Gå til innhold
Hundesonen.no

Sta hund


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har startet hjemme alene trening på nytt, og det går veldig bra. Han får ikke panikk eller hyler som før, og klarer fint å være alene 1-2 timer, men problemet er ikke lenger at jeg går i fra ham, men å få han inn på rommet han skal være på. Han kan ikke gå fri i huset, for da spiser han opp det han finner, men vi har et rom som er «hundesikkert» han skal være på, men han har liksom skjønt det, og nekter å gå inn dit. Har prøvd å lokke med godbiter. Funket først, men nå har det ingen virkning uansett godbit. Noen tips til hvordan jeg kan få ham til å gå frivillig inn på rommet?

Endret av Hannah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! :lol: Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat.

Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden :P

bur.thumb.JPG.0eca76b429ec92b8dcf1937539bdf09a.JPG

Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå.

Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende :sweat:

Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, simira said:

Prøv å gi alle måltider der? Er han der om natten?

Har prøvd å sette måltidene der, om ettermiddagene kan han gå inn og spise, men er veldig skeptisk. Om morgenen har han ikke særlig matlyst så han kan godt hoppe over å spise frokost der inne sånn at han slipper å gå inn.

Ja, han sover der på natten med meg, men på dagen sperrer jeg av en del slik at han ikke hopper opp i senga (kan finne på å spise teppet og slikt).

7 hours ago, mushi said:

Kan du ikke sikre stua/gang med kompostgrinder? 

Jo kan være en mulighet, men er litt redd for hvordan han kommer til å reagere. Vi flyttet tidligere litt på bur og seng, og da fikk han panikk og klarte ikke å være alene, så vi måtte flytte alt tilbake til der det sto, og da roet han seg. Så han er litt var for forandringer, så vi ser helst at han skal være der til vi har fått ham til å akseptere å være borte fra ham lengre enn 1-2 timer. Vil ikke få tilbakefall nå som vi er kommet så langt. Men vi tenker jo at når han er litt eldre og trygg nok på å være hjemme at vi utvider litt og litt området han er på.

 

7 hours ago, idalilla said:

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! :lol: Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat.

Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden :P

bur.thumb.JPG.0eca76b429ec92b8dcf1937539bdf09a.JPG

Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå.

Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende :sweat:

Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund :) 

Fint å høre at vi ikke er alene om det?

Vi har rutiner, står opp, går en 30 min tur, frokost og så inn på rommet . Han får så klart godbiter å ros «hvis» han går inn frivillig, men nå nekter han. Jeg må ta på ham lenka for å få ham inn, hvis ikke løper han rundt i huset og gjemmer seg. Vil helst ikke bruke makt, men ser ingen annen løsning nå. Rommet står åpent nå slik at han kan gå inn når han vil, og se at det ikke alltid betyr at han må være alene hjemme, men han går fremdeles ikke inn dit. Har prøv å satt meg der inne, men han kan fint bare gå forbi :/

4 hours ago, frk-franzen said:

Haha storpuddelen til foreldrene mine legger seg av og til strekk ut på rygg når hun skjønner at hun skal inn på rommet sitt :D De diller og daller litt med godbit, så kommer hun :) 

Personlig hadde jeg, om det ikke nytta med godbit, bært hunden inn. 

Men vil han ikke da «lære» at å bli bært betyr at han må være alene, og så bli vanskeligere å bære/håndtere senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hannah skrev:

 

Men vil han ikke da «lære» at å bli bært betyr at han må være alene, og så bli vanskeligere å bære/håndtere senere?

Jeg er litt på dypt vann her, for jeg har lite erfaring med seperasjonsangst. Men jeg tenker det like greit kan gå andre veien, at han skjønner at dette må jeg, og går inn selv på kommando/ved lokking etter x antall ganger?

mine hunder liker for eksempel ikke å dusje, de må bæres inn i dusjen. Men begge kryper opp i fanget mitt rett etterpå, følger etter meg inn på badet osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...