Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Skrevet

En "enmannshund" slik som mange definerer det, er ofte vokterraser som er reserverte mot folk flest. De er ikke nødvendigvis enkle å håndtere, spesielt ikke hvis man ikke har hunde-erfaring fra før. 
En nær og god relasjon til hunden sin kan alle bygge om man jobber med det fra starten av. 
Et eksempel der er min springer spaniel. Rasen er kjent som veldig sosiale. Og det er hun forsåvidt. Men jeg har fra hun var 8 uker brukt mye tid på å leke med henne, og belønne at hun oppsøker meg og tar kontakt med meg. Så nå som voksen vil hun aller helst være sammen med meg og tett inntil meg. 
Du får den adferden du belønner. belønner du at hunden velger deg i alle settinger så får du det. Men det krever jobb og innsats, spesielt første halvannet år. Ingen valper kommer ferdig programmert... 

Skrevet

Ville heller skaffet meg en hund som er førerorientert, lett å trene og motivere.

Hvis du generelt er redd for å bli forlatt, tror jeg du må løse det på andre måter enn med å få deg en "enmansshund"...

  • Like 5
Skrevet

Den av mine hunder jeg har hatt definitivt best forhold med, er han som elsker alle mennesker ;)

Han koser på hvem som helst, kan passes av hvem som helst. Det betyr ikke at han stikker av. Og det er fortsatt meg han kommer etter om det er masse folk og jeg går. 

Jeg har hatt to "enmannshunder" og det var jaggu mer slitsomt enn kos.

Skrevet
4 hours ago, Sofiea said:

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Nå er det jo alltid veldig mye mer med en hund enn hvorvidt den er enmans hund eller ikke, og ofte får du nok langt flere mulige ulemper enn fordeler med mange av den typen, feks hunder som løper avgårde før å skremme folk de ser, og da er det ofte mye enklere å trene innkalling på en normalt sosial hund enn det nødvendigvis er på en mer mye vakt eller vokt feks. 

Men om jeg bare skal foreslå noe på bakgrunn av det lille du skriver her  å så ville jeg tatt en titt på collie, både langhåret og korthår. Stort sett sosiale og kanskje ikke de mest utpregede enmannshundene, men ofte ikke så intens som feks noen retriever kan være, lydhøre og de er jo en gjeter og er som regel opptatt av fører. Noe innsats må du nok legge i det å bygge en god relasjon, men utover det så burde mye komme av seg selv. I tillegg til at det er pene og trivelige hunder

  • Like 1
Skrevet

Alle mine hunder har vært "enmannshunder", selv bcblandingen som elsket folk og aller helst barn. Han var en menneskemagnet og elsket oppmerksomshet. Men fikk han valget ville han være med meg alltid. Var det noen som passet på ham for meg, så ventet han på meg. Han var masse hos foreldrene mine, men hvis jeg kom hjem for å hente ham, fotfulgte han meg i fare for at jeg skulle forlate ham igjen. Enmannshund har ikke noe med sosialiteten til hunden å gjøre, men båndet som oppstår mellom deg og hunden. 

Velg derfor en rase som passer deg og det du vil drive med også jobber du med å bygge et godt bånd dere imellom.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Salukien her er aldri utro. 

Han er vennlig med folk, elsker å få besøk osv, er heller ikke klamrete/klengete på meg - MEN er helt annerledes og åpenbart mer knyttet til meg (og sønnen min) enn noen andre. Han er på mange måter motstykke til retrieveren som virkelig elsker alle så lenge du koser, og som hopper inn i bilen eller blir med hvem som helst på hva som helst. Når salukien min har hatt hundepass, så er han mer "fjern" på et vis. 

Tok til oss en labrador på to år. Han hadde kjent oss i en times tid, før han bare spratt inn i bilen, ble med hjem og det var det. Fikk ikke inntrykk av at han savnet tidl. familie et sekund, og gled rett inn. Det er dårlig "enmannshund", det.. 

Endret av mara
Skrevet

Min golden er litt "mot normalt". Joda, hun kan godt få kos av andre mennesker, men hun er tydelig min, selv innad i familien. Det er liksom oss to. Jeg har ikke vært i jobb på flere år pga sykdom, så vi har tilbragt det meste av tiden sammen. Vi har et veldig sterkt bånd, og det tror jeg er det viktigste, ikke å kjøpe en utpreget "enmannshund". 

Skrevet (endret)

Jeg har en som elsker mennesker og mener alle hun møter er en potensiell ny bestevenn. Men å gå tur med andre, nei det skal hun jaggu ikke... Og det er faktisk veldig slitsomt, for det hender jo at man blir syk eller må ha pass av andre årsaker. Å få hjem en understimulert hund som har streika i tre dager er virkelig ikke morsomt.

Endret av Wilhelmina

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...