Gå til innhold
Hundesonen.no

Når gir du opp og aksepterer at hunden ikke kan gå løs?


Sona
 Share

Recommended Posts

59 minutter siden, Ederi skrev:

 

Dere som har jaktinstinkt - føler dere at det er forskjell på å slippe hunden løs i byen på f.eks en fotballbane (hvor det er lov å slippe løs, selvsagt) og å slippe hunden løs i skog og mark (hvor det er vilt og sau), mht. Innkalling og sjanse for at hunden stikker? Avhenger det av "typen" instinkt?

Det avhenger av hva de er lært til. De fleste mine har kneppe av båndet som signal for å dra ut i søk. Men har også noen som kan gå løs under kontroll, og da er det uproblematisk å lufte dem løs på mer urbane steder. Største jaktidioten jeg har hatt, kunne gå løs over alt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder? Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpen

Sånn generelt syns jeg det er fryktelig dårlig gjort. Se for deg samkjønnsagressiv hanne i bånd. Fantastisk hund ellers på alle måter men tåler ikke andre hanner, gjerne litt størrelse også. Løs hannh

Posted Images

1 time siden, Ederi skrev:

 

Dere som har jaktinstinkt - føler dere at det er forskjell på å slippe hunden løs i byen på f.eks en fotballbane (hvor det er lov å slippe løs, selvsagt) og å slippe hunden løs i skog og mark (hvor det er vilt og sau), mht. Innkalling og sjanse for at hunden stikker? Avhenger det av "typen" instinkt?

I byen bor det katter så for min del må det være gjerde eller øy uten dyr

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keiron er en 4 år gammel Border Collie. 

Jeg innså for rundt 2 år siden at han ikke er til å stole på løs. Jeg trodde lenge at det var min feil, at rasen er feil for meg og jeg var ikke klar for en slik hund. Men jeg har innsett at Keiron ikke er så veldig typisk BC for å si det slik. Løs er han en polar spisshund med mye jaktinstinkter - bolter av gårde og er døv for hva jeg sier. Når han i tillegg har redsler for folk, men ikke vett til å holde seg unna - for han vil så gjerne hilse på, og i hilsesituasjon husker han plutselig at det er skummelt og da blir det ekkelt for alle parter :( Med null innkalling og ikke en gang en stopp kommando er det ikke noe vi kan gjøre.

Men jeg tror ikke at det betyr at han aldri kan gå løs hele sitt liv. Jeg fortsetter å øve på innkalling med ham og vi prøver å lære stopp også (men det er sååå vanskelig med avstands kommandering syns han) og han er blitt flinkere. Han hører på meg og til høsten når vi er hos pappa og det er litt lettere å kontrollere omgivelsene så skal han få løpe med lang lina hengende etter seg. Dette kan vi ikke her, jeg har null oversikt så jeg tørr ikke risikere noe da vi har mye reinsdyr her fra våren til høsten. 

Men ja, for nå er han aldri løs. Bruker både langline og flexiline for å gi ham rom å løpe på - flexilina er herlig sånn på åpne plasser og den er aldri i bakken og blir våt, klissete og full av sand. Den ligger i lomma til vi kommer dit vi skal være både til og fra, så jeg er ikke sånn uansvarlig flexiline dust som lar bikkja virre overalt. Bruker den også når Keiron får svømme :)

Veldig uklart bilde men det er deilig å la ham svømme så mye han vil uten at jeg får klissete, sandete og kalde hender :P
IMG_2423.thumb.JPG.9eacee4802f34c8c2a856580c56fca4f.JPG

Jeg så jo fram til å ha en hund som det skulle være lett å ha løs, lett å lære innkalling til. Men jaja, han er nå herlig likevel, alt blir ikke som man drømmer om har jeg lært etter at jeg fikk han :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
7 timer siden, Ederi skrev:

 

Dere som har jaktinstinkt - føler dere at det er forskjell på å slippe hunden løs i byen på f.eks en fotballbane (hvor det er lov å slippe løs, selvsagt) og å slippe hunden løs i skog og mark (hvor det er vilt og sau), mht. Innkalling og sjanse for at hunden stikker? Avhenger det av "typen" instinkt?

