Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvde å hjelpe forkomment rådyr – så angrep bikkja


Jankaa
 Share

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er jo greit at man i teorien skal ha kontroll, men hvor ofte møter man egentlig et skadet byttedyr i skiløypa? Og hvor oversiktlig var situasjonen? Nå har ikke jeg gått på ski på X-antall år, men

Siden vi ikke vet noenting om hvordan det skjedde : Hva er oddsen for at man møter vilt som ikke er i stand til å flytte seg i skiløypa? Det kan jo ha vært så mye virak at eier ikke så rådyr før det v

Jeg har reagert på en ting og det er at NKK oppfordrer til å bruke langline i denne tiden (og nå finner jeg det ikke igjen), noen tror at den er bare til å ha på bikkja og ikke til å holde i ... Jeg h

Posted Images

6 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, nei men da så :) Jeg nevnte forøvrig ikke snø i denne tråden. Snø hindrer vel strengt tatt en chi mer enn et rådyr. Forøvrig bør jeg vel ikke ha holdt på med drivende rådyrhunder i 30 år, om jeg trodde dyra tippet over av noen timers drev ;) At man derimot skal overholde yngletidsfredningen, fastholder jeg på det sterkeste :)

Nei, hehe, du nevnte forsåvidt ikke snø, men siden det nå engang var det hele diskusjonen handlet om, så tolket jeg det slik :D 

Selvfølgelig skal man passe ekstra på i yngletiden. Og hadde Ayla vært typen som gikk lenger enn en meter fra veien eller stien, oppdaget fugleunger hun nesten tråkker på i bånd, brydd seg filla om ting som ikke løper, eller vi hadde gått på steder der råddyrkje vanligvis befinner seg, så hadde jeg helt klart vært mye strengere på båndbruk. 

Akkurat nå, Nemi1 skrev:

Jeg har ikke fått med meg tidligere diskusjon her, skjønner jeg, men jeg er usikker på hva du egentlig sier: Mener du at man ikke trenger å følge båndtvangen når man har mindre hunder? Det er vel ikke opp til oss hundeeiere å vurdere hvor langt vi syns et (rå) dyr må orke å løpe?  De burde jo slippe å løpe en eneste meter for å komme unna hunder i mitt hode. Jeg for min del syns det er mitt ansvar å sørge for at min hund ikke løper etter vilt, og da er det greiest at han er i bånd. Jeg syns det ville være egoistisk av meg å la ham løpe løs på bekostning av andre dyr, uansett hvor stas det er for ham å løpe løs.

 

Nei, jeg mener ikke nødvendigvis pga størrelsen, selv om det jo sier seg selv at en yorkie, pomme eller en chi vil slite litt med å i det hele tatt skade et rådyr. Og strengt tatt gjelder jo båndtvangen for alle. Men jeg tenker at det er lov å bruke huet, med tanke på hva båndtvangen faktisk er for. Mange bruker langliner som alibi for å la bikkja vimse veggimellom i skauen, "den er jo i bånd", mens de selv klamper rundt i blåbærbusker og andre buskevekster. De er nok en langt større fare enn en liten chihuahua som ikke går ut i buskene med mindre jeg gjør det, og det gidder ikke jeg. Jeg kjenner hunden min, og vet av erfaring hva hun reagerer på og ikke, og fremfor alt hvordan hun oppfører seg på tur. Hun vil ikke miste meg av syne, så hun går aldri mange meter fra meg, og holder seg på grusveien gjennom skogen, som er den vi bruker desidert mest i båndtvangtiden. Det eneste som kan få henne til å hoppe en meter ut i grøfta er et ekorn i et tre, alt annet bryr hun seg lite om. Hun løp etter rådyr to ganger på tur mens hun var ung, uten om båndtvangtida, og skjønte tydeligvis at det ikke var noe poeng i, for hun har ikke prøvd siden, selv om hun har hatt mange anledninger, se under her angående egen hage.

Enda viktigere er det at jeg kjenner området rundt her, og vet hvor vi ikke skal gå. Og der går vi ikke verken i yngletid eller i snø. Jeg vet også hvilke tider på døgnet f.eks. elgen går der eller der, og unngår de plassene da. 

At rådyr ikke vil løpe en eneste meter pga hunder, er naivt å tro, samme hvor mye bånd de hundene har på seg. Rådyr vi møter løper lenge før bikkja vurderer det engang, pga meg. Vi har rådyrtråkk rett foran kjøkkenvinduet, som ligger rett ved døra vår, og de løper når vi går ut, med eller uten voffe, bånd eller ei. Da kan voffa løpe etter, til skogkanten, for hun mener de ikke får lov å være på hennes tomt, og da er rådyra uansett long gone. Dette skjer uansett tid på året. 

