Gå til innhold
Hundesonen.no

Enmannshund


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "enmannshund" slik som mange definerer det, er ofte vokterraser som er reserverte mot folk flest. De er ikke nødvendigvis enkle å håndtere, spesielt ikke hvis man ikke har hunde-erfaring fra før. 
En nær og god relasjon til hunden sin kan alle bygge om man jobber med det fra starten av. 
Et eksempel der er min springer spaniel. Rasen er kjent som veldig sosiale. Og det er hun forsåvidt. Men jeg har fra hun var 8 uker brukt mye tid på å leke med henne, og belønne at hun oppsøker meg og tar kontakt med meg. Så nå som voksen vil hun aller helst være sammen med meg og tett inntil meg. 
Du får den adferden du belønner. belønner du at hunden velger deg i alle settinger så får du det. Men det krever jobb og innsats, spesielt første halvannet år. Ingen valper kommer ferdig programmert... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den av mine hunder jeg har hatt definitivt best forhold med, er han som elsker alle mennesker ;)

Han koser på hvem som helst, kan passes av hvem som helst. Det betyr ikke at han stikker av. Og det er fortsatt meg han kommer etter om det er masse folk og jeg går. 

Jeg har hatt to "enmannshunder" og det var jaggu mer slitsomt enn kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Sofiea said:

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Nå er det jo alltid veldig mye mer med en hund enn hvorvidt den er enmans hund eller ikke, og ofte får du nok langt flere mulige ulemper enn fordeler med mange av den typen, feks hunder som løper avgårde før å skremme folk de ser, og da er det ofte mye enklere å trene innkalling på en normalt sosial hund enn det nødvendigvis er på en mer mye vakt eller vokt feks. 

Men om jeg bare skal foreslå noe på bakgrunn av det lille du skriver her  å så ville jeg tatt en titt på collie, både langhåret og korthår. Stort sett sosiale og kanskje ikke de mest utpregede enmannshundene, men ofte ikke så intens som feks noen retriever kan være, lydhøre og de er jo en gjeter og er som regel opptatt av fører. Noe innsats må du nok legge i det å bygge en god relasjon, men utover det så burde mye komme av seg selv. I tillegg til at det er pene og trivelige hunder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har vært "enmannshunder", selv bcblandingen som elsket folk og aller helst barn. Han var en menneskemagnet og elsket oppmerksomshet. Men fikk han valget ville han være med meg alltid. Var det noen som passet på ham for meg, så ventet han på meg. Han var masse hos foreldrene mine, men hvis jeg kom hjem for å hente ham, fotfulgte han meg i fare for at jeg skulle forlate ham igjen. Enmannshund har ikke noe med sosialiteten til hunden å gjøre, men båndet som oppstår mellom deg og hunden. 

Velg derfor en rase som passer deg og det du vil drive med også jobber du med å bygge et godt bånd dere imellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien her er aldri utro. 

Han er vennlig med folk, elsker å få besøk osv, er heller ikke klamrete/klengete på meg - MEN er helt annerledes og åpenbart mer knyttet til meg (og sønnen min) enn noen andre. Han er på mange måter motstykke til retrieveren som virkelig elsker alle så lenge du koser, og som hopper inn i bilen eller blir med hvem som helst på hva som helst. Når salukien min har hatt hundepass, så er han mer "fjern" på et vis. 

Tok til oss en labrador på to år. Han hadde kjent oss i en times tid, før han bare spratt inn i bilen, ble med hjem og det var det. Fikk ikke inntrykk av at han savnet tidl. familie et sekund, og gled rett inn. Det er dårlig "enmannshund", det.. 

Endret av mara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min golden er litt "mot normalt". Joda, hun kan godt få kos av andre mennesker, men hun er tydelig min, selv innad i familien. Det er liksom oss to. Jeg har ikke vært i jobb på flere år pga sykdom, så vi har tilbragt det meste av tiden sammen. Vi har et veldig sterkt bånd, og det tror jeg er det viktigste, ikke å kjøpe en utpreget "enmannshund". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som elsker mennesker og mener alle hun møter er en potensiell ny bestevenn. Men å gå tur med andre, nei det skal hun jaggu ikke... Og det er faktisk veldig slitsomt, for det hender jo at man blir syk eller må ha pass av andre årsaker. Å få hjem en understimulert hund som har streika i tre dager er virkelig ikke morsomt.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...