Jump to content
Hundesonen.no

Hundehold med barn og ca. full jobb - hvilke utfordringer?


Recommended Posts

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Link to post
Share on other sites
Just now, Tobiz said:

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Den største utfordringen var å måtte etterlate hundene på kennel når vi dro på ferier til utlandet.... ikke prismessig, men psykisk. For min del. 

Edited by Guest
Link to post
Share on other sites

Hundene mine får ikke tur før jobb, jeg har ungene alene og jeg er sovedyr. De blir selvfølgelig luftet :) På ettermiddagen kan jeg fint gå en tur med de mens barna er hjemme alene, jeg går tur mens de trener håndball og veldig ofte er barna med :) Noen dager får ikke hundene tur, noen dager kort, noen dager lengre. Når barna er hos sin far blir de prioritert høyt. Men jeg valgte bevisst raser som ikke krever allverden, jeg vet selv hvordan jeg fungerer. 

Ellers så leker ungene og deres venner en del med de...

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
1 time siden, enna skrev:

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Her synes jeg du skisserer godt hvordan vi gjør det her også. Nå har jeg arbeidsplass hjemme som har gjort mer frigjøring av tid til hundene, men dette var hvordan vi gjorde det når jeg ikke jobbet hjemme. For min del handlet det om å integrere hundene og valpene våre i vårt liv, ikke å finne tid til når de skulle få sitt for seg selv :)

Link to post
Share on other sites

Jeg er stort sett alene med barn, hund og jobb i hverdagen, så her får ikke bikkjene tur om morgenen. Før var jeg alenemor,  nå har jeg samboer, men han har eget firma og er mer på jobb enn hjemme.  

 Når poden var yngre fikk selvfølgelig  ikke hundene tur uten at han kunne være med , så da ble det kreative løsninger for å få med seg ungen på tur.  I fjor ble det lite tur de dagene han feks hadde fotballlamp i hall, men var det ute dro jeg med meg bikkjer. 

Nå begynner alt å bli mye enklere for nå kan ungen fint være en times tid alene, og det er ikke forventet at jeg står å ser på i timesvis på de aktivitetene han har nå. Jeg tar igjen all min dårlig samvittighet for bikkjene når ungen er hos pappaen :P

 

Jeg er selvfølgelig farget av at jeg stort sett er alene med alt i , men jeg blir forbauset når folk mener at barn, hund, jobb er knirkefritt. 

Man har stort sett 3 til 4 timer i hverdagen hvor man skal presse inn matlaging, spising, kvalitetstid med barnet og turing av bikkja før legging og husarbeid.  Er man to så kan selvfølgelig en gå tur i mens ungen sover og den andre gjør husarbeidet. 

Edited by Mud
Link to post
Share on other sites

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Link to post
Share on other sites

Vi har aldri gått tur om morgenen, men hundene får gå ut i løpestreng i hagen. Tur skjer om ettermiddag/kveld. Nå har vi aldri hatt veldig krevende raser (fordi vi har innsett at vi dette ville bli hverdagen for hundene), og det har fungert godt. En må jo passe på at de får spist og gjort fra seg, men morgenrushet tar såpass med tid her i huset at det aldri har vært et problem. 

Faktisk har hverdagen blitt mer utfordrende etter at yngstemann flyttet ut i fjor, og den så jeg ikke komme. Det merkes at det bare er to voksne i full jobb i huset, og ingen tenåring som kommer hjem fra skole litt tidligere enn oss. Da vi hadde barn og ungdommer i huset var det i oftere folk her, mer selskap for hundene, og mer som skjedde - «gratis» aktivisering i form av venner med hjem, unger som lekte med og koste med hundene fra de de kom inn døren. Nå må vi legge kabalen for hver uke, slik at en av oss er hjemme til fire hver dag.

Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Tobiz said:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Det kommer jo litt an på hunden først og fremst og litt an på hvor mye aktivitet den får ellers, om den ligger i bur eller ikke osv. Personlig går jeg ikke tur på morgenen før jobb, men jeg har også brukt å begynne på jobb kl 6 og det er jo i praksis nesten natt når jeg står opp da. Til gjengjeld har jeg vært tidlig hjemme og fått gjort unna hovedturen før det blir veldig sent.