Jeg bryter loven når jeg lar henne gå løs på en grusvei som går gjennom skogen. Men jeg vil likevel si det er verre med folk som klipper på ei langline, og dermed tror de kan gjøre hva fankern de vil med både bikkje og seg selv, for de blåser egentlig i hvorfor det er båndtvang. Det gjør ikke jeg. Jeg tar hensyn, og har tenkt gjennom om de ulike problemstillingene. Så, så lenge jeg har en hund som ikke er noen fare for ville dyr (bortsett fra en og annen mus kattene drar hjem, som hun tror er leker) ut fra de forutsetningene jeg har beskrevet over, så er jeg så frekk. Med min nesten hund, så vil jeg nok høyst sannsynlig måtte ha den i bånd under båndtvangen, for jeg kan ikke ha så flaks to ganger på rad. Og det er helt greit, det var det jeg i grunn forventa med denne her også. 

Angående hvor langt et rådyr skal tåle å løpe, så ble det altså i den refererte tråden hevdet av flere at voffa mi, med sine 20 meters spurter til skogkanten her, ville sprenge rådyra. Og jeg mener at om de ikke tåler å løpe litt, uansett grunn, før de går i lufta, så er det noe alvorlig galt med rådyra her i landet, for det finnes flere rovdyr enn loppa mi ;) 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

 

Nei, jeg mener ikke nødvendigvis pga størrelsen, selv om det jo sier seg selv at en yorkie, pomme eller en chi vil slite litt med å i det hele tatt skade et rådyr. Og strengt tatt gjelder jo båndtvangen for alle. Men jeg tenker at det er lov å bruke huet, med tanke på hva båndtvangen faktisk er for. Mange bruker langliner som alibi for å la bikkja vimse veggimellom i skauen, "den er jo i bånd", mens de selv klamper rundt i blåbærbusker og andre buskevekster. De er nok en langt større fare enn en liten chihuahua som ikke går ut i buskene med mindre jeg gjør det, og det gidder ikke jeg. Jeg kjenner hunden min, og vet av erfaring hva hun reagerer på og ikke, og fremfor alt hvordan hun oppfører seg på tur. Hun vil ikke miste meg av syne, så hun går aldri mange meter fra meg, og holder seg på grusveien gjennom skogen, som er den vi bruker desidert mest i båndtvangtiden. Det eneste som kan få henne til å hoppe en meter ut i grøfta er et ekorn i et tre, alt annet bryr hun seg lite om. Hun løp etter rådyr to ganger på tur mens hun var ung, uten om båndtvangtida, og skjønte tydeligvis at det ikke var noe poeng i, for hun har ikke prøvd siden, selv om hun har hatt mange anledninger, se under her angående egen hage.

 

Angående hvor langt et rådyr skal tåle å løpe, så ble det altså i den refererte tråden hevdet av flere at voffa mi, med sine 20 meters spurter til skogkanten her, ville sprenge rådyra. Og jeg mener at om de ikke tåler å løpe litt, uansett grunn, før de går i lufta, så er det noe alvorlig galt med rådyra her i landet, for det finnes flere rovdyr enn loppa mi ;) 

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Nei, hund er ikke hund! Hadde det vært så 'enkelt' så hadde jeg skaffet meg SH for mange år siden! Det er STORE forskjeller både på rase og individnivå.

Derimot er de levende vesener og man kan aldri garantere oppførselen 100 % hos noe levende vesen. Det gjelder  i aller høyeste grad for mennesker også. Vi vet at menn kan voldta og vi vet også at menn med bakgrunn fra visse kulturer kan ha et uggent syn på kvinner. Vi vet også at kvinner kan få fødselsdepresjon etter fødsel og i noen tilfeller kan det få fatale følger for barnet.Bilførere dreper også hvert år.  Sånn for sikkerhets skyld, for å være på den sikre siden, bør ikke de nevnte grupper +++++ følges ekstra nøye med og overrvåkes? Det er jo liten tvil om at mange overgrep/drap kunne vært unngått på den måten. Likevel gjøres ikke det, selvfølgelig av flere grunner men også av den grunn at man kan ikke leve i ett samfunn med 100% garanti for at noe ikke skal skje..