Nja, min stakk jo aldri av for å stikke av. Han jaga hvis det kom noe å jage eller var fersk lukt etter vilt. Det kan like gjerne gå en katt over en fotballbane, som det kan komme en elg i skogen. Så nei, det ble egentlig det samme. Det eneste som gjorde at han fikk gå løs var ekstremt oversiktlig fjellterreng som jeg hadde god kontroll på. Men som sagt. Han stakk ikke av for å stikke å lete etter noe. Han blokkerte hvis det plutselig var lukt/syn av dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund som lemlestet andre om de kom løs bort til oss om jeg ikke klarte å forhindre det. To stykker ble virkelig stygt skadet, fordi eiere ikke hadde kontroll på sin løse hund og heller ikke turte å steppe inn i kampen for å få sin hund vekk. Han hadde ofte munnkurv på som sikring, men folk kunne finne på å la sin hund komme bort likevel, for min kunne jo ikke bite med munnkurven på.. Alt ble bedre når Zugo kom til, en GD som sperrer tilgangen skremmer både folk og bikkjer *ler* 

Zugo og Oabba var løse overalt så og si bestandig, jepp jeg brøt båndtvangen som om den ikke fantes. De holdt seg nær og brøt aldri en kommando. Biiga derimot har elendig lydighet, elendig impulskontroll og mye jakt. Hun jager sau, er uhøflig mot andre hunder og vil hoppe opp på folk om de viser tegn til å hilse. Så hun er så og si aldri løs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/20/2018 at 12:48 PM, MissHeike said:

Keiron er en 4 år gammel Border Collie. 

Jeg innså for rundt 2 år siden at han ikke er til å stole på løs. Jeg trodde lenge at det var min feil, at rasen er feil for meg og jeg var ikke klar for en slik hund. Men jeg har innsett at Keiron ikke er så veldig typisk BC for å si det slik. Løs er han en polar spisshund med mye jaktinstinkter - bolter av gårde og er døv for hva jeg sier. Når han i tillegg har redsler for folk, men ikke vett til å holde seg unna - for han vil så gjerne hilse på, og i hilsesituasjon husker han plutselig at det er skummelt og da blir det ekkelt for alle parter :( Med null innkalling og ikke en gang en stopp kommando er det ikke noe vi kan gjøre.

Men jeg tror ikke at det betyr at han aldri kan gå løs hele sitt liv. Jeg fortsetter å øve på innkalling med ham og vi prøver å lære stopp også (men det er sååå vanskelig med avstands kommandering syns han) og han er blitt flinkere. Han hører på meg og til høsten når vi er hos pappa og det er litt lettere å kontrollere omgivelsene så skal han få løpe med lang lina hengende etter seg. Dette kan vi ikke her, jeg har null oversikt så jeg tørr ikke risikere noe da vi har mye reinsdyr her fra våren til høsten. 

Men ja, for nå er han aldri løs. Bruker både langline og flexiline for å gi ham rom å løpe på - flexilina er herlig sånn på åpne plasser og den er aldri i bakken og blir våt, klissete og full av sand. Den ligger i lomma til vi kommer dit vi skal være både til og fra, så jeg er ikke sånn uansvarlig flexiline dust som lar bikkja virre overalt. Bruker den også når Keiron får svømme :)

Veldig uklart bilde men det er deilig å la ham svømme så mye han vil uten at jeg får klissete, sandete og kalde hender :P
IMG_2423.thumb.JPG.9eacee4802f34c8c2a856580c56fca4f.JPG

Jeg så jo fram til å ha en hund som det skulle være lett å ha løs, lett å lære innkalling til. Men jaja, han er nå herlig likevel, alt blir ikke som man drømmer om har jeg lært etter at jeg fikk han :P 

Jeg har også en Border hannhund som ikke kan gå løs hvor som helst. Han har en enorm fart og stooor radius. Han har en ekstrem jakt i seg , så med stor radius er faren stor for å få noe i nesa :P  Han hører stort sett etter ,men han løper så langt fra meg hele tiden at jeg må gå og konstant jobbe for å ha ham i nærheten.  Han har blitt litt bedre på å holde øye med hvor jeg er hvis han får leke hver gang han kommer inn til meg :)  Men det var ikke dette jeg forventet meg da jeg fikk Border.... han har vært slik siden han var 2 mnd og vi har jobbet masse med at han skal holde seg i nærheten. 

