Gå til innhold
Hundesonen.no

Sammenheng mellom rådyr og flått?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg bor i et område der rådyr er lite utbredt. Derimot er det mye elg.  Forsåvidt ikke så veldig mye flått her heller men det tipper jeg har sammenheng med klima, tildels lange og periodevis kalde vintre. 

Jeg har hørt flere si at de mener det er en sammenheng mellom rådyr og flått, altså jo mere rådyr, jo mer flått. Dette høres jo litt merkelig ut for meg, jeg ville tro at elg ville være like populære hos flåtten som rådyr? 

Kan det  være at det tilsynelatende er slik, siden rådyr vel trives bedre i 'mildere' strøk når man tenker temperatur/snømengde og det samme gjør vel flåtten. Slik at det ikke er rådyrene men  klimaet som er 'ansvarlig' for større mengde flått siden rådyr tilfeldigvis trives under samme forhold? 

Jeg har nevnt dette for noen i 'flåttland' og de mente at da rådyrstammen økte betraktelig, så ble det også en betraktelig økning av flått. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme erfaring. Vi gikk tidligere en del i en "hundeskog" og der er det lite villt fordi det går mye hunder der. Tror aldri jeg har truffet på rådyr akkurat der, uansett tid på døgnet vi har gått. Der har jeg sjeldent plukket flått av hundene. 

Så har vi vært på besøk hos mamma og gått i skogen der, der er det masse rådyr og vi har de så og si i hagen. De gangene jeg plukka flått av hundene i fjor, var når vi hadde gått der. 

En annen skog vi går i er det noe rådyr, har truffet på et par ganger helt tidlig morgen etc. men jeg tror ikke det går så mye  rådyr der pga. mye aktivitet av folk og hunder ellers gjennom dagen og lite skikkelig skog å gjemme seg i(friområde for hund samt lysløyper fulle av joggere og andre mosjonister). Der har jeg plukket krypende flått en og annen gang(fordelen med korthåra, lyse hunder gitt :P), men ikke i nærheten av så mye som når jeg er hjemme. 

Jeg tror definitivt mengde rådyr har noe å si på hvor mye flått det er i et område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok inne på rett tanke med at flått og rådyr trives mye i samme områder. Flåtten finnes jo hovedsaklig i kystnære områder, men kryper lenger og lenger inn i landet. Det er dermed også områder (på vestlandet) hvor det ikke finnes rådyr, men kryr av flått.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Ja dette henger sammen. Det er ikke noe noen bare tror men man vet endel om flått. Det er ikke noe mystisk over flått.

Flåtten er avhengig av vertsdyr for å formere seg. Ikke nødvendigvis rådyr. 

I tillegg til klima er miljøet den lever i flere faktorer for utbredelse.

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Flåtter

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart i startinnlegget :) For å klargjøre; Hvis vi tenker oss at vi har to omtrent identiske områder, begge med flåttvennlig klima. Område A har stor elgbestand men nesten ikke rådyr eller hjort. Område B har mye rådyr og hjort men lite elg. 

Hvis det er mer flått  i område B så må man jo undres over om ikke flåtten har en preferanse for rådyr/hjort som vertsdyr? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har jeg ikke lest alt men husker at ute i Langesudsfjorden så er det ei øy med mye rådyr og så mange flått at ingen mennesker ville være der. Det ble hogd ned kjærr og bringebær ris og øya ble en perle. Det er så mange år siden at en burde ha senvirkningene av det nå

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Nå har jeg ikke lest alt men husker at ute i Langesudsfjorden så er det ei øy med mye rådyr og så mange flått at ingen mennesker ville være der. Det ble hogd ned kjærr og bringebær ris og øya ble en perle. Det er så mange år siden at en burde ha senvirkningene av det nå

 

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Fra forvaltingsplanen Nytt avsnitt syv under kap. 4.8 Fauna på side 26: Samtidig ble bestandene av rådyr (Cervus elaphus) og grevling (Meles meles) på øya redusert gjennom avskyting og muligens helt fjernet fra øya. Rådyr er imidlertid observert og grevling kan være tilbake på Langøya. Andre observerte pattedyr på øya er mår, hare, mink og ekorn (jfr. innspill fra Bamble Jeger- og Fiskerlag datert 06.01.2011).