Jeg kan med sånn rimelig sikkerhet si hvordan mine hunder reagerer på andre dyr, herunder også andre hunder. Derimot kan jeg ikke gi noen 100% garanti. Det er ikke fordi jeg er naiv eller innbiller meg at jeg er verdensmester men jeg kjenner hundene mine og har opplevd mange situasjoner som kunne ha gått galt men ikke har gjort det. Jeg kan altså ikke garantere at uhell aldri kommer til å skje på akkurat samme måte som ingen bilfører kan garantere at vedkommende aldri kommer til å kjøre ned noen, uansett hvor forsiktig vedkommende måtte være. 

Hvis man skal ha et samfunn /natur med 100% garanti mot uhell/'onde' handlinger, så må man totalforby hund og for ikke snakke om katter.. Mennesker må underlegges streng kontroll . Høres forlokkende ut, ikke sant? 

@Lene_S nevner noe i sitt innlegg som jeg etter mange år i skauen har lagt merke til; nemlig at svært mange fugler / dyr reagerer meget mer på menneskelig tilstedeværelse enn på hunder. Sånn erfaringsmessig, så er det jo absolutt gode grunner til det..

Det netyr at skal man ta slike 'ekstreme' hensyn som mange ser ut til å forvente, så bør menneskelig aktivitet i de samme områder sterkt begrenses. Jogging, turgåing , orienteringsløp ( her husker jeg avisreportasje om funn av stressede og halvt ihjelskremte rådyr btw etter orienteringsløp. I hekketiden er det faktisk stor fare for at man tråkker i reir laget av bakkerugende fugler. Det har jeg selv holdt på å gjort faktisk, det var hundene som gjorde meg oppmerksom på reiret og en rask titt avslørte at det var nyklekte unger der.. For å si det slik, så,var jeg veldig glad for at hundene oppdaget det først, jeg hadde ikke likt å høre pip for så å oppdage at jeg hadde tråkket ihjel fugleunger.. Disse ungene kom fra det uten skader, i alle fall fra oss. 

Båndtvang misbrukes mye faktisk, som tidligere nevnt, båndtvang var opprinnelig for å beskytte husdyr og vilt i yngletiden, ikke til bruk for hundehatere og regelryttere av ymse slag..

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, QUEST said:

Nei, hund er ikke hund! Hadde det vært så 'enkelt' så hadde jeg skaffet meg SH for mange år siden! Det er STORE forskjeller både på rase og individnivå.

 

Men Quest da, har du ikke skjønt at det bare handler om tillit og respekt? og litt dressur?? (ironialarm). Hører stadig om ganske ferske siberianeiere som hardnakket mener at de har så god kontroll på deres hund så de kan ha den løs. Jeg håper jo bare at det går bra. (det finnes individuelle forskjeller ja, meen). 

  • Like 1
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Men Quest da, har du ikke skjønt at det bare handler om tillit og respekt? og litt dressur?? (ironialarm). Hører stadig om ganske ferske siberianeiere som hardnakket mener at de har så god kontroll på deres hund så de kan ha den løs. Jeg håper jo bare at det går bra. (det finnes individuelle forskjeller ja, meen). 

Jojo..glemte det ja..:P For ikke snakke om at det er bare sosialisering som skal til på 'hundespiserraser', så blir de så greie atte.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Alle hunder er forskjellig, men de er dyr. Rovdyr, til og med. Jeg hører ikke hjemme i den gruppa som tror mine dyr er fløffdyr, jeg har ingen illusjoner om hva de er for noe. Dog har jeg manglet litt fantasi, men det er nå rettet opp. Jeg så ikke for meg at loppa mi skulle klare å ta ei høne, men det gjorde hun altså før jul. Naboens, sådan, og det var ****** kjipt. Jeg er dog overbevist om at noe må ha skjedd i forkant, at høne og voffe erta hverandre, og at høna muligens har gått til angrep, for voffa har aldri brydd seg om verken de hønene eller noen andre høner tidligere (de går frittgående høner nedi veien, også). Ikke har hun vært interessert i noen høner etter på, heller. Jeg så dog ikke hva som skjedde, jeg sto på andre siden av huset og prata med eieren av hønene. Forøvrig har Ayla fortsatt innskrenka rettigheter, selv om de to siste hønene til naboen nå er borte (en tatt av hønsehauk, den siste gitt bort til gård). Hun er alltid i bånd i hagen nå, også for at det skal være lettere å stoppe bjeffing på rådyra i hagen. Ayla er dog av typen som er mye greiere å ha med å gjøre borte enn hjemme, hun er lydigere og mindre eventyrlysten på tur enn hjemme i nabolaget. Hun kan kalles inn når hun begynner å løpe etter noe på tur, noe som kom godt med da hun plutselig krøp under et gjerde og befant seg på toglinja. Og hun stopper når jeg ber om det de få gangene hun løper etter et vilt dyr. Hjemme, derimot, not som much, og derfor er jeg strengere med båndbruk her enn på tur.

