Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som er veterinær.. (/kjenner noen som er det)


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig med anstendige arbeidstider i smådyrpraksis uten vaktordning også. Man kan styre dette til en viss grad selv, langt fra alle veterinærer lever det "hardkjøret" du antyder. 

Er ikke vet selv, men har 6 + års erfaring fra klinikk + kjenner etterhvert en del veterinærer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror «hardkjør» avhenger mer av stillingen og arbeidsplassen man har enn av yrke. Jeg er landskapsarkitekt og jobber i et «hardkjørdprosjekt» - masse jobbing og lange dager. Vurderte i alle år å bli veterinær, men droppet det av flere grunner. Jeg tror neppe jeg hadde jobbet noe mer enn jeg gjør nå likevel :P 

Turnusarbeid er jo gjerne annerledes enn «vanlig» dagjobb, men det er mange veterinærer som ikke jobber turnus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/15/2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen said:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Nå er ikke jeg veterinær, men lege. Og vi jobber mye. Man kan likevel -etter turnus - i stor grad styre selv hvor mye man vil jobbe, ved valg av stilling. Jobber man på sykehus feks, så må man gå i vaktordning og det blir mange kvelder og netter og helger og røddager. Velger man en labstilling, eller administrativ (fylkesmann ol), så er det vanlig arbeidsdag med litt reising innimellom (kurs, seinarer). Velger man forskning er men fleksibel men har i praksis aldri fri. Jeg regner med at det er lignende for veterinærer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Nå er ikke jeg veterinær, men lege. Og vi jobber mye. Man kan likevel -etter turnus - i stor grad styre selv hvor mye man vil jobbe, ved valg av stilling. Jobber man på sykehus feks, så må man gå i vaktordning og det blir mange kvelder og netter og helger og røddager. Velger man en labstilling, eller administrativ (fylkesmann ol), så er det vanlig arbeidsdag med litt reising innimellom (kurs, seinarer). Velger man forskning er men fleksibel men har i praksis aldri fri. Jeg regner med at det er lignende for veterinærer. 

Litt OT men..hvorfor valgte du lege istedenfor veterinær? :) 

For å klargjøre, det var altså ikke valg av gubbe jeg snakker om men yrkesvalget.:P

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Litt OT men..hvorfor valgte du lege istedenfor veterinær? :) 

Litt tilfeldig. Ville vel helst bli veterinær. Til tross for svært gode karakterer fra vdg (snitt på nærmere 6) var likevel poengkravet så høyt for veterinærstudiene da jeg var ferdig med vdg for ca 30 år siden, at jeg hadde måttet bruke et par år på å sanke ekstra poeng. Hvilket egentlig var planen, og jeg fikk bla. et stipendiat til en 2-årig jordbruksskole som gav ekstra poeng til veterinærstudiet. Men så har jeg veldig konservative foreldre som jobber i helsevesenet og som hadde sterke meninger. Og som "krevde" at jeg søkte medisin. Der kom jeg inn på førsteinntaket det året, og da var jeg verken voksen nok eller nok i opposisjon til at jeg evnet å stå imot presset hjemmenfra til å studere medisin. Så jeg sa fra meg stipendiatet og studerte medisin. 

Noen år senere ønsket jeg å hoppe av legeyrket og studere til veterinær, men da blandet mine svigerforeldre seg inn og jeg resignerte for presset om å ikke bli "en økonomisk og praktisk belastning" for familien. Så snill pike som gjør pliktene sine  ;) 

Jeg har kompensert med å bruke hele fritiden på hund ;) og har ikke et typisk "legehjem" (gamle slitte finn.no-møbler, mange hunder, og kaos...) . Og jeg er veldig bevisst på å ikke presse ungene mine i noen retning. De skal få bestemme helt selv hva de vil her i livet. 

 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Litt tilfeldig. Ville vel helst bli veterinær. Til tross for svært gode karakterer fra vdg (snitt på nærmere 6) var likevel poengkravet så høyt for veterinærstudiene da jeg var ferdig med vdg for ca 30 år siden, at jeg hadde måttet bruke et par år på å sanke ekstra poeng. Hvilket egentlig var planen, og jeg fikk ble et stipendiat til en 2-årig jordbruksskole som gav ekstra poeng til veterinærstudiet. Men så har jeg veldig konservative foreldre som jobber i helsevesenet og som hadde sterke meninger. Og som "krevde" at jeg søkte medisin. Der kom jeg inn på førsteinntaket det året, og da var jeg verken voksen nok eller nok i opposisjon til at jeg evnet å stå imot presset hjemmenfra til å studere medisin. Så jeg sa fra meg stipendiatet og studerte medisin. 

Noen år senere ønsket jeg å hoppe av legeyrket og studere til veterinær, men da blandet mine svigerforeldre seg inn og jeg resignerte for presset om å ikke bli "en økonomisk og praktisk belastning" for familien. Så snill pike som gjør pliktene sine  ;) 

Jeg har kompensert med å bruke hele fritiden på hund ;) og har ikke et typisk "legehjem" (gamle slitte finn.no-møbler, mange hunder, og kaos...) . Og jeg er veldig bevisst på å ikke presse ungene mine i noen retning. De skal få bestemme helt selv hva de vil her i livet. 

