Gå til innhold
Hundesonen.no

Sta hund


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har startet hjemme alene trening på nytt, og det går veldig bra. Han får ikke panikk eller hyler som før, og klarer fint å være alene 1-2 timer, men problemet er ikke lenger at jeg går i fra ham, men å få han inn på rommet han skal være på. Han kan ikke gå fri i huset, for da spiser han opp det han finner, men vi har et rom som er «hundesikkert» han skal være på, men han har liksom skjønt det, og nekter å gå inn dit. Har prøvd å lokke med godbiter. Funket først, men nå har det ingen virkning uansett godbit. Noen tips til hvordan jeg kan få ham til å gå frivillig inn på rommet?

Endret av Hannah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! :lol: Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat.

Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden :P

bur.thumb.JPG.0eca76b429ec92b8dcf1937539bdf09a.JPG

Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå.

Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende :sweat:

Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, simira said:

Prøv å gi alle måltider der? Er han der om natten?

Har prøvd å sette måltidene der, om ettermiddagene kan han gå inn og spise, men er veldig skeptisk. Om morgenen har han ikke særlig matlyst så han kan godt hoppe over å spise frokost der inne sånn at han slipper å gå inn.

Ja, han sover der på natten med meg, men på dagen sperrer jeg av en del slik at han ikke hopper opp i senga (kan finne på å spise teppet og slikt).

7 hours ago, mushi said:

Kan du ikke sikre stua/gang med kompostgrinder? 

Jo kan være en mulighet, men er litt redd for hvordan han kommer til å reagere. Vi flyttet tidligere litt på bur og seng, og da fikk han panikk og klarte ikke å være alene, så vi måtte flytte alt tilbake til der det sto, og da roet han seg. Så han er litt var for forandringer, så vi ser helst at han skal være der til vi har fått ham til å akseptere å være borte fra ham lengre enn 1-2 timer. Vil ikke få tilbakefall nå som vi er kommet så langt. Men vi tenker jo at når han er litt eldre og trygg nok på å være hjemme at vi utvider litt og litt området han er på.

 

7 hours ago, idalilla said:

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! :lol: Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat.

Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden :P

bur.thumb.JPG.0eca76b429ec92b8dcf1937539bdf09a.JPG

Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå.

Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende :sweat:

Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund :) 

Fint å høre at vi ikke er alene om det?

Vi har rutiner, står opp, går en 30 min tur, frokost og så inn på rommet . Han får så klart godbiter å ros «hvis» han går inn frivillig, men nå nekter han. Jeg må ta på ham lenka for å få ham inn, hvis ikke løper han rundt i huset og gjemmer seg. Vil helst ikke bruke makt, men ser ingen annen løsning nå. Rommet står åpent nå slik at han kan gå inn når han vil, og se at det ikke alltid betyr at han må være alene hjemme, men han går fremdeles ikke inn dit. Har prøv å satt meg der inne, men han kan fint bare gå forbi :/

4 hours ago, frk-franzen said:

Haha storpuddelen til foreldrene mine legger seg av og til strekk ut på rygg når hun skjønner at hun skal inn på rommet sitt :D De diller og daller litt med godbit, så kommer hun :) 

Personlig hadde jeg, om det ikke nytta med godbit, bært hunden inn. 

Men vil han ikke da «lære» at å bli bært betyr at han må være alene, og så bli vanskeligere å bære/håndtere senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hannah skrev:

 

Men vil han ikke da «lære» at å bli bært betyr at han må være alene, og så bli vanskeligere å bære/håndtere senere?

Jeg er litt på dypt vann her, for jeg har lite erfaring med seperasjonsangst. Men jeg tenker det like greit kan gå andre veien, at han skjønner at dette må jeg, og går inn selv på kommando/ved lokking etter x antall ganger?

mine hunder liker for eksempel ikke å dusje, de må bæres inn i dusjen. Men begge kryper opp i fanget mitt rett etterpå, følger etter meg inn på badet osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...