Man må nok bare akseptere det som ligger i hunden sin og jobbe med det man kan :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, HeraHiromi skrev:

Jeg har også en Border hannhund som ikke kan gå løs hvor som helst. Han har en enorm fart og stooor radius. Han har en ekstrem jakt i seg , så med stor radius er faren stor for å få noe i nesa :P  Han hører stort sett etter ,men han løper så langt fra meg hele tiden at jeg må gå og konstant jobbe for å ha ham i nærheten.  Han har blitt litt bedre på å holde øye med hvor jeg er hvis han får leke hver gang han kommer inn til meg :)  Men det var ikke dette jeg forventet meg da jeg fikk Border... han har vært slik siden han var 2 mnd og vi har jobbet masse med at han skal holde seg i nærheten. 

Man må nok bare akseptere det som ligger i hunden sin og jobbe med det man kan :) 

Ikke bare meg som ble litt snurt på den da, det er litt "fint" å høre på en måte. At jeg ikke er den eneste.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er 8år, å jeg har vel enda ikke akseptert det. Men han har null jaktinstinkt, veier 3,5kg, å det er sjeldent han ikke hører etter. Han har derimot en super stopp kommando, «problemet» er bare at jeg ofte må hente han, innkallingen funker sjelden om han ser andre hunder, han blir liksom stående der:P Går som regel kun løs i skogen, å da er han maks 2m bak meg, helst under 1m. De få gangene det blir lengre avstander er når han ikke kommer seg opp/over hindringer. 

Border Collien gikk løs «overalt», samtidig hadde hun et sterkt jaktinstinkt, å om hun først tok ut etter noe måtte jeg brøle om jeg skulle ha sjangs til å stoppe henne. Spesielt ender:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien min er ganske lik Supra til @AnnikenK, minus jaktinstinktet. Men hun og sladrer naturlig når det kommer noen i møte med oss på stien. Så jeg ser på henne når vi går mot en sving, hvis hun kommer løpende tilbake eller snur seg mot meg, så kaller jeg henne inn og kobler henne. Hun bryr seg nada om andre hunder og vil helst bare løpe forbi dem, så hun har ved noen tilfeller (mest når møtende hunder også er løs) fått være løs i passering. Da løper hun bare rett forbi. Hun er veldig glad i mennesker, men hilser ikke med mindre de sier «hallo» eller lignende, da hun tolket det som et signal på at det er fritt frem å hilse. Så jeg må passe på å ikke ha henne løs i passering av mennesker som snakker på telefonen ?.

Papillonen har litt mer egne meninger. Hvis vi ser hunder på tur så kan hun løpe mot de, men hun er redd de, så hun går aldri helt bort. Men hvis vi ser hunder komme mot oss så er det henne jeg knepper i bånd først, for hun er frekk nok til å stikke bort. Hun er ganske glad i mennesker, men hopper ikke på folk. Jeg må bare passe henne for folk som sitter og spiser på tur, for da kan hun finne på å stjele maten deres. Hun driver med litt forfølgelsesjakt, kan løpe etter fugler i et par meter bare om de sitter rett fremfor oss på et åpent område. 

I går hadde jeg et veldig godt eksempel som demonstrerer hvor fin Tidi er å ha løs. Vi var ute i hagen vår. Gjennom hagen vår går en tursti hvor en dame kommer på tur med hunden sin. Jeg tar med meg Tidi inn, hun går løs ved siden av meg hele tiden og følger med meg helt villig. Da de har passert tar jeg med meg Tidi ut igjen. Etterpå kommer det en elg ut fra skogen rett ved siden av huset. Tidi ser den, er nysgjerrig, men løper ikke bort. Hun har absolutt null jaktinstinkt. Går vi tur hvor det er fugler og de letter rett foran henne og lander noen meter bortenfor, så bryr hun seg ikke. Vi har også sett rev og hjort på tur, hun holder seg ved meg uansett og lar seg kalle inn. 

Endret av MegaMarie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...