 

Uff..selv om din historie ikke er enestående, så kan jeg ikke la være å tenke på at det er trist at foreldre( eller svigerforeldre)  mer eller mindre presser avkommet til å velge et annet yrke enn det de selv ønsker..:hmm: For mange år siden var jeg hos en hyggelig turnuskandidat og jeg fleipet med han og spurte hvorfor han valgte å bli lege? Han svarte da helt alvorlig at det var ikke alle som fikk velge yrke selv.. Det gjorde inntrykk på meg og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med han siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutes ago, QUEST said:

Uff..selv om din historie ikke er enestående, så kan jeg ikke la være å tenke på at det er trist at foreldre( eller svigerforeldre)  mer eller mindre presser avkommet til å velge et annet yrke enn det de selv ønsker..:hmm: For mange år siden var jeg hos en hyggelig turnuskandidat og jeg fleipet med han og spurte hvorfor han valgte å bli lege? Han svarte da helt alvorlig at det var ikke alle som fikk velge yrke selv.. Det gjorde inntrykk på meg og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med han siden.

Ganske vanlig i legeyrket. Svært mange leger har foreldre som er lærere og sykepleiere...  :P og som er ambisiøse på ungenes vegne. 

Men jeg klager ikke. Der er mange muligheter ift ulike typer jobber etter å ha tatt en slik utdannelse. Så mye blir opp til en selv senere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 15.2.2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen skrev:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?


Det kommer nok helt an på hvor du jobber. Er det snakk om en klinikk som er åpen fra 8-16 så jobber som du regel 8-16, mens jobber du på dyrehospital må en ofte være klare for å bli oppringt ila natta (men det rulleres jo på hvem som må være ringevakt). Den typen klinikker er dessuten åpne også på kvelden så der blir det nok en del kveldsvakter. Hvis du skal jobbe med produksjonsdyr er heller ikke jobben 8-16. Mattilsynet er ofte 8-16.
Men tror du absolutt kan regulere hvor mye liv du vil ha selv. De fleste veterinærer jeg kjenner har både familie og hund ved siden av, men vet også om de som vier hele livet sitt til jobben. Det er ingen som tvinger deg til å jobbe 100% heller, og så lenge du jobber utenfor Oslo (hvor konkurransen er tøff og klinikkene har sene åpningstider), kan du nok legge opp helt selv hvor mye du vil jobbe. 

Det er jo verdt å nevne at veterinærer ikke tjener sånn superbra hvis man sammenligner med andre yrkesgrupper med like langt studieløp, men det var du kanskje klar over :)
!

Endret av Lappen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å jobbe på en klinikk som f.eks har åpent til 16, er at en ikke nødvendigvis er ferdig på slaget kl 16. Jeg har jobbet på dyreklinikk selv (studerte til å bli dyrepleier en periode, men hoppet av), og det var ofte at dagene ikke ble slik en hadde sett for seg - noe tok kanskje lengre tid enn forventet, det kom inn dyr uten timeavtale (hastesaker, akutt) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå jobbet et tiår på samme dyreklinikk, og veterinærene har i hovedsak jobbtid mellom 09-16.30.  
Hver av dem har en kveld i uka hvor de jobber 11-19/19.30.  (en veterinær og en assistent/dyrepleier jobber i team på kveldene)
Vi har ikke vaktordning, men dersom det kommer inn noe akutt før stengetid, så er vi selvsagt på jobb, både veterinærer og dyrepleiere så lenge det trengs.
Det blir fort noen minutter over før man kan gå hjem, men slik er det bare. Og de som jobber sent kan i blant ende med å jobbe veldig sent. 

Jeg jobber på tirsdagskvelder, og jeg og "min" veterinær skal egentlig være ferdig med alt, både kunder og vasking til 19.30 (klinikken stenger kl 19) men det hører til sjeldenhetene. Blir fort en halvtime/time senere enn det, ja. Men siden det bare er en dag i uken så er det helt greit. (gubben er så vant til at jeg kommer hjem kl 20.30 eller rundt der, at han ble oppriktig overrasket da jeg kom hjem før 19.30 i går:lol: (lite kunder så vi fikk vasket alt før stengetid og kunne låse dørene og gå da klokka var stengetid. Luksus:D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veterinær. Jobber i kombinasjonspraksis med tredelt vakt. Dvs. at jeg har vakt hver tredje helg og hver tredje kveld i tillegg til å jobbe på dagtid. Jeg jobber nå i et distrikt med høy vaktbelastning men lav inntjening. Her i distriktet varierer også arbeidsmengden veldig med sesongene på produksjonsdyrsiden. I lammingen er det to på vakt, dvs man har hver tredje kveld fri og hver tredje helg fri. Men lammingen varer jo ikke så veldig lenge. Jeg har perioder på vakt hvor det er veldig rolig og da kan jeg gjøre andre ting selv om jeg har vakt. Samtidig så blir man veldig bundet av tredelt vakt. I min gamle jobb hadde jeg femdelt vakt, men mer travelt når jeg først hadde vakt, og jeg trivdes bedre med det. 

Jeg trener redningshund og det er min store hobby. Føler ikke at det er noe problem å få tid til det. Jeg er selvstendig næringsdrivende og har ingen åtte til fire-jobb. Føler at jeg kan legge opp dagene mine litt som jeg ønsker og jeg kommer meg ut og rundtom som er veldig kjekt. Samtidig kan det jo være litt ensomt noen ganger ettersom jeg jobber mye alene. Ellers så ser jeg jo blant kollegaer med familie og barn at det å kombinere vakt og rollen som småbarnsforeldre kan være en stor utfordring.

 

Edit: Ellers så kan jeg jo legge til at jeg trives bedre i jobb enn som student. Savner ikke følelsen av kronisk dårlig samvittighet fordi jeg burde sitte og pugge pensum!

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...