Akkurat nå jobber jeg ikke, men jeg har jo vært alene med barn og hund før poden begynte i bhg og praksisen blir jo mye av det samme, når man aldri kommer seg unna alene med hunden. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan det blir i praksis når jeg begynner å jobbe igjen, men hunden må tilpasse seg dagliglivet og barnet. Altså gjelder det å inkl hunden i så mye som mulig av dagliglivet aktiviteter og være litt kreativ med aktivitet så ungen vil være med også. Vi rusler ofte til lekeplassen, det er en liten gåtur hver vei 15-20 min så det blir jo en grei luftetur tilsammen på en halvtime-40 min også får hunden et godbitsøk i langbånd feks mens jeg og poden leker litt før vi går hjem igjen. Fine dager blir nok mye godt brukt ute både sommer og vinter hvor vi nok tar med oss middagen ut i fjæra, i skogen osv og er mye ute selv om vi ikke nødvendigvis går milevis. Så kan man ta igjen litt av det fysiske med lek, svømming, kløv, sykling eller hva det nå er for å bøte litt på at man evt ikke går så langt. Evt litt søkstrening e.l. Min er jo bare liten enda og jeg ser jo for meg at alt dette blir enklere med alderen. I travle tider kan man bruke de rundt seg enten det er til hundepass eller barnepass. 

Personlig er jeg glad for å ha hage/uteområde jeg kan bruke. Da kan jeg spe på med lydighetstrening, lek og morro etter podens sengetid på rolige dager, samt at begge måltider kan strødd utover plena/ i snøen og gir tilsammen en liten time med søk bare det, veldig fin aktivitet på morgenen feks mens resten av familien gjør sitt.? det største problemet i hundeholdet før min del nå er at jeg har en hund som pr nå ikke kan være med på "alt". Hun er ung, hypersosial og blir fort for voldsom før barn spesielt. Hun er veldig grei med poden her, men skal vi på aktiviteter med andre barn osv så må hun vente og da blir det jo straks mer utfordrende med hundeaktivitet. Eller mer tungvint og slitsomt iallefall å få logistikken til å gå opp. Hadde vi vært 2 om barnet så hadde jeg ikke sett på det som utfordrende i det hele tatt. Da hadde det jo vært nesten som uten barn.

Edited by Malamuten
Link to post
Share on other sites
1 time siden, Tobiz skrev:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Vi er fire stk som skal ut døra ti på 7 om morgenen? Det går det og. Riktignok spiser de to yngste frokost i barnehagen og vi to eldste frokost på jobb, så vi slipper den delen av morgenen. Maja lufter seg i Hagen fra hun står opp (mens vi steller oss), og får en fireminutterslufting for å ha mulighet til å gjøre fra seg utenfor hagen, før vi drar. Så får hun være ute så mye hun vil (men som regel alene nå på vinteren, på sommeren står døren stort sett åpen) mens vi lager og spiser middag, og sammen med oss resten av ettermiddag og kveld (små barn, så ikke så mye aktiviteter enda), og så er det hennes tid med mor fra ca 7, halv 8, når barna er i seng.  Det er ivertfall en sånn kjedelig hverdagsdag. Også bruker man muligheten og åpningene innimellom til litt hverdagslydighet og diverse. I helgene har vi litt mer fellestur hvor barna også er med på tur, og noe aktivitet som bare er Maja og meg (og litt lenger turer).

