Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvilken rase.    Veeel, hvis jeg strekker gjeterhundbegrepet til å bety FCI gruppe 1 så svarer jeg tsjekkoslovakisk ulvehund. Fordi de er vakre og ligner på ulven. 

Murder, bloody murder!

Collie LH , enten sobel eller tricolour.    @Siri; jeg forstår godt at den franske karen med tsjekker ble sur.. Det er jo helt åpenbart at de som arrangerte denne testen hadde et alltfor sne

Posted Images

Skrevet
3 timer siden, tillien skrev:

Hvit gjeterhund, langhåret. Den er vel gjeterhund bare i navnet i dag tror jeg, men det får så være :) 

Hvit gjeterhund er en gjeter det. :) De går under gruppe 1 hund, gjeterhunder.

Skrevet
4 hours ago, Katharina said:

Hvit gjeterhund er en gjeter det. :) De går under gruppe 1 hund, gjeterhunder.

Jepp, absolutt! Jeg mente bare at det vel per i dag er rimelig få av dem som brukes til gjeting i dag - i likhet med opphavet Schæferen. Men det gjelder jo flere av gjeterrasene.

  • Like 1
Skrevet
Just now, tillien said:

Jepp, absolutt! Jeg mente bare at det vel per i dag er rimelig få av dem som brukes til gjeting i dag - i likhet med opphavet Schæferen. Men det gjelder jo flere av gjeterrasene.

Fylogenetiske nylige studier har vist at Schäferhund er nærmere beslektet med molossere (av vokterhundtypen) enn de fårehundene den vanligvis klassifiseres sammen med (jfr. FCIs gruppe 1).

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Fylogenetiske nylige studier har vist at Schäferhund er nærmere beslektet med molossere (av vokterhundtypen) enn de fårehundene den vanligvis klassifiseres sammen med (jfr. FCIs gruppe 1).

Hvilket vil forklare en hel del..:P

Skrevet
Just now, enna said:

Fylogenetiske nylige studier har vist at Schäferhund er nærmere beslektet med molossere (av vokterhundtypen) enn de fårehundene den vanligvis klassifiseres sammen med (jfr. FCIs gruppe 1).

Ja det stemmer og det forklarer kanskje hvorfor vi ikke tenker på den som en typisk gjeterhund i dag (som BC, kelpie, aussie osv). Den var kanskje mer tenkt til å forsvare mot rovdyr enn å holde en flokk samlet? Men gruppeinndelingen er jo basert på bruksområde (evt opprinnelig bruksområde) og ikke genetikk, så både den og hvit gjeterhund er vel gjetere enn så lenge.

Skrevet
1 hour ago, tillien said:

Ja det stemmer og det forklarer kanskje hvorfor vi ikke tenker på den som en typisk gjeterhund i dag (som BC, kelpie, aussie osv). Den var kanskje mer tenkt til å forsvare mot rovdyr enn å holde en flokk samlet? Men gruppeinndelingen er jo basert på bruksområde (evt opprinnelig bruksområde) og ikke genetikk, så både den og hvit gjeterhund er vel gjetere enn så lenge.

Schæfer har aldri vært brukt til gjeting. 
Så den FCI-inndelingen er ikke helt logisk okke som. 

Skrevet

 

12 minutter siden, enna skrev:

Schæfer har aldri vært brukt til gjeting. 
Så den FCI-inndelingen er ikke helt logisk okke som. 

Gruppa heter jo bruks-, hyrde- og gjeterhunder - så sånn sett hører de jo inn i den gruppen, men som du sier: de ble ikke avlet fram som gjeterhund i utgangspunktet :) 

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet

Dette vil sikkert komme som et sjokk på noen, men jeg ville så klart hatt beauceron. :P 

De har også en type gjeterstil som jeg oppfatter som lite stressende og ubehagelig for sauene/kveget. 

Guest lijenta
Skrevet

Tja siden jeg har en Schipperke så bør jeg jo si den men jeg liker godt BOrder Collien jeg begge har vært brukt til gjeting da. Men schipperken var det å gjete Gjess og fangerotter som var hovedoppgaven. 

Skrevet
18 minutes ago, enna said:

Schæfer har aldri vært brukt til gjeting. 

Hmmm ... Aldri? Schæfer betyr jo bokstavlig talt gjeter. Noe den engelske oversettelsen german shepherd også gjør. Og hvert eneste søk jeg gjør om schæferens historie bekrefter at det var utgangspunktet. Riktignok ikke en gjeter slik vi tenker BC, feks, men like fullt en hund som var tenkt å gjøre gjeteroppgaver så som å passe på flokken. Og ja, den fant raskt andre bruksområder.