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument FMTE/Miljø og klima/Forvaltningsplaner/Langøya - Godkjenningsbrev.pdf

Så vi begge hadde rett og feil. Men husker ikke om hvordan ståa er nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart i startinnlegget :) For å klargjøre; Hvis vi tenker oss at vi har to omtrent identiske områder, begge med flåttvennlig klima. Område A har stor elgbestand men nesten ikke rådyr eller hjort. Område B har mye rådyr og hjort men lite elg. 

Hvis det er mer flått  i område B så må man jo undres over om ikke flåtten har en preferanse for rådyr/hjort som vertsdyr? 

Det er nok en litt usansynlig sammenligning, i og med at der et er mye flått, trives også rådyr og hjort. Dvs milde områder. Det man KAN sammenligne, er som nevnt steder med kun hjort og kun rådyr. Det er like mye flått, enten den har hjort eller rådyr som vert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt flere steder at flåtten har kommet med hjorten. Og det anser jeg som mulighet. En del av hjorten har jo trekt ifra Vestlandet og innover i landet, og det er ikke umulig at flåtten har hengt med innover da.. 

ellers så vet jeg at det blir mindre flått hvis man beiter ned blant annet busksjiktet i naturen. Så det er flere grunner til hvorfor det er positivt med bønder ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flått liker seg  i mildt og vått klima . Det er vel klima og terreng som i størst grad avgjør? Såvidt jeg vet bruker flåtten fugl , mus ,klovdyr og det meste som verter så hjort/elg eller rådyr spiller kanskje liten rolle? Det står hjortedyr de fleste steder - rådyr/hjort/elg. Ikke rådyr alene..?  Sørlandet i januarWP_20171228_17_42_50_Pro.jpg.5151b45924679c76c03edcef621a55eb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det er sammenheng, men det stemmer dårlig hjemme hos oss. Vi bor i Oslo ved markagrensa og har mye rådyr (og elg) i skogen og rundt husene, men flått har jeg sett ekstremt lite av..hverken på hundene eller menneskene. Nå får mine bravecto, så vet ikke om jeg derfor bare ikke ser de, men vil tro det ikke er grunnen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, yurij skrev:

Flått liker seg  i mildt og vått klima . Det er vel klima og terreng som i størst grad avgjør? Såvidt jeg vet bruker flåtten fugl , mus ,klovdyr og det meste som verter så hjort/elg eller rådyr spiller kanskje liten rolle? Det står hjortedyr de fleste steder - rådyr/hjort/elg. Ikke rådyr alene..?  Sørlandet i januarWP_20171228_17_42_50_Pro.jpg.5151b45924679c76c03edcef621a55eb.jpg

What..i januar..? Hm..greit nok at vinteren ikke er min favorittårstid men det er ikke ubetydelige fordeler med lang og snørik vinter heller da..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Krutsi said:

ellers så vet jeg at det blir mindre flått hvis man beiter ned blant annet busksjiktet i naturen. Så det er flere grunner til hvorfor det er positivt med bønder ;) 

Sau gresser sist jeg sjekka, de beiter ikke ned busksjiktet. Hvis du skal argumentere slik, må bønder drive med målrettet geitehold hvor geitene holdes i bestemte områder over en tid slik at de går gnagd ned buskaset, og deretter flyttes videre. (Altså det berømte "tilsynet" som man ikke ønsker å gjøre på frittgående sau, eller "gjeting" av geit). Ellers står det ene og alene på grunneiers eget handywork.

Inne i dalen til familien vår så vokser det mer og mer over med bregne og buskas, selv om både ku og sau går fritt i hele dalføret gjennom Q2-Q3. Det er tapet av geitehold som fører til at dalen vår gror igjen (iallefall det onkel argumenterer med), og på tross av mer og mer sau så er det mer og mer buskedritt i bjørkeskogen. Jeg tipper det også har med endring i klima, samt tap av hare og rev i økosystemet.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

Quote

Naturvernforbundet registrerer at sauenæringen ofte argumenterer for at deres drift er viktig for å sikre kulturlandskapet og biologisk mangfold. Dette er en påstand med svært store modifikasjoner. Det er ikke rovdyr som truer kulturlandskapets arter eller naturtyper. Nedgangen av artsrike kulturlandskaper er størst i lavereliggende strøk i sørøst-Norge og på Vestlandet. Der finnes det nesten ingen rovdyr. Den store trusselen mot kulturlandskapet og artsmangfoldet der, skyldes et monokulturdyrkende jordbruk, framskapt av de siste tiåras landsbrukspolitikk, der gamle metoder for høsting og beiting er forlatt.