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Som med alle levende ting så er det ingen garantier med hund, barn, eller egen helse. Samtidig er dette noen som har hatt hund fra valpestadiet 2 ganger før, og sikkert har opplevd vanskelige ting i livet som hundeeier. Hun skriver bokstavelig talt at hun ikke klarer å leve uten hund, og at depresjonen hennes ble trigget da hun mistet den gamle hunden hennes. Hund er ikke en vidunderkur for folk med depresjon, og jeg hadde vært enig med deg dersom vi snakket generelt om hund og depresjon, eller hund og baby. Men jeg tar utgangspunkt i hva Tika forteller om seg selv og sin situasjon. Siden hun er en erfaren hundeeier som sier at hun er avhengig av hund for å ha det bra, så synes jeg det blir feil av meg som fremmed å så tvil om viktigheten av å ha hund.  
    • Så nydelig😍 Grstulerer!🐾🐶😊
    • Denne rettsaken er jo bare rene sirkuset. Herregud. Var en spicy formiddags session idag. 
    • Åååååh så deilige. ❤️ Dere må dele masse bilder!! 
    • Switch har blitt røntget, og resultatet ble så fritt som det går an å bli  A på hofter, 0 på albuer og rygg u.a. Deilig å vite at vi kan gå i gang med litt mer belastning både i hverdagen og på trening uten å ta noen ekstra hensyn (utover det man tar pga. alder). Det er første gang jeg har røntg så raskt etter ett-årsdagen, men jeg tenkte at på en såpass "liten" stor hund, så var det ikke så farlig.  Ellers merkes det at det er varmere i været og at kveldene er lysere. Det blir mer tid til trening, tur og kos ute. Vi benytter hagen aktivt, hundene leker og herjer og jeg har pakket fram cavalettiutstyret jeg bestilte meg i vinter etter at vi deltok på cavaletti-kurs. Lenge leve impulsiviteten 😅  Etter to gode økter med cavaletti på Blitz, takket hun for seg og mente vi hadde gjort nok den dagen. Så da vi gikk tur senere gikk hun bare å vimset en meter halvannen unna meg og syntes egentlig vi bare kunne gått tilbake til bilen. Hun har altså blitt så lat på sine voksne dager 🤭 Ja, eller trening synes hun har blitt kjempegøy og det er skikkelig vanskelig å vente på tur. Så hun blir ganske sliten mentalt av treningen, når hun i tillegg til å jobbe selv også må jobbe med impulskontroll når det ikke er hennes tur. Oscar er den mest utfordrende å trene. Han går så fort opp i frustrasjon og stress. Så oppgaven må være enkel nok til at han ikke blir frustrert, og kontrollert nok til at han ikke går opp i stress. Begge deler ender i bjeffing nemlig 🤐 Switch er bare enkel og grei. Han venter stort sett på tur (viktig å lade batteriene når man har sjansen) og han gjør som han får beskjed om. Vel er Switch utrolig trivelig å trene med, men han har også helt siden han var liten vært utrolig flink til å lese andre hunder. Han har fra naturens side et veldig ydmykt språk og er veldig opptatt av at andre skal synes han er grei. Så han har fått lov til å gå sammen med mindre hunder, små valper og har blitt brukt som sosialiseringshund på to valpekull fordi han er såpass forsiktig som han er. Er valpen aktiv og trygg, så gir han gass men er den forsiktig og redd så er han rolig, gjør seg liten og gjør det han kan for å vise at han er trygg å hilse på. Og da blir jo mammahjertet litt rørt da. Som da en liten valp på bare 1 kg. kom innom oss fordi den trengte sosialisering på trygge hunder, da den var så redd, så redd for både folk og hunder. Og den går fra å bjeffe og gjemme seg til å invitere Switch med på lek i løpet av en 10-15 minutters tid. Se så søte sammen ❤️  Ellers har jeg hatt med meg Blitz på frisbeegolf. Det er mannen sin aktivitet og jeg synes det er greit å bli med av og til. Og så synes jeg det er praktisk å benytte anledningen til å lufte hund i samme slengen. Hvert fall Blitz, som er rimelig enkel og grei å ha med å gjøre. Jeg syntes hvert fall å huske at hun var rimelig uproblematisk å ha med sist jeg prøvde. Jeg hadde riktignok glemt at mannen min hadde kasta en del frisbee med Blitz i fjor sommer og at hun nå hadde gått fra "bryr seg ikke" til "DEN kan jeg hente! 🙋‍♀️" Så da først frisbee'en ble kasta, kasta også Blitz seg fram i båndet og slapp et halvhysterisk hylebjeff for å si i fra om at "SITTER. FAST!". Så det ble noe mindre bedagelig enn jeg hadde sett for meg. Men whippeten har på sine eldre dager blitt veldig grei å ha løs. Hun går ikke bort til folk, ikke til hunder og hun gjør sin greie. Og det var visst greiere å bli bedt om å la være å hente frisbee når hun bar løs enn i bånd. Når hun bare kom over det første sjokket over at hun ikke skulle hjelpe til, så fant hun ut at hun egentlig bare syntes det var vanskelig å ikke løpe etter frisbee'ene jeg kasta. De andre fikk være i fred. De gangene hun ikke greide å styre seg, løp hun ut, henta og bare fint inn uten å tygge (og så fikk vi ha en av de ikke-så-redd-for-frisbee'ene, just in case).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...