Mulig det er noen nyanser i definisjoner som gjør seg gjeldende her.

 

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Hmmm ... Aldri? Schæfer betyr jo bokstavlig talt gjeter. Noe den engelske oversettelsen german shepherd også gjør. Og hvert eneste søk jeg gjør om schæferens historie bekrefter at det var utgangspunktet. Riktignok ikke en gjeter slik vi tenker BC, feks, men like fullt en hund som var tenkt å gjøre gjeteroppgaver så som å passe på flokken. Og ja, den fant raskt andre bruksområder.

Mulig det er noen nyanser i definisjoner som gjør seg gjeldende her.

Dette står om opprinnelsen (Wikipedia - jeg aner ikke om dette er 100% korrekt): 

Rasen oppsto etter kryssavl mellom det man trodde var ulike tyske fårehunder og collie, utført av rittmester Max Von Stephanitz på siste halvdel av 1800-tallet. Han ønsket å skape en dugelig brukshundrase, noe han må kunne sies å ha lykkes med. Moderne forskning med DNA har imidlertid vist at fårehunder ikke kan ha dominert avlsarbeidet Stephanitz utførte, for schäferhundens nærmeste slektninger er beviselig molossere (Heidi G. Parker m.fl.[2], 2004). Schäferhundens nærmeste slektninger er raser som newfoundlandshund og fransk bulldog. Også bullmastiff, rottweiler og flere andre molossere er forholdsvis nære slektninger, mens fårehundslinjene er svært beskjedne (trolig collie og/eller en belgisk fårehundvariant som tervueren og/eller malinois).

Skrevet
1 hour ago, enna said:

Schæfer har aldri vært brukt til gjeting. 
Så den FCI-inndelingen er ikke helt logisk okke som. 

Det er feil, det finnes faktisk egne gjeterlinjer (HGH-linjer) den dag i dag.

 

  • Like 1
Skrevet (endret)
6 minutes ago, Siri said:

Dette står om opprinnelsen (Wikipedia - jeg aner ikke om dette er 100% korrekt): 

Rasen oppsto etter kryssavl mellom det man trodde var ulike tyske fårehunder og collie, utført av rittmester Max Von Stephanitz på siste halvdel av 1800-tallet. Han ønsket å skape en dugelig brukshundrase, noe han må kunne sies å ha lykkes med. Moderne forskning med DNA har imidlertid vist at fårehunder ikke kan ha dominert avlsarbeidet Stephanitz utførte, for schäferhundens nærmeste slektninger er beviselig molossere (Heidi G. Parker m.fl.[2], 2004). Schäferhundens nærmeste slektninger er raser som newfoundlandshund og fransk bulldog. Også bullmastiff, rottweiler og flere andre molossere er forholdsvis nære slektninger, mens fårehundslinjene er svært beskjedne (trolig collie og/eller en belgisk fårehundvariant som tervueren og/eller malinois).

Ja her står det mest om opphavet og det er vi enige om. Det er evt bare opprinnelig tenkt bruksområde vi diskuterer litt rundt. Samtidig kuttet du første setningen i det avsnittet der: «Navnet schäferhund stammer fra det tyske ordet schäfer, som betyr sauegjeter.»

Men hvis vi ser på engelske wikipedia finner vi:

Quote

As part of the Herding Group, German Shepherds are working dogs developed originally for herding sheep.

...

German Shepherds are still used for herding and tending sheep grazing in meadows next to gardens and crop fields. They are expected to patrol the boundaries to keep sheep from trespassing and damaging the crops. In Germany and other places these skills are tested in utility dog trials also known as HGH (Herdengebrauchshund) herding utility dog trials

Men nå er vi vel litt i ferd med å kuppe tråden med små detaljer her. Poenget mitt var bare at genetikk ikke er utgangspunktet for klassifisering i gruppe (bruk eller opprinnelig tiltenkt bruk er) og at jeg betvilte utsagnet om at en hund med navn som bokstavlig talt betyr «gjeter» aldri har blitt brukt som gjeterhund. Vi er helt enige om at Schæferen ikke først og fremst er en praktiserende gjeterhund i dag (på langt nær!) og at den har et annet opphav enn dagens typiske gjeterhunder.

Endret av tillito
Skrevet

 

29 minutter siden, tillien skrev:

Ja her står det mest om opphavet og det er vi enige om. Det er evt bare opprinnelig tenkt bruksområde vi diskuterer litt rundt. Samtidig kuttet du første setningen i det avsnittet der: «Navnet schäferhund stammer fra det tyske ordet schäfer, som betyr sauegjeter.»

