Gå til innhold
Hundesonen.no

Her serveres hundekjøtt i OL byen


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Her serveres hundekjøtt i OL byen  (ps. ingen stygge bilder i teksten)

Veldig mange er ikke klar over denne industrien. Og om det nevnes blir det fokusert på det å spise kjøttet og at folk reagerer på det å spise hund. Men det mange ikke vet er jo de helt grusomme tortur metodene som blir brukt i denne industrien. Dette er så ille at jeg personlig ikke klarer å gå inn i det. Jeg vil jo gjerne informere flere, men jeg klarer ikke å finne frem info/stoff om dette uten å risikere grusomme bilder og skildringer. Dette er rett og slett for hard kost for meg.  Men alikevel, det er veldig synd at ikke flere er klar over dette. Jeg er sikker på at jo fler som vet jo større motgang vil denne industrien få. Jo mer omstridt det  blir, jo verre blir det.  Her kunne kanskje OL vært en arena til informasjon.

Som man ser i teksten er det jo heldigvis mer tabu for den yngre garde, og det er supert.  Kanskje det da vil bli mindre av det fremover.

Hva tenker du om temaet?

  • Like 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noe særlig verre å spise hund kontra gris? Men det som reageres på er dyrevelferd før slakt og hund er nok enklere å forholde seg til enn de mishandlede svinestrimlene og annet billig kjøtt folk mesker seg med på ferie. Jeg holder meg langt unna kjøtt i utlandet, inkludert Sverige hvis jeg får det til. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er grusomt.. ikke det at de spiser hund, men hvordan de blir behandlet. Hund som spiselig art ligger i en rar mellomfase i Korea.. det er mange som demonstrerer mot det på gatene i Seoul, og det er mange som vil forby det å spise hund. De går ikke under lovene som beskytter feks gris, ku og fjørfe, og det er derfor svjv ingen regulasjoner på hvordan de skal avlives.

De som er mot vil heller ikke at hund skal gå innunder den loven, og argumentet er at det vil legitimere det å spise hund. De vil helst at det skal forbys from the get go. Det sagt, så hadde det jo vært veldig bra om det faktisk hadde vært en lov som beskyttet dem mot brutal behandling.

Forskjellen på Korea kontra Kina, sånn jeg har oppfattet det, er at de ikke tror på at tortur gjør kjøttet bedre. Det er bare visse avlivningsmetoder som regnes som lettere enn andre..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

 

Forskjellen på Korea kontra Kina, sånn jeg har oppfattet det, er at de ikke tror på at tortur gjør kjøttet bedre. Det er bare visse avlivningsmetoder som regnes som lettere enn andre..

Og det er jo det vesentlige. Hvordan blir de faktisk behandlet og avlivet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i en annen diskusjon om akkurat samme temaet " Asiatiske tradisjoner mener at torturerte bikkjer er bra for libidoen, og det er derfor viktig at bikkja dør så inhumant som mulig." Hvorvidt det stemmer eller ikke, vet jeg ikke, men om det gjør det er det jo begredelig. Akkurat det å spise kjøttet hund, ser jeg ingen forskjell på som annet kjøtt. I Peru (tror jeg det er, Andesfjellene), spiser de jo marsvin "til hverdags". Det er også kjæledyr for oss. Behandlingen er det avgjørende her, og man har jo sett flust av forferdelige bilder av hvordan kjøtthunder og -katter behandles i visse asiatiske land. Dét burde ikke være greit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt så mye på det den siste tiden hvordan hundene blir behandlet nå i tiden før OL. De lever jo under helt grusomme forhold hele tiden, men ser for meg at det (om mulig) er enda verre nå. De er klar over at vestlige ikke er spesielt imponert over denne industrien, så de forsøker å skjule forholdene fra OL glansbildet. 

Hundekjøttindustrien i Asia er så grusom at jeg blir fysisk dårlig av å tenke på det. Millioner av hunder blir torturert på verst tenkelig måte hvert år. I Kina eksisterer det ingen dyrevelferdslov, så ingenting beskytter dyrene. Det verste er ikke det faktum at de spiser hundekjøtt, men måten hundene (og kattene) blir behandlet før de dør. Det er så sykt at jeg har ikke ord. Jeg sliter veldig med å håndtere mengden svinekjøtt som spises i Norge. Det kan vel knapt sammenliknes med tanke på hvordan hundene blir behandlet, men grisene (og de andre produksjonsdyrene) lever under temmelig tarvelige forhold her til lands også, de er intelligente og sosiale dyr. Jeg har sluttet helt å spise svin, men jeg kjenner på meg at jeg vil ikke ha ren samvittighet før jeg klarer å slutte og konsumere produkter fra dyr. Jeg spiser heller ikke kjøtt i utlandet, og kjøper aldri animalske produkter fra utlandet her til lands. Likevel har jeg dårlig samvittighet hver dag. Jeg synes det er vondt å tenke på hvordan produksjonsdyrene har det, og jeg klarer ikke å stå inne for noe av det. Melkekuene som blir tvangsinseminert og fratatt kalvene med én gang for å produsere kjøtt og melk til oss. Det er overgrep. Vi er så hjernevasket at det er greit å spise det vi spiser her, mens når de spiser de høyt elskede kjæledyrene våre freaker vi helt ut. I realiteten er det ikke noe bedre det vi gjør, kanskje bortsett fra at dyrene har det mikroskopisk bedre her til lands. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet veldig godt hvor elendig dyreholdet er i mange land, spesielt kjøttindustrien. Det er et stort tema, og det bunner jo i det samme uansett at dyr må behandlet på en etisk og god måte, men akkurat i denne tråden var fokuset på hund.  Og ja det vekker ekstra følelser i oss når det er snakk om dyr vi har som kjæledyr.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Og det er jo det vesentlige. Hvordan blir de faktisk behandlet og avlivet?

