter derimot... men det er veldig greit å plukke opp)
- De tåler noen rolige dager samtidig som de lett kan være med på lengre turer/lengre treningsøkter
- Frisk rase
- Masse personlighet
- Ingen ekstreme gjeter-/vaktinstinker

Negativt
- Lav terskel for å bjeffe
- Gidder ikke samarbeide med mindre det virkelig lønner seg 
- Terping er kjedelig

Kunne tenkt meg en mer førerorientert rase i ca samme størrelse, evt noe større, med god helse og mentalitet, men som samtidig ikke går på veggen hvis det blir noen roligere dager. Har ingen store ambisjoner om å trene lydighet eller agility annet enn for gøy, men er veldig opptatt av god hverdagslydighet.

Kommer nok til å vente litt med å få en til. Som flere nevner er det mye jobb med to, men det er vel lov å drømme:wub: Kunne gjerne tenkt meg omplasseringshund, og da er ikke rase så viktig bare jeg vet hva jeg får. Dessuten leier jeg leilighet, og kan se for meg jeg som leietaker blir en god del mindre attraktiv hvis jeg stiller opp med TO hunder.

Endret av Lappen
Guest Klematis
Skrevet
15 timer siden, Lappen skrev:

Det er akkurat det - hadde det ikke vært for lyden hadde jeg aldri vurdert en annen rase :wub: Nå er min forholdsvis stille, og hadde jeg fått en til lik han jeg har hadde det ikke vært noen tvil. Meeen så kjenner jeg 3 andre lappiser, og dem er det MYE lyd i.
Samtidig leser jeg på en del lapphundgrupper på facebook at mange sier de har en lydløs hund, som knapt har bjeffet i sitt liv. Lurer på om de overdriver veldig, om de bor langt vekk fra all sivilisasjon eller om det faktisk er så mange lydløse lappiser der ute...

De finnes de, men jeg ville ikke satsa på å skaffe meg lapphund med håp om å få en lydløs en?

Min er oppvokst langt ute på landet. Hun bjeffer ikke mindre der enn i leiligheten i byen. Hun passer på tomta og sier i fra om noen går fordi. Helt i begynnelsen i leiligheten i byen før hun ble vant til lydene fra naboer osv bjeffa hun mye fordi det var uvant men nå bryr hun seg ikke. Så det er vel individavhengig ja?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...