Men hvis vi ser på engelske wikipedia finner vi:

Men nå er vi vel litt i ferd med å kuppe tråden med små detaljer her. Poenget mitt var bare at genetikk ikke er utgangspunktet for klassifisering i gruppe (bruk eller opprinnelig tiltenkt bruk er) og at jeg betvilte utsagnet om at en hund med navn som bokstavlig talt betyr «gjeter» aldri har blitt brukt som gjeterhund. Vi er helt enige om at Schæferen ikke først og fremst er en praktiserende gjeterhund i dag (på langt nær!) og at den har et annet opphav enn dagens typiske gjeterhunder.

Mitt poeng var hva målet til rasens skaper var: "Han ønsket å skape en dugelig brukshundrase" ... 

Skrevet
Just now, Siri said:

Mitt poeng var hva målet til rasens skaper var: "Han ønsket å skape en dugelig brukshundrase" ... 

Ja, han ønsket det også, men det er ikke i motstrid til de poengene jeg kom med.

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Ja, han ønsket det også, men det er ikke i motstrid til de poengene jeg kom med.

Men det var fortsatt ikke DERFOR rasen ble skapt. 

Skrevet
Just now, Siri said:

Men det var fortsatt ikke DERFOR rasen ble skapt. 

Vel, hvis du baserer deg utelukkende på den lille setningen fra wikipedia Norge så kan det se slik ut. Men det synes jeg blir litt snevert. Hvis du leser andre steder (inkludert det lille jeg siterte fra engelsk wikipedia), så er ikke historien så enkel. Nå skal ikke jeg påstå at jeg har den fulle oversikten da kildene er litt uklare og ofte gjør et lite hopp fra der de snakker om gjeterhund og gjeteregenskaper til politi, militærhund og generell brukshund. Og ingen av oss vet vel helt hva hovedskaperen (Stephanitz) tenkte. Men denne siden fyller ut noen huller i historien. Uten at jeg kan gå god for alt. Det stemmer imidlertid godt overens med totalen jeg klarer å trekke ut fra andre kilder. Vil fremheve følgende avsnitt:

Quote

 

Throughout the late 19th century, von Stephanitz was breeding dogs, experimenting and learning. In 1899, von Stephanitz attended a dog show and it was there that he purchased Horand von Grafrath. It was at this time the Verein was established and Horand became the first entry in the newly founded stud book, becoming the first registered German Shepherd. 

It was Horand's shepherd qualities that impressed von Stephanitz the most. He was a medium sized dog with beautiful lines, he was active and had a zest for living. He was obedient, bold, protective and energetic. But most of all it was his mental soundness that was emphasized.

...

[Om raseklubbens og rasens utvikling utover 1900-tallet]:

One of the early crises that developed was a lessening need for a herding dog. The time came when railroads transported stock and when sheep raising declined. Again, it was Capt. Max von Stephanitz's keen sense which lead him to promote the German Shepherd as a police dog and this work has developed into a great source of service to mankind by this herding dog.

Altså, Stephanitz «rebranded» gjeterhunden til en mer allround hund (noe den alt hadde egenskapene til) da dens nytte som gjeterhund begynte å utspille sin rolle. Slik jeg leser det. Så får andre lese det som de vil.

Skrevet (endret)
14 timer siden, enna skrev:

Schæfer har aldri vært brukt til gjeting. 
Så den FCI-inndelingen er ikke helt logisk okke som. 

Det stemmer ikke helt. Schäfer er både en vakthund og gjeterhund. Den er avlet både til å gjete, samt å beskytte saueflokken. Schäfer betyr jo som kjent "gjeter" på tysk. 

Dette står på schäferhund klubbens hjemmeside:
"Schäferhunden oppstod i Tyskland mot slutten av 1800-tallet. Den stammer fra en rekke ulike hunder som ble benyttet som vakthunder for bolig og storfe av ulike slag. Gjennom avlsarbeid ble schäferhunden gradvis mer tilpasset å gjete sauer. Schäferhund fikk navnet av den logiske grunn at «schäfer» betyr «gjeter» på tysk."

Det er fremdeles schäfere i dag som innehar gjeteregenskaper og som brukes i gjeting av sauer, selv om den gjengse schäfer i dag ikke bør slippes i en saueflokk sånn uten videre. 

Red: Ehm...og sånn går det når man ikke leser alle svarene i tråden før man skriver selv :P 

Endret av Sprettballen
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...