I tillegg har kraftig økning i bruk av kunstgjødsel ført til at mange arter har fått problemer, mens noen få har overtatt, slik som hundekjeks. I tillegg er mange verdifulle kulturlandskapstyper sterkt redusert pga nedbygging. Nedbyggingen skyldes ofte bevisst (-løs) kommunal arealpolitikk, der omdisponering av jordbruksarealtil vei og utbygging prioriteres framfor et miljøvennlig jordbruk. Eksempler på biotoper som er trua pga av denne utviklingen er slåtteenger, slåttemyrer, hagemarkskoger, dammer, åkerholmer, småbekker, kantskog og sumpmark. Ingen av disse er trua fordi vi har noen få rovdyr i Norge.

Kulturlandskapet trues fordi miljøhensyn ikke er ivaretatt ved nedbygging eller når landbruket effektiviseres. Bondelagets myte om konflikt mellom hensyn til kulturlandskap og rovdyr er feilaktig og oppkonstruert. Denne avlives herved!

----

Storfe, geiter, sau og hest beiter ulikt. Geit tar mye lauv og holder busk- og trevegetasjon nede. Hester beiter harde og stive planter. Storfe beiter gras, men tar også urter, lyng og lauv. Sauen eter gras og urter selektivt, og kan nesten utrydde plantearter de liker spesielt godt, for eksempel noen orkidearter. Det anbefales ikke å benytte sau til beiteskjøtsel av artsrike slåtteenger. Gamle saueraser eter mer lauv og lyng, mer likt geiter, og bidrar mot gjengroing. Skal sauen være en landskapspleier må saueflokken gå samla mens mennesket fjerner oppslag av lauvtre og einer. Drives sauedrift på denne måten vil heller ikke rovdyr være noe stort problem, normalt sett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er merkelig om det er en sammenheng, altså rådyr>elg for flåtten. Men interessant likevel.

Selv ferdes jeg blant både elg og rådyr og vasser i flått. Det verste er vel tur på heia i dette lange gresset som gror vilt. I sommer plukket jeg 20 flått av hodet på bjørnen før vi gikk inn...

Edit: Har sett bilder av "dalen" vår for 100 år siden og dalsidene er jo helt forandret. Det var beitende dyr der som holdt vegetasjonen nede og sikkert en del mindre flått også.

Endret av Smartingen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Sau gresser sist jeg sjekka, de beiter ikke ned busksjiktet. Hvis du skal argumentere slik, må bønder drive med målrettet geitehold hvor geitene holdes i bestemte områder over en tid slik at de går gnagd ned buskaset, og deretter flyttes videre. (Altså det berømte "tilsynet" som man ikke ønsker å gjøre på frittgående sau, eller "gjeting" av geit). Ellers står det ene og alene på grunneiers eget handywork.

Inne i dalen til familien vår så vokser det mer og mer over med bregne og buskas, selv om både ku og sau går fritt i hele dalføret gjennom Q2-Q3. Det er tapet av geitehold som fører til at dalen vår gror igjen (iallefall det onkel argumenterer med), og på tross av mer og mer sau så er det mer og mer buskedritt i bjørkeskogen. Jeg tipper det også har med endring i klima, samt tap av hare og rev i økosystemet.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

 

Jeg har vel ikke nevnt noe om sau? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, QUEST skrev:

What..i januar..? Hm..greit nok at vinteren ikke er min favorittårstid men det er ikke ubetydelige fordeler med lang og snørik vinter heller da..:P

De dør ikke før det er ned mot -25 mener jeg å ha lest.. Det er så mye flått her at sort hund er uaktuelt. Mindre helt ytterst mot havet men man skal ikke mange 100m innenfor strandsonen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye snø er vel heller hjelpsom enn barfrost? Snøen isolerer, så lenge flåtten da har gjemt seg i dødt gress feks, og får en del snø over seg, så er det faktisk ca 4 varmegrader eller noe under snøen.. minnes jeg ifra skolen.. mulig det er en viss snømengde som må til da..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har både elg (mye), hjort (noe), rein(tam på ene siden og vill på andre siden av fjellet :lol: ) og rådyr (økende) men ingen flått :D:D:D Overlever nok ikke vintern her, håper jeg. For vil ikke ha den. Var på sørlandet for et par år siden og plukket konstant flått av bikkjene *grøss* 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det et typisk grenseområde for hvor langt inn i landet flåtten trives. Den finnes, men forsvinnende lite. På 15 år tror jeg det har vært 1 flått på en hund her.