Ayla har tidligere drept to mus, men den ene var definitivt et uhell. Altså, hun mente ikke å drepe den, for da var den ikke morsom lenger. Jeg rakk ikke å stoppe henne, dette var hjemme i hagen, og den ene katta serverte henne den levende musa. Den andre var på tur, og jeg tror hun heller ikke da mente å drepe den, hun trodde det var en leke i gresset. Mus som sitter stille bryr hun seg ikke om. Ei heller andre dyr som ikke beveger seg. Jeg tråkka nesten på to fugleunger som lå midt i traktorveien over et jordet. Jeg stoppa for å undersøke om de var skadet, og loppa satte seg ned rett ved siden av uten å ense at de var der engang. Har også flere ganger fullstendig oversett stålormer, og en gang en huggorm. Fugler som letter er gøy å løpe etter, men hun får jo ikke tak i dem. Sitter de stille, så er hun rett og slett ikke interessert. Hun er nok litt påvirket av at hun har vokst med katter, sliter nok litt med Species Identity Disorder :P 

@QUEST Akkurat! Det viktigste må da være å plage viltet minst mulig, uansett måten det skjer på, ikke hvorvidt båndet faktisk er kneppa på. Jeg har i det minste tenkt igjennom alt sammen, observert både hund og vilt, og tar hensyn ut fra det jeg vet og ser. De færreste av de som klamper gjennom skauen gjør det, de knepper på båndet, eller lina, og tror at alt er kosher, det har jo bånd på, liksom. Ayla og jeg forstyrrer viltet langt mindre enn de fleste av disse folka. Selvfølgelig, det kan være vi forstyrrer noe vi ikke ser, og dermed aldri får vite, men det hadde vi gjort om hun hadde hatt flexi'n på seg, også. Og selvfølgelig kan jeg ikke 100% garantere noe, som høna over viste meg ettertrykkelig, men jeg føler jeg kjenner hennes reaksjonsmønster godt. Ergo, jeg mener jeg tar et ansvarlig valg, et som ikke påfører viltet noe mer stress eller fare enn om jeg hadde hatt loppa i bånd til enhver tid. Jeg er, som du også påpeker, et langt større stressmoment uansett, og det tar jeg også hensyn til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig! Når jeg snørekjører med hund og ser folk frem i løypa så forventer jeg IKKE å møte på et hjelpesløst rådyr midt i løypa... Jeg ser på meg selv som rimelig grei kontroll men å stoppe en hund i trekk på mikrosekunder? Nei, overmenneskelig er jeg ikke! Der handler ikke nødvendigvis om å ikke ha kontroll eller å ha for stor hund! Men at man ikke er en robot... Man kan ikke forutse alt og ha 100% kontroll hele tiden! Ingen forventer et rådyr i løypa når man ser folk...

Det er selvsagt kritikkverdig at hundeeier stakk av! Men med slik lynsjestemning det er rundt om så kan jeg jammen forstå det dersom eier ble stessa og redd for å miste hunden sin! 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Shlush said:

Helt ærlig! Når jeg snørekjører med hund og ser folk frem i løypa så forventer jeg IKKE å møte på et hjelpesløst rådyr midt i løypa... Jeg ser på meg selv som rimelig grei kontroll men å stoppe en hund i trekk på mikrosekunder? Nei, overmenneskelig er jeg ikke! Der handler ikke nødvendigvis om å ikke ha kontroll eller å ha for stor hund! Men at man ikke er en robot... Man kan ikke forutse alt og ha 100% kontroll hele tiden! Ingen forventer et rådyr i løypa når man ser folk...

Det er selvsagt kritikkverdig at hundeeier stakk av! Men med slik lynsjestemning det er rundt om så kan jeg jammen forstå det dersom eier ble stessa og redd for å miste hunden sin! 

her møter vi på både elg, rådyr og skogsfugl (ofte i dokk, eller hva det heter- under snøen). Men det eneste vi har plukka med oss i farta er noen mus. Jeg får brølt SLIPP og det gjør de jo, men da er stakkaren som regel allerede død- eller jeg må stoppe og sørge for at den blir avlivet.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...