Nå har jeg ikke veldig stor kunnskap om det, men jeg har lest at det blir brukt en del strøm og kvelning...

Heldigvis, de koreanerne jeg har møtt og snakket med angående temaet er veldig negativ mtp hund som kjøtt. Det ligger mer i tradisjoner og overtro.

wikipedia skriver:

 A 2007 survey by the Korean Ministry of Agriculture showed that 59% of Koreans aged under 30 would not eat dog. Some 62% of the same age group said they regard dogs as pets, not food. Many young Koreans think those who eat dog are anachronists.

Det skjer en utvikling, og det er bra!

 

Jeg er glad jeg ikke trenger å forholde meg til dette, hverken i utlandet eller i Norge :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Nå har jeg ikke veldig stor kunnskap om det, men jeg har lest at det blir brukt en del strøm og kvelning...

Heldigvis, de koreanerne jeg har møtt og snakket med angående temaet er veldig negativ mtp hund som kjøtt. Det ligger mer i tradisjoner og overtro.

wikipedia skriver:

 A 2007 survey by the Korean Ministry of Agriculture showed that 59% of Koreans aged under 30 would not eat dog. Some 62% of the same age group said they regard dogs as pets, not food. Many young Koreans think those who eat dog are anachronists.

Det skjer en utvikling, og det er bra!

 

Jeg er glad jeg ikke trenger å forholde meg til dette, hverken i utlandet eller i Norge :) 

Strøm og kvelning er jo tross alt milevis fra levende flåing, koking og annen tortur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Strøm og kvelning er jo tross alt milevis fra levende flåing, koking og annen tortur...

Helt enig. Det er ikke i nærheten av godt nok, men det er noe. Igjen, jeg har ikke veldig mye kunnskap om det, utenom at jeg har lest lutt og snakket med vanlige, yngre koreanere om det, så det kan absolutt være verre ting som skjer enn det jeg har hørt.. Men jeg tror litt av forskjellen virkelig ligger i den troen til Kina om at kjøttet smaker bedre når dyret er torturert - det har jeg aldri hørt knyttet til Korea (heldigvis). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OL kunne vært en arena til informasjon, men det tror jeg er litt urealistisk. OL arrangeres i land med store utfordringer både på den ene og andre måten uten at det blir ett tema som det fokuseres veldig på. OL skal vise landet fra sin beste side og problemene blir dyttet under teppet de dagene det pågår. Når WDS arrangeres i Kina så sier det ganske mye om hvor mye engasjement det er for dyrevelferd i store organisasjoner. Det er en tragedie, og når ikke engang FCI bryr seg, så kan man ikke forvente at idrettsorganisasjoner skal bry seg. Jeg tror det er problematisk for de som spiser hundekjøtt å ta hylekoret på alvor når vi også spiser kjøtt. At det er måten dyrene blir behandlet på og avlivet på som er problemet kommer ikke tydelig nok frem. Det er en rekke organisasjoner som jobber for å avskaffe hundekjøttindustrien, men det virker ikke som det er snakk om å bedre kårene for dyrene. De vil ha slutt på det. For de som driver med det er det livsgrunnlaget deres, de har kanskje blitt oppfostret med det, og det er ikke bare å slutte for at alle andre synes så synd på hundene. Så selv om det beste hadde vært avskaffelse så burde det kanskje vært mer fokus på opplæring på bedre håndtering av dyrene og lovgivning. Det blir jo litt dobbeltmoralsk å komme fra vesten og spise den og den typen kjøtt fordi vi er opplært til at det er greit, og så skal vi belære de om at det er feil å spise det de spiser, fordi det ikke følger våre normer. Det er gjort mye godt arbeid for å hjelpe de som driver med dette over i andre yrker, men det er en holdningsendring som må gjøres og det virker som det er håp når en ser på statistikk rundt yngre folk og hundekjøtt. Det er jo årlige redningsaksjoner for å redde hunder under Yulin (selv om det resten av året er minst like ille), og ærlig talt så hadde det beste vært å bare ta med seg avlivningsvæske og avlivd så mange som mulig. Det er oppløftende å høre at de i Korea ikke har samme syn på at torturerte dyr smaker bedre, og at de kanskje blir avlivet på en mer human måte, men levevilkårene deres er nok ganske like. 

  • Like 5
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...