Derimot er det mye rådyr, svært lite hjort, og etter ulvens innmarsj; uhyre lite elg...

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Pringlen said:

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Du bytter "garantert ingen sykdom" mot potensielt borrelia, hjernehinnebetennelse og babesiose? :fear:

1 hour ago, Krutsi said:

Jeg har vel ikke nevnt noe om sau? 

Så du "mente" geit? Når du skreiv "positivt med bønder" så snakket du egentlig om 2,2% av norske husdyr (egentlig enda mindre om vi inkluderer verpehøns og slaktekylling, nemlig 0,05%)?

1523329 totalt av melkekyr, ammeku, sau, avlssvin (vet ikke hvorfor ikke kjøttfe står der?)

34507 melkegeiter

=melkegeit utgjør 2,2% av norsk husdyrhold hos bonde i prosent pr. 2017

(https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar )

Beklager at det ikke var åpenbart at det ikke var sau (74% av totalsummen av dyr hos norske bonder) du snakket om. 2,2% er normalt sett ikke en stor nok prosentandel til å kalle det "positivt" med noe som helst, men ok :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Pringlen skrev:

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Jeg har bare hørt om de ekle krypene der, men har heldigvis aldri møtt noen! Flått synes jeg helt ærlig ikke er så plagsomt. Jeg har ikke behandla hundene mot flått på 7-8 år nå. Når jeg plukker type 5 stk. per sesong og ikke kan huske sist jeg tok flått på meg selv så er det igrunnen ganske greit. Vet ikke om det har noe med fôringa til dyra og at jeg elsker hvitløk som gjør at jeg går såpass klar. Med mindre vi går i områder som vasser i flått, men det gjør vi ikke så ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Du bytter "garantert ingen sykdom" mot potensielt borrelia, hjernehinnebetennelse og babesiose? :fear:

Så du "mente" geit? Når du skreiv "positivt med bønder" så snakket du egentlig om 2,2% av norske husdyr (egentlig enda mindre om vi inkluderer verpehøns og slaktekylling, nemlig 0,05%)?

1523329 totalt av melkekyr, ammeku, sau, avlssvin (vet ikke hvorfor ikke kjøttfe står der?)

34507 melkegeiter

=melkegeit utgjør 2,2% av norsk husdyrhold hos bonde i prosent pr. 2017

(https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar )

Beklager at det ikke var åpenbart at det ikke var sau (74% av totalsummen av dyr hos norske bonder) du snakket om. 2,2% er normalt sett ikke en stor nok prosentandel til å kalle det "positivt" med noe som helst, men ok :) 

Jeg orker egentlig ikke diskutere med deg, og dette har ingenting med tråden å gjøre. Så jef skal gi deg et svar, så er jeg ferdig;

Du vet en del bønder driver med landskapspleie uten dyr også? Og når de gjør det, så blir området bedre for beiting i ettertid? Og dermed blir ikke busksjiktet like fremtreden eller vokser like tett igjen.. Så igjen; landbruket og bøndene gjør ganske mye mer for landskapet enn bare å slippe ut feks sauer.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har bare hørt om de ekle krypene der, men har heldigvis aldri møtt noen! Flått synes jeg helt ærlig ikke er så plagsomt. Jeg har ikke behandla hundene mot flått på 7-8 år nå. Når jeg plukker type 5 stk. per sesong og ikke kan huske sist jeg tok flått på meg selv så er det igrunnen ganske greit. Vet ikke om det har noe med fôringa til dyra og at jeg elsker hvitløk som gjør at jeg går såpass klar. Med mindre vi går i områder som vasser i flått, men det gjør vi ikke så ofte. 

De er skrekkelige! Kommer i svermer, bomarderer deg, og kravler inn under hår og klær før de biter :o

Nei, flått kan unngås. Ikke liker de folk og dyr som spiser hvitløk heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

De er skrekkelige! Kommer i svermer, bomarderer deg, og kravler inn under hår og klær før de biter :o

Nei, flått kan unngås. Ikke liker de folk og dyr som spiser hvitløk heller :)

*Frysninger* Jeg hadde sikkert ikke gått i skogen når det var hjortefluesesong